Per Erik Rastad

Utdrag av intervju med Sverre Østbøll

Vinger hotell – der var det saker – var den ”Røde mølle” før krigen, restaurant i bånn og festsal i midten – det var kanskje noen hotellrom øverst. Det var brytestevner der også. Det var feststedet ved siden av 2.etasje i Rådhuset, men det var på den ”Røde mølle” det skjedde. Det lønte seg å gå smått i trappene, for du kunne ikke vite hva slags folk det var, og mange fikk seg kilevinker.Brødrene Johansen var brytere, de var små og tette, brødrene til Carnera. Hjalmar bodde oppe på Rasta og var bror til Bjarne. De tilhørte brytemiljøet i Fram. Så hadde KIF også brytere, og Erik Dahl var norgesmester på den borgerlige siden.De brøt sjelden mot hverandre. Jo Raabe hadde intervju med Sverre, da han var den siste nålevende som deltok i den siste kampen mellom Fram og KIF i 1939 der Fram tapte 7-1. Sverre stod i mål.

BRYTERMESTERSKAP I 1934


Det var to sider, om KIF holdt til på den andre siden, så var de ikke snobbekledd – det var arbeidsledig ungdom som ikke hadde noe å gjøre, men det falt for dem at de meldte seg inn i KIF. Så kom anlegget på Rasta og Fram ble stiftet, og de drev veldig effektivt. Forskjellen der var at da helga kom, kunne du se forskjell på træler og soss, da var det motsatt. Da kom de som var i KIF – de kunne være oppkledd og fine – men de kunne ikke måle seg med de som jobbet på jernbanen som stod i Fram, for de kom i gabardindresser. Det var aldri noe hat mellom dem; det var vennskapelig konkurranse, siden mange var arbeidskamerater.