Bjørn Holtbråten
Det gikk ikke mange år etter historielagets oppstart til laget begynte å tenke ut hva de skulle bruke som emblem/logo. Valget falt på en bronsespenne som ble funnet i en gammel grav på Tråstad. Det er også denne bronsespennen som er avbildet på omslaget av bygdebøkene for Vinger. Emblemet preger våre konvolutter og brev, og det ble også laget bronsenåler for salg til medlemmene, samt noen sølvnåler. Emblemet skal gi oss tanker til vår fortid og hvor viktig det er å ta vare på denne for fremtiden.
Ovennevnte bronsespenne ble funnet på Tråstad en septemberdag 1939. Krigsskolen drev med øvelse, og mens de grov ut en skyttergrav, kom de over en mengde oldsaker. Funnstedet ble nøyaktig nedtegnet på kart og overlevert sammen med oldsakene til universitetets oldsaksamling. Funnet inneholdt disse oldsakene:
- To ovale spenner av bronse
- Likearmet spenne av bronse
- Fragmentarisk vevskje av jern
- Fragmentarisk sigd av jern
- Ubestemmelig jernfragment
- Håndleddring av bronse
- 3 perler, to av glass, en av leire
- En del tøyrester
- Tre fragmentariske spiker av jern
- Stykke av foring til en blester
- Beinstumper
- Trekullstykker
Universitetets oldsaksamling mente den gang at oldsakene tilhørte en kvinnegrav fra begynnelsen av 900-årene (vikingtid), og at de ovale spennene var av forholdsvis sjelden form. Funnet fikk registreringsnummer C-26936, og det er ikke foretatt noen etterundersøkelse. Sannsynligheten taler for at funnstedet fortsatt inneholder forhistoriske gjenstander eller anlegg. Området er derfor fredet slik at dette ikke blir berørt eller ødelagt av ukyndige.
Ovale spenner var vanlig tilbehør til drakten for kvinner i vikingtiden. Spennene ble brukt til å
feste sammen (se tegning) skulderstroppene på en selekjole som lå over en underliggende serk. I graver er det ikke vanlig å finne dette. Gravene kan være uten spenner, en spenne eller flere. Graven på Tråstad innholder tre spenner og mye annet. Selv om ikke funnstedet er blitt etterundersøkt, kan det godt være at det ligger mer på funnplassen. I slike graver finner man som regel bronsenøkler også, noe som tyder på at konen på gården har overtatt myndigheten over eiendommen. Dette kunne skje enten fordi mannen var bortreist eller at hun var blitt enke. At hun ble æret med en slik begravelse som denne på Tråstad, kan godt tyde på at hun bestyrte gården.
NÅR BLE HUN BEGRAVD?
Å datere en slik grav innenfor en tidsramme på 50 år er umulig, men innenfor ± 50 år skal være ganske rimelig. Datering kan gjøres på forskjellige måter, blant annet C14 måling og sammenligning av stilarter. C14 måling er rett og slett en måling av radioaktiv stråling fra kullstoff. I Tråstadgraven er det ikke gjort en slik datering, men dateringen er gjort på grunnlag av stilarten på spennene. Å sammenligne stilarter er å sammenligne med andre funn av oldsaker som har lignende stilarter. Dette er i seg selv ikke nok til å kunne datere funnet, men tidligere funn er i tillegg C14 datert, og derfor kan disse sammenlignes.
Når det gjelder denne graven, har jeg allerede nevnt at vi er innenfor tidsepoken vikingtid. 
Vikingtiden er jernalderens siste periode, og regnes fra ca. år 790 – 1066. Dette tilsier et stort spenn i dateringen av vår grav. Men ser vi på den ovale spennen er denne rikt dekorert. Motivet her det som kalles gripedyrornamentikk (se tegning). Slike ornamenter finner vi igjen som treskurd på forskjellige deler fra blant annet Oseberg-funnet. Vikingskipet og flere av oldsakene her er rikt utskåret med gripedyr. Man mener at dette skipet ble brukt i slutten av 700-årene og kanskje i begynnelsen av 800-årene. Ser man på den likearmete spennen, har denne også gripedyronamentikk, men i en litt annen form. Denne formen kalles Borrestilen, og man mener denne oppsto på midten av 800-tallet. Ut ifra disse stilartenes datering kan vi vel tro at kvinnen på Tråstad ble begravd ca. år 870± 50.
TRÅSTADGRAVEN UNIK I NORSK SAMMENHENG
I oversiktslisten over Tråstad-funnet er det nevnt tøyrester. Disse tøyrestene ble funnet under de ovale spennene. Tøyrester er kanskje ikke så unikt i seg selv, ettersom spennene ble brukt til å feste tøy/kjolestoff sammen omkring kroppen. Men denne typen var av en slik fin kvalitet at man mener et slikt tett vevmønster ikke kan være av norsk opprinnelse. Mønstret kalles diamantkypert og ses på tegning nedenfor.
