Dr. Greves barnesåpe er ett av de eldste merkevarene i landet. Den kom på markedet rundt 1890 og lever i beste velgående sammen med en rekke andre produkter med Dr. Greves navn; rensevann, ansiktskrem, bodylotion osv.
Hvilken forbindelse har «Dr. Greve’s barnesæbe» med Kongsvinger?
Jo, bergenseren Mathias Sigwardt Greve (1832-1912) var legen som fikk bygd Kongsvingers første badehus og som noen år seinere ga barnesåpen sitt navn.
Bakgrunnen for at Dr. Greves navn skulle bli en av landets eldste merkevarer var visstnok at han savnet en mild og god spesialsåpe for barn. I Kristiania kom han i kontakt med Waldemar N.W. Schioldborg, som startet sin Sæbe- og parfumeriforretning i Kristiania i 1868. Greve var så fornøyd med såpen som Schioldborg utviklet at han fikk retten til å bruke Dr. Greves navn på såpen for all framtid.
Allsidig lege
Greve praktiserte som lege flere steder i landet, og engasjert, dyktig og framsynt som han var, satte han dype spor etter seg. Han studerte og fant ny kunnskap i inn- og utland og engasjerte seg i sosiale spørsmål, folkeopplysning etc. Uansett hvor han var, bidro han til en positiv utvikling både faglig og menneskelig.
Doktor Greve var kun kort tid i Kongsvinger. Han fikk dannet et aksjeselskap som bygde et badehus nede ved Glomma i 1865. Det var på en etasje, og ganske enkelt. Vannet ble pumpet opp fra elva. Styrt (styrtbad eller dusj) kostet 20 øre, karbad 40 øre og dampbad kr. 1,20 for aksjeeierne. Andre måtte betale en halvpart mer.
Akkurat når Greve og familien kom til byen og når han dro er i dag vanskelig å stadfeste. I folketellinga i 1865 er han og familien oppført under Furnes i Vang sokn.
Brugata nr. 1 (tidligere 10 a), hvor badehuset ble bygd, lå like ved den gamle bybrua. Grunnbrevet for tomta ble tinglyst 1. november 1865 til bestyrelsen av Kongsvinger badeinnretning ved cand.med. Greve. Auk.skj. 1881 til byggmester Schussler for badehuset for kr. 120,00. Huset ble seinere revet for å gi plass for brua.
Kona Blanca Juell og Mathias fikk 12 barn, men tre av dem døde som barn. I folketellingene står datteren Ragna (f. 20.9.1865) oppført som født i Kongsvinger. Undertegnede har ikke klart å finne henne i kirkebøkene her. Der fins imidlertid sønnen Fredrik Chr. Juell Greve, som ble født i byen 30.oktober 1864. Han døde bare ti uker gammel 10. januar 1865, ifølge ministerialboka for Vinger. Ekteparet hadde tidligere mistet to gutter, også disse før de fylte 1 år.
Dødeligheten blant barn var høy på denne tiden. Over 20 prosent av de som døde i 1864 var under 10 år. Størst var dødeligheten i første leveår.
Startet Kongsvinger Turn- og idrætsforening
Mens Greve var privatpraktiserende lege i Kongsvinger var Hans Lemmich Juell og Engelhart Marius Heiberg kollegaer av ham. Alle tre var idealistiske og hardtarbeidende. Mens Greve var opptatt av å bedre de hygieniske forholdene ved å opprette badet, fikk Juell navnet «De fattiges venn», og fikk stor anerkjennelse for sin innsats for dem. Heiberg var også kjent som svært pliktoppfyllende. Når han ikke kom lenger med karjol eller slede, spente han fra, steg opp på hesteryggen og fortsatte til sitt bestemmelsessted.
Folkehelsa opptok legene i videste forstand. I 1865 stiftet doktor Greve den første turnforening i byen, Kongsvinger Turn- og Idrætsforening, med student Bjerck som formann. Doktor Juell var også med i styret. Juell var blant annet også formann i skytterlaget, og var med å arrangere det første premieskirenn i Kongsvinger.
Student Bjerck står oppført i folketellinga i 1865 som kand.fil og huslærer Albert Bjærk fra Drammen (f. 1844). 22-åringen bodde i samme hus i Voldgaten 4 som trelasthandler Conrad Irgens Rynning og kona Christina Rynning, samt overretssagfører Carl Heidenreich og kona Emilie, familiens seks barn og flere tjenere.
Albert Bjerck ble også en mann som seinere gjorde seg bemerket på landsbasis. Han var blant annet stortingsbibliotekar og utga landets første lærebok i stenografi.
Etter at familien forlot Kongsvinger, flyttet Greve til Vang og deretter til Hamar. Mens minnene etter Greves korte opphold i Kongsvinger er forsvunnet, så har Hamar flere navn som viser hvilken betydning han hadde i de årene han bodde der; Dr. Greves gate, Greveløkka og Greveløkka skole.
Greve var kommunelege i Vang (med bosted på Hamar) fra 1865 til 1882. Da ble han utnevnt til direktør for Rikshospitalet i Christiania. Her tok han avskjed i 1911. Han døde i mars 1912.
Tekst: Vera Wold
Bildetekst: Annonse for såpen i Tidsskrift for jordmødre. Medlemmer av kongefamilien reklamerte også for såpen under tittelen «Prinsesse Ragnhilds sæpe».
Kilder:
Digitalarkivet; folketellinger og kirkebøker,
SSB; Sundhedstilstanden og medicinalforholdene i Norge 1866
Morgenbladet 22.1.1910,
«Slekten Greve» av Olav Ingstad 1943
«Kongsvinger 1854-1954» ved Nils P. Vigeland
«Kongsvinger. En historisk oversikt 1682-1854-1929» ved Olaf Bryhn
habloggen.h.a.no (Doktor Greve og historien om barnesåpen av Lars Meyer)
vestraat.net (Erik Berntsens slektssider om Blanca Olivia Juell og Mathias Sigwardt Greve)
www.drgrevepharma.no (Om Dr. Greve)
