Av Mari-Anne Moe og Åsne Stolpe
Dette bildet fører oss til en uvanlig historie. Bildet er tatt i Glommengata, og på bildet ser vi buntmaker Alfrida Andersen til høyre, sammen med sin søster Agathe til venstre og Agathes mann Gustav i midten. Bildet er fra 1905 og er et privat laget og datert postkort, sendt fra Kristiania av en viss M. A. Butikken lå i Glommengata nr. 2 i Th. Olsens sidegård, der hvor Sørmoen mye senere startet sin forretning.
Alfrida var født i Oslo av foreldrene Ferdinand Anton og Anne Marie Andersen. Faren var først såkalt tjenestedreng, men arbeidet senere i forskjellige fabrikker. Men det var skreddere på begge sider av slekten, og det var kanskje slik Alfrida ble interessert i å sy pelsverk? Ved folketellingen i 1900 var hun 19 år og bodde sammen med foreldrene sine i Oslo. Like etter pakket hun sakene sine og dro til London for å få utdanning innen buntmakerfaget. Det var uvanlig for kvinner å få en utdannelse den gangen, og nok også uvanlig å reise utenlands for å få det. Det må også ha kostet mye penger for en vanlig familie.
Vel tilbake startet hun buntmakerforretning i Kongsvinger. Vi vet ikke hvordan hun havnet i Kongsvinger, for hun hadde ingen forbindelser som vi vet om ellers til byen. På denne tiden var det bare to buntmakere i Hedmark, den andre var i Elverum. Så dette var imponerende av en ung kvinne: Først å reise utenlands for å få seg en yrkesutdannelse, og så reise til en ukjent by og starte egen forretning.
I rundt fem år, fram til 1908, hadde Alfrida buntmakerforretning i Kongsvinger. Da ga hun opp forretningen for å gifte seg med jernbanemannen Ole Christian Christiansen Moe fra Kurud. Det blir spekulasjoner når man 110 år etterpå skal beskrive hvor og hvordan de traff hverandre. Kanskje var det så enkelt at den unge, kjekke fyrbøteren på vei fra stasjonen til barndomshjemmet på Kurudsand – oppdaget et nytt «ansikt» i en butikk i Glommengata? Han var jo sju år eldre enn henne. Godt voksen – og gifteklar! De ble gift i 1909 i Grønland kirke i Oslo.
Alfrida og Ole Christian fikk ikke lang tid sammen. Han ble tilsatt som lokomotivfører på strekningen Kristiania – Hønefoss i 1910, og de bosatte seg på Hønefoss. Så kom det to barn, først Dora i 1912 og så Alfred i 1914. Så skjedde det sørgelige: Alfred mistet moren sin etter bare ti dager, for i denne fødselen døde Alfrida i barselseng. Ole Christian flyttet som enkemann hjem igjen til Kongsvinger med sine to små barn, og her ble familien værende.
Alfridas liv ble kort. Yrkeskarrieren var heller ikke lang. Men hun rakk å leve et usedvanlig liv.
Kilder:
Slekten Moes opptegnelser
Johan Seglsten
