Henning Eriksen
Notater om arkeologiske funn i Vinger, Brandval og Austmarka, gjort av Henning Eriksen 1991 og 1996.
Noen av opplysningene baserer seg også på en rapport om kulturminner og fornminner i Kongsvinger kommune, laget av Grete Tønnessen i 1991.
VINGER
Øyset gnr 42
Fagmessig befaring har vist at det kan være både gravrøyser og rydningsrøyser i området. Det dreier seg om lave røyser som delvis går over i hverandre.
Opset
I Maurveien (oppr under Opset) er det funnet en jernkniv av en type som ble brukt i oldtiden og i middelalderen. Den ble funnet i en avlang jordhaug, som ellers ikke er undersøkt.
Nord-Tråstad
Stedet der en vikingtidsgrav ble funnet like før siste krig, er påvist og merket av på kart. I det samme området, ca 500 meter lenger øst på grensen mot Glåmstad, ligger en ganske stor, rund haug. Etter fagfolks mening kan det være en gravhaug. Haugen er fredet.
Lier gård
På tunet i hovedbølet ligger en stor haug, som kan være en gravhaug fra vikingtiden. På den andre siden av stabburet ligger bunnlaget av en annen haug av samme type. Like foran våningshuset i annekset ligger en tredje haug. Den er noe rørt. I skogkanten vest for hovedbølet kan det være rester etter en jernvinne.
Føsker
På den tidligere gården Føskers grunn ligger ei ganske stor steinrøys inne i skogen. Den er ikke undersøkt.
Sæter
Nord for tunet på Sæter ligger en del hauger inne i skogen. De kan være rester etter dyregraver og/eller kullmiler.
Ovraberget ved Vingersjøen
Her er det 3-4 røyser, hvorav to er ganske store. Røysene er fagmessig undersøkt uten at det ble gjort daterbare funn. De kan skrive seg fra bronsealder eller eldre jernalder.
Kabberudstranda
På en strekning på ca 200 meter nedenfor røysene er det gjort en rekke funn: økser, skrapere, pilespisser etc. De viktigste funnene er tre steinøkser, to tilhører Nøstvedtkulturen og en er fra bronsealderen.
Holt – Klonteig
På gården her ble det i 1870-årene avdekket en vikingtidsgrav under graving til et uthus. Det var en mannsgrav av samme type som kvinnegraven på Tråstad og mannsgraven på Gaustad i Eidskog. Gravkammeret bestod av svære steinheller. To slike heller finnes ennå på Klonteig (i 1996), og det er mulig at de kan skrive seg fra graven. Den største hellen er 110.9 cm og den andre 90.9 cm.
Eyvind Lillevold skriver i Vinger bygdebok:
Lorentzo Rynning innrettet seg standsmessig på Holt, slik han hadde for skikk. Den store hovedbygningen på en nyanlagt terrasse og parken som skrånet ned mot gåsedammen han skapte i en oppdemming av Holtbekken – der heller ikke det romantiske bruanlegget manglet, var noe som alle måtte legge merke til.
Under byggearbeidene og arronderingene i forbindelse med dem, raserte Rynning noe som kunne vært en grav fra vikingtiden. Etter en senere beskrivelse var selve graven lagt opp av stokklag og dekket med en steinhelle. På en bunn av furuklovninger var lagt flere lag av never. I lokalitetene omkring er det senere kommet for dagen et bryne og en pilspiss, som meget godt kan skrive seg fra en grav.
Hov
På Hov like nord for veikrysset til Masterudveien lå den gamle Hov kirke, som ble revet ca 1700.
BRANDVAL
Viker nordre
I en havnehage vest for gården ligger det minst tre lave gravhauger. Nord og sør for disse ligger en jordblandet røys og en kantkjede som kan være rester etter gravhauger. Det er også flere steinsamlinger på stedet som kan være gravminner. Gravfeltet er fagmessig registrert. Oldsaksamlingen sier i en kommentar: «Dette er ett av de fineste gravfeltene i Kongsvinger kommune».
Mjølnerud
Under pløying ble det våren 1996 på gården Mjølnerud på Hofoss funnet en pilespiss av jern. Den var meget godt bevart. Pilespisser kan være vanskelig å datere, derfor ble det sendt en nøyaktig beskrivelse med tegning og fotografi til Universitetets oldsaksamling. Det viser seg at dette er en pilespiss til et armbrøst, en tverrbue. En nesten identisk pilespiss er funnet i Hemsedal. Datering: Ca 1300.
Mjølnerud ved Skasåa
På den andre siden av Mjølnerud ved Skasåa finnes en svær haug av steinblandet jord. Den er ca 15 m i diameter og ca 5 meter høy. Det er et stort krater på toppen. Det er et merkelig sted å legge en gravhaug, men haugen kan vanskelig skyldes geologiske fenomener. Problemet er uløst.
