Arne Gaard
En rekke aktører – enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter – gjorde vekstsenterutbyggingen i Kongsvinger mulig. Blant disse var Den norske Creditbank, DnC (som nå heter Den norske Bank, DnB).
Opptakten til den sterke utbyggingsperioden var sammenslåingen av Kongsvinger, Vinger og Brandval, samt at regjeringen Gerhardsen i 1965 utpekte Kongsvinger som ett av tre såkalte prøvevekstsentra. I 1968 vedtok så regjeringen Borten å legge et statlig industrivekstanlegg, SIVA, til denne kommunen.
SAMSPILLET
Ordfører og tiltakssjef Norvald Strand spilte den helt sentrale rollen, med sterk oppbacking fra de folkevalgte og administrasjonen i kommunen. Videre var KOBBL, med Reidar M. Olsen i spissen, en viktig aktør, med en omfattende boligbygging. Ø. M. Fjeld AS sto for det meste av utbyggingen. Og DnC sto helt sentralt i finansieringen sammen med Husbanken.
Det finnes ingen oversikter over samlet engasjement fra DnCs side i Kongsvinger-utbyggingen fra 1965 og de nærmeste 10-15 årene, men ifølge Arne Lunder, mangeårig sentral person i banken, dreide det seg om milliarder.
DnC har hatt kontor i Kongsvinger siden 1948. Banken var den ene av to i Kongsvinger på den tiden. Den andre var Vinger Sparebank, som senere er blitt en del av Sparebanken Hedmark.
I den sterke utbyggingsperioden var det viktig for de ansvarlige i kommunen å ha et nært samarbeid med en forretningsbank som DnC, dette spesielt fordi banken var villig til å strekke seg langt i sin utlånspolitikk.
Bendix Gunvaldsen var en banksjef som betydde mye for DnCs engasjement. God personlig kjemi i forhold til ordfører Strand og KOBBL-general R. M. Olsen spilte her inn. Dette ikke minst fordi Strand og Olsen var handlingens menn, som så betydningen av å utnytte mulighetene raskt.
Tiden på slutten av 60- og 70-tallet var preget av en aktivitet som ga sterk økning i antall arbeidsplasser og en betydelig folkeøkning. Uten denne innsatsen ville Kongsvinger i dag ha hatt et betydelig lavere folketall, som for øvrig nå ikke er høyere en det var da vekstsentertiden ebbet mot slutten.
MER ”SKJULT”
Konkrete samledata om DnCs betydning for utbyggingen og utviklingen i ”de gode årene” er ikke å oppdrive i de artikler og bøker som har beskrevet det som skjedde. Hovedvekten er naturlig nok lagt på politikken, spesielt på den rollen Norvald Strand spilte, og på KOBBLs bygging av hundrevis av boliger årlig. Også Ø. M. Fjelds rolle i dette er omtalt diverse steder.Men henvisning til DnCs betydning finnes omtrent ikke, derfor denne artikkelen.
Uten en aktiv forretningsbank som var villig til å stille opp, og som den lokale bankledelse personlig engasjerte seg i, ville oppgaven med å få til et ”vekstsenter for en utkant” vært langt vanskeligere. I denne saken vil det være på sin plass med grundige, om enn tidkrevende, undersøkelser.
