Da byens 13 eldste gater fikk sine navn i 1855, var det bare to som ble tildelt et personnavn. Av disse to er det bare Alfs gate som har beholdt sitt navn fram til i dag.
I 1928 vedtok bystyret å døpe om Kirkegaden, Nordre Gade og Vestre Gades søndre og nordlige deler for dermed å kunne hedre to oberster, en forfatter og en forsvarsminister. Gatenavnene ble dermed: Alfs gate, Oberst Krebs gate, Sisseners gate, Jonas Lies gate og Georg Stangs gate.
Alfs gate
Navnet antas å knytte seg til den første kjente husmann, Jon Alfsen, på Alfsplassen. Lars Kjærstad ryddet plassen, og ved makeskifte i 1752 kom husmannsplassen inn under Søndre Tråstad.
Trolig hadde Jon Alfsen arbeid som gårdsgutt på Tråstad. Han var ingen standsperson etter datidens målestokk, men sikkert en trofast sliter som fortjente å få en vei og plass oppkalt etter seg.
Kilde: Glåmdalen 29.06.1999
Se Alfs gate i Google Maps
Se gata i Street View
Oberst Krebs gate
Andreas Samuel Krebs (1769 – 1818) var en danskfødt offiser som deltok i kampene i Norge på begynnelsen av 1800 – tallet. I 1808 deltok han i kampene i Høland, Rødnes og Enningdal som major og ble i 1810 utnevnt til oberstløytnant og kommandant på Kongsvinger festning.
I et land fattige på militære seire oppnådde oberst Krebs heltestatus da han ledet de norske troppene som slo svenskene ved Lier, Matrand og Skotterud i 1814, det eneste lyspunktet for nordmenns så mistrøstige felttog mot svenskene.
I 1816 ble han utnevnt til adjutant for Karl Johan. Det ble avduket et minnesmerke over Krebs på Krist Kirkegård i Oslo i 1879. Dette blir hver 17. mai bekranset av H.M. Kongens garde, og ”Helten fra Lier og Matrand” som han ble kalt, blir ikke glemt.
Kilde: ”Litt om mennesket Andreas Samuel Krebs” av Per Erik Rastad
Les mer om Oberst Krebs på KVHs nettsider
Se Oberst Krebs gate i Google Maps
Se gata i Street View
Sisseners gate
Oberst Guillaume Sissener (1779 – 1846) var født i Bryssel, og startet sin militære karriere i 1799 som soldat i revolusjonshæren som etter hvert ble Napoleons hær. I et slag ble han tatt til fange av russerne, men klarte å rømme til København i 1807. Der ble han tatt opp i den Danske Konglige Livgarden og tok navnet Wilhelm som er dansk/norsk for Guillaume. Året etter ble Sissener sendt til Trondheim for videre tjeneste i de militære avdelingene der.
Da en annen av Napoleons soldater, Jean Baptiste Bernadotte, ble valgt til svensk tronarving og senere fikk samme status i Norge, skjøt Sisseners karriere fart. Karl Johan satte pris på en som behersket fransk og som ellers hadde mye til felles med kronprinsen selv.
Wilhelm Sissener ble forfremmet til kaptein 1814, utnevnt til kommandant på Kongsvinger festning i 1837 og tildelt tittelen oberst et par år senere. Stillingen som kommandant hadde han fram til sin død i desember 1846.
Kilde: Terje Kristiansen
Se Sisseners gate i Google Maps
Se gata Street View
Jonas Lies gate
Jonas Lauritz Idemil Lie (1833 – 1908). Den kjente forfatteren Jonas Lie bodde i Kongsvinger som nyutdannet sakfører i årene 1858 – 1868. Han bodde for det meste i det huset som i dag er kjent som Jonas Lies gate 4.
Jonas Lies engasjement i de store skogspekulasjonene tidlig på 1860-tallet førte til en personlig konkurs og enorm gjeld, som han følte seg forpliktet til å betale på resten av livet.
I hans forfatterskap finnes mange trekk som kan spores til hans opphold i Kongsvinger, ikke minst i romanen ”En malstrøm”, som har konkursen som bakteppe. I boka ” Et samliv” har Jonas Lie gitt oss et bilde av byen og tiden den gang.
Thomasine Lie, Jonas Lies hustru, og hans kusine, har også gitt navn til en gate i Kongsvinger.
Kilde: ”Kongsvinger by 1854 – 1954”, Nils P. Vigeland, (1954) / Terje Kristiansen
Se Jonas Lies gate i Google Maps
Se gata i Street View
Georg Stangs gate
Hans Georg Jacob Stang (1858 – 1907), født i Christiania, var norsk offiser og politiker. Han ble født inn i en politisk familie hvor hans far Jacob Stang var statsminister i Stockholm noen måneder i 1889. Hans mor var kvinnesakskvinnen Anna Stang. Fra rundt 1860 og fram til 1878 bodde familien Stang på Kongsvinger.
Georg Stang satt i Befestningskommisjonen av 1899 hvor han gjorde seg bemerket ved å gå sterkt inn for å bygge ut forsvarslinjen langs Glomma (Glommalinjen) fra Fredriksten festning i Halden til Kongsvinger og Elverum.
Da han ble forsvarsminister fra 1900 til 1903, fikk han anledning til å følge opp dette ønsket, og Georg Stang blir regnet som ”grensefestningenes far.”
Anna Stang, hans mor, har også gitt navn til en vei i Kongsvinger.
Kilde: ”Kongsvinger by 1682-1854-1929”, Olaf Brynn (1929) / Terje Kristiansen
Se Georg Stangs gate i Google Maps
Se gata i Street View
