Disse gravminnene – som begge er flyttet fra det opprinnelige gravstedet, ligger rett sør/øst for høyre sideskip i Vinger kirke i form av to flate metallheller. Og kanskje er det bare noen årvåkne personer som har hindret at de er blitt fjernet. I et leserinnlegg i Hedemarkens amtstidende 10. august 1903 undertegnet ‘Soldat’ sto det følgende:
Minderne
«Fra en forudgangen Tid er heropover ikke mange, men de Faa, man har, samler sig om Fæstningen og Kirken. Er Minderne kun spredte, synes mig dog Pligten til omfatte, hvad der fines, men en Smule Pietet saa meget større. Kirkegaarden er af de Steder, hvor der tales fra svundne Dage og hvor man af og til kan blive mindet om Begivenheder, der hører en tidligere tid til. Fra Krigsaarene 1808 og 14 er der kun levnet os to Grave, Oberstløitnant Johan Georg Ræder, der blev syg i en Forpoststilling paa Eidskogen Natten mellem den 19de og 20de Oktober 1808 og derfra baaret til Kongsvinger, hvor han nogle Dage senere døde, samt Hartvig Fredrik Brodtkorbs, Premierløitnant ved det første Trondhjemske Infanteriregiment, blesseret antagelig ved Lier og død 1809. Det er dennes Gravsten, der allerede en Gang tidligere vides flyttet, der nu sees borttaget og opstillet til Bortfjernelse. Det er herimod jeg vil nedlægge en Protest, Vore Minder er saa faa – lad os derfor bevare dem vi har. Torvsæt atter Loitnant Brodtkorbs Grav og giv paany den fordringsløse Jernhelle en Plads, lad os i Gjerning vise, at det ikke udelukkende er Døde, der begraver Døde. Soldat»
Kanskje som resultat av dette, ligger minnene der fortsatt for disse to som begge har navn som stammer fra Tyskland og som begge kom fra Trøndelag, uten familie i Vinger/Kongsvinger:
Johan Georg Ræder
født 2. august 1751 i Meldal, død 13. november 1808, var sønn av kaptein ved 2. throndhjemske regiment, Johan Christopher Ræder, og hans andre hustru, Cathrine Riiber. Ræder fikk sin militære oppdragelse i København, hvor han gjennomgikk de første militære grader ved Kongens Regiment. I 1769 ble han sekondløytnant og 1782 premierløytnant ved dette regimentet, som han først forlot da han ble kaptein og sjef for romsdalske Kompagni av 2. throndhjemske regiment 1787. Han ble ved dette regimentet inntil sin død. Han og familien var en periode bosatt på gården Nes, ved Veblungsnes i Grytten. Han ble i 1806 forflyttet og ble sjef for 3. bataljon og tok da bopel på Orkdalsøra.
I første halvdel av mars 1808, da krigen med Sverige også brøt ut, ledet han sin bataljon i en vellykket 14 dagers marsj fra Trondheim til Elverum. Ferden foregikk i frost, på dårlige veier og ofte med elendig innkvartering. Bataljonen deltok i slaget ved Trangen 25. april. Den fremrykkende svenske styrken ble fullstendig tilintetgjort. Æren for dette utfallet tilfalt i særlig grad Ræder, fordi han som eldste tilstedeværende offiser hadde ledelsen av hovedangrepet. Mindre heldig ledet han angrepet ved Mobekk, nær Kongsvinger, 18. mai samme år. Flere uheldige omstendigheter førte her til at trøndernes angrep ble slått tilbake med tap.
Om høsten var været kaldt og rått og fienden forsøkte stadige små angrep. Tjenesten ble derfor tung og helseskadelig. Ræder, som nå var utnevnt til oberstløytnant, og også slått til ridder av Dannebrog, ble syk og han ble brakt inn til Kongsvinger for pleie. Sykdommen utviklet seg til nervefeber, og han døde av dette. Han etterlot enken Catharina Margrethe Lind (1762–1820) og ni barn. Mange etterkommere fikk en militær løpebane.
I det siste brevet han skrev til sin kone 20. oktober 1808 skriver han blant annet: «I Gaar giorde Fiende Mine at omringe mig men jeg fattet en saa fordelagtig Stilling, at han ikke torde gribe mig an, men maatte gaae med uforrættet Sag tilbake. Vi have den hele Nat staaet under og jeg er nu meget tummel av Nattevaagen og strabage. – Mere en anden Gang. Vær du selv og alle vore Børn kiærligt hilset fra mig som til Døden er din. Skotterud 20. oktober 1808. J. G. Ræder.» Tre uker senere fikk hun dødsbudskapet.
Hartvig Fredrik Brodtkorb
var født 24. juni 1789 og død 18. august 1809. Foreldrene var Søren Dass Brodtkorb og Maren Johanne Greger. I 1801 var de bosatt i Forsvigen, Alstahaug der faren var agent, ‘udligger borger av Trondhjem og fenrik à la suite (i påvente av stilling).’
Han ble Premier løytnant i Første Trondhjemske regiment og fikk sin tjeneste i Kongsvinger Som nevnt foran, ble han trolig såret i trefningene ved Lier i 1808 og døde som følge av dette året etter, bare 20 år gammel.
Kilder: Artikkel om Ræder i histiorielaget, Breve fra Oberstlo̢tnant Johan Georg Ræder til hans Hustru Catharine Margrethe Ræder, fo̢dt Lind. Utgitt 1946. Folketellinger og andre kilder på nettet.