Hofoss gnr 141
På eiendommen er det funnet spinnehjul av kleber og en oval bronsespenne (tapt). Funnene stammer sannsynligvis fra en vikingtids kvinnegrav. Rett nedenfor huset kan det være en grav ved en stor, jordfast stein. På jordet nedenfor veien er det funnet en masse keramikkskår og flintgjenstander. Dessuten stammer en skafthulløks fra det samme jordet. Det meste er dessverre kommet bort.
Bergersetra ved Bureien
Ca 200 meter nord for sjøen ligger minst fem avlange røyser, overgrodd med mose. De ligger på en rekke. De er mellom fem og ti meter lange og ca 70 cm på det høyeste. Det kan være flere røyser der.
Brattfosshavna
I skogen her ligger en del avlange, grasgrodde hauger, ca 20-30 cm høye og ca tre meter lange. På bunnen av noen av dem er det funnet kullrester, never og aske. Det er dyrket mark på alle sider.
Tørmoen
I utkanten av dyrket mark ut mot Skasåa ligger en rund krets av jord, ca tre meter i diameter og 20 cm høy. Det fortelles at inntil for ca ett hundre år siden gikk en gammel kvinne fra en av nabogårdene dit og plantet blomster i ringen. Kanskje en slags rituell handling eller til minne om en spesiell begivenhet?
Kirkhus
Kirkhus ligger i Brandval på vestsiden av Glomma. Her sto Fyrilunder kirke. Fyrilunder kirke er første gang nevnt i biskop Eysteins jordebok i 1394 og var dermed en del eldre enn det. Ble avløst av ny kirke i 1651 og fikk stå og forfalle. Mulige gravrester der kirken sto.
Berger vestre
Her lå den gamle Berger kirke.
Lemberget
I sørlia i Lemberget, nordøst i Brandval, finnes det flere gravde groper som sannsynligvis er dyregraver.
AUSTMARKA
Tomteberget, Nygårdskogen gnr 67/2
Ca 300 meter fra skogsbilveien fra Vollenga til Bendikstorpet legger ei pen røys i et skogsområde med istidsblokker, bevokst med tørr morenemark. Den ligger ved en gammel sti med elgtråkk. Den består av halvstore stein dekket med mose. Oval i form. Noe utkastet i midten med noen sideheller. Det er et meget fint fornminne. Det er trolig en jegers grav fra slutten eldre jernalder. Røysa er fagmessig registrert.
Bolneset
Ved Øyersjøen ligger flere røyser: Røys på sørsiden av Bolnesberget: Røysa ligger oppe i skogen, ca 15 minutters gange på en traktorvei. Den ligger nordvest – sydøst og er ca 4.5 meter lang og ca 3.5 meter bred, ca 1 meter på det høyeste punktet.
Røys på Bolneset nordre: Røysa ligger ca 300 meter nord for gården. Den ligger i skogsmark. Den er tilnærmet rund med diameter ca 4.5 meter og ca 1 meter på det høyeste. Noen har laget et hull i den.
To røyser sør for Bolneset nordre: To røyser ligger ca 50 meter sør for gården. De ligger ved nordkanten av dyrket mark. Det er vanlige rydningsrøyser i sør og øst. Terrenget stiger opp mot røysene. Røysene består av mindre stein med større stein ved foten. De er bygd på samme måte. De er ganske bratte og meget velbygde.
Svendsmoen, gnr 67/2
Det finnes tre-fire gravhauger i Austmarka sentrum. Alle haugene er av jord. Det er fjernet noe masse fra den største haugen. Fagfolk mener at haugene er fra vikingtiden.
Åsmoen
Åsmoen er en flat sandslette med nedlagte bruk. Det finnes en stor haug i området og noen hustufter. Haugen er temmelig stor, men nokså flat. Rundt hele haugen går en lav mur av mellomstor stein. Den øverste delen er av jord. Haugen er pen og velformet. Den ligger i et veikryss hvor gamle veifar møtes. Lokalt kalles haugen for ”festningen”. Det er vanskelig å tenke seg en bygdeborg på denne sletta. Det andre alternativet er at den skriver seg fra svenskekrigene. Veien til Sverige er kort. Problemet er uløst.
Rønning
Ved Rønning, ca 200 meter nord for Utgardsjøen, ligger en liten, lav røys. Den har et kvadratisk kammer av reiste heller. Av folk på stedet ble vi fortalt at det er funnet gull i røysa. En eldre kvinne skulle fremdeles ha en ring laget av dette gullet. Det ble også nevnt noe om en svart flekk i røysa. Hvis dette er riktig, kan det dreie seg om en branngrav fra folkevandringstiden.