Tråstadgravens tøyrester er sammenlignet med tilsvarende tøyrester fra andre gravfunn. Disse gravfunnene strekker seg fra Hamarøy i Nordland, langs kyststrøkene og tilgrensede distrikter sørover helt til Vestfold. De største konsentrasjonene av funn er på vestlandet og på vikingtidens handelsplass Kaupang i Vestfold. Det er også funnet tilsvarende tøyrester i før nevnte skipshaugen ved Oseberg. Det som gjør Tråstadgraven unik i denne sammenhengen, er at alle gravfunnene er gjort i kyststrøkene, mens Tråstadfunnet er det eneste fra innlandet med tøyrester av denne kvalitet. Når det ikke finner tilsvarende i gravfunn andre steder i innlandet, kan dette tyde på en annen gravskikk som ikke etterlater tekstiler i gravene, men her er det en del usikkerhetsmomenter ute og går.
HVOR FIKK HUN TØYET FRA?
Som jeg nevnte, er trolig dette tøyet importert vare. Spørsmålet blir da hvordan tøyet har havnet på Tråstad. Importerte varer ble som regel solgt på handelsplasser. Kaupanger i Tjølling, som er vår nærmeste kjente handelsplass, er det gjort noe over fire funn. En slik konsentrasjon av gravfunn kan indikere hvor denne typen handelsvare ble tatt inn i landet. Det finnes en annen mulighet, men da må vi over til Sverige. Svenskehandelen var sikkert betydelig også den gang som i dag. Her er det gjort mange funn, både langs kysten og i innlandet. Sverige hadde også sin handelsby, Birka, en øy som ligger i Mälaren sør for Stockholm. Her er det gjort over 40 gravfunn med tilsvarende tekstiler. Disse funnene er både av menn og kvinner. Så mange funn konsentrert på ett sted har også gitt denne tekstiltypen navnet Birka-typen. Forskerne mener derfor at importen til de nordiske land har vært her og ikke ved Kaupanger. For å kunne forklare hvordan tøyet fant veien til Tråstad og til kyststrøkene på Vestlandet viser forskerne til at de største konsentrasjonene av tekstilene er å finne ved enden av fjellovergangene, med forbindelse til Gudbrandsdalen. Da tenker man seg at tekstilene er fraktet fra Birka, gjennom Mellom-Sverige og over den norske grensen omtrent der jernbanen går ved Magnor, videre over Tråstadsundet og nordover til Mjøsa. Her er varene fraktet med båt over Mjøsa, opp gjennom Gudbrandsdalen og gjennom de forskjellige dalførene som forbinder Gudbrandsdalen med kysten på Vestlandet.
HANDELSPLASSER I VÅR NÆRHET
Ordet kaupanger betyr kjøpested eller markedsplass i forbindelse med vann (anger kommer av det gammelnorske ordet for fjord eller vik). Det finnes ikke noe nedskrevet om markedsplasser i vår nærhet, men vi har noen stedsnavn som muligens forteller oss hvor disse har vært. Den nærmeste ligger i Nes på Romerike hvor gården heter Bjørkomp, opprinnelig Birkikaupangr. Gården ligger på vestsiden av Vorma, mellom Vormsund og Eidsvoll. Den neste lå på Hamar. Navnet Hamarkaupangr er innpreget på en mynt fra 1066. Den siste er Koppang i Østerdalen. Kaupangen skal ha ligget på ei øy i Glomma.
At handelsplassene lå ved vann var nok ingen tilfeldighet. Elvene i disse tilfellene ble trolig brukt som kommunikasjonsårer sommer som vinter. Her ligger Tråstadgården strategisk plassert, hvor man kom fra Østerdalen med jern (utvunnet av myrmalm) og fra Romerike med kleberkar. De var innom Tråstad før de dro videre mot Sverige. Det kom trolig handelsmenn fra Sverige også for å selge eller bytte sine varer på disse handelsplassene.
LITTERATUR:
Ingstad, Anne Stine. 1979. «Frisisk klede»? En diskusjon omkring noen fine tekstiler fra yngre jernalder. Fra Viking 1979. Oslo
Fleischer, Jens (Red.). 1985. Arkæologi Leksikon. København.
Thunmark-Nylén, Lena (Red.). 1981. Vikingtidens ABC. Borås.
Ingstad, Anne Stine. 1992. Tekstilene i Osebergskipet. Fra Oseberg-dronningens grav. Oslo.
Oldsaksamlingen-arkeologisk tilvekstkatalog. 2000. Funn fra vikingtiden fra Nordre Tråstad. Internett.
Bryhn. L. G. 1939. Brev til Universitetets Oldsaksamling angående funn på Nordre Tråstad i Vinger. Oslo.
Universitetets Oldsaksamling. 1939. Brev til L. G. Bryhn med takk for opplysninger og tilsendt funn. Oslo
Solberg, Bergljot. 2000. Jernalderen i Norge. Cappelen Akademiske Forlag. Oslo.
Sørensen, Steinar. 1975.Om Kaupanger i innlandet. Nicolay-arkeologisk tidsskrift
