Terje Kristiansen
På sørsiden av Vinger kirke ligger det en grav som skiller seg ut fra de andre. Det er en forseggjort jernkonstruksjon avgrenset av et stakitt og med en søyle i midten. En inskripsjon på den forteller oss hvem som hviler her. Mannen hadde vært ” kiøbman, agent og ridder af Dannebrog” og han skrev seg for Iakob Nielsen. Gravstedet og inskripsjonene indikerer at det må være en rik og mektig person som hviler her. På baksiden opplyses det at han var født 26. mars 1768 og levde til 15. desember 1822. Hvem var så dette, og hvilken tilknytning hadde han til distriktet vårt?
Heldigvis er det ikke vanskelig å finne opplysninger om denne Jakob Nielsen. Han var født i Christiania som sønn av Niels Nielsen, rik kjøpmann og også kongelig agent. Mora het Elisabeth Christensen, f. Friis. Sjøl ble Jakob gift med Johanne Sophie Christine Berg som levde helt til 1866. En av etterkommerne deres var historikeren Yngvar Nielsen.
ARBEIDET FOR BERNT ANKER
Jakob Nielsen ble etter farens død sendt til London for å utdanne seg i handelsfaget. Da han kom tilbake derfra i 1787, begynte han å arbeide for Norges rikeste mann, Bernt Anker. I 1799 tok han borgerskap i Christiania og etablerte sin egen handelsforretning, som omfattet trelasthandel og et teglverk. Bernt Anker døde i 1805 og hele hans formue ble lagt inn i det kjente Ankerske fideikommis, som eide store eiendommer også i vårt distrikt. Det er som hovedadministrator for dette enorme eiendomskomplekset Jakob Nielsen kom til å spille en rolle i norsk historie, men også lokalt, i de dramatiske årene rundt 1814.
BIDRO TIL DET NYE UNIVERSITETET
Allerede under nødsårene fra 1807 dro han til København for å skaffe midler til ”Zahlkassen”, og fikk sammen med andre rike borgere organisert kornkjøp fra Sverige i 1809. Han ble utnevnt til kongelig agent med rang av justisråd og fikk Dannebrogsordenen. I 1811 var han en av de største bidragsyterne til det nye universitetet i Christiania.
RÅDVIGER FOR KRISTIAN FREDRIK
Da Kristian Fredrik ble sendt til Norge i 1813, ble Jakob Nielsen en av hans viktigste rådgivere og støttespillere. Han deltok på det såkalte notabelmøte på Eidsvoll, og støttet de som gikk inn for at Kristian Fredrik måtte velges og ikke holde fast på sin arverett. Ellers var nok hans rolle i forsøkene på å få orden på økonomien i den nye staten den viktigste. Han ble utpekt som en av fire direktører Norges Rig ??
ØKONOMISKE NEDGANGSTIDER
De siste årene til Jakob Nielsen ble preget av de økonomiske nedgangstidene. Tida etter Napoleonskrigene var vanskelige, ikke minst i den nye staten Norge. En dramatisk hendelse var den store brannen i trelastlageret i Christiania, en brann som faktisk knekket det gamle handelspatrisiatet, og som også førte til at det ankerske fideikomisset gikk konkurs. Jakob Nielsen berget seg og sitt firma gjennom krisen ved hjelp av britiske kreditter til tross av for at han som en av direktørene i Norges bank måtte være med å dekke et underslag som en av hans meddirektører hadde begått. 95000 daler hadde faren til Marcus Thrane underslått.
MYE KONTAKT MED KONGSVINGERDISTRIKTET
Som leder av det ankerske fideikommis hadde Jakob Nielsen hatt mye kontakt med distriktet rundt Kongsvinger, ikke minst med Austmarka. Der hadde fideikommiset eid hele Varaldskogen og i tillegg skogene til Bottilsrud, Fagernes, Karterud, Håkerud og Utgården. Sagbrukene ved Varalden og Merild (Møkeren) eide de også.
UPOPULÆR
Tradisjonen har gjort Jakob Nielsen til en hard og hensynsløs mann. De finskættede leilendingene på Varaldskogen skulle ha ønsket livet av ham og mente at ved å skyte en kule gjennom en tegning av ham, skulle de framskynde det. Årsaken til dette behøver ikke være personlige egenskaper ved Nielsen, for sjøl han måtte jo utføre det Bernt Anker bestemte. Anker, som beundret livet til en engelsk godseier, fredlyste alle sine eiendommer for all slags bruk, ikke bare bråtehogst og –brenning, men også for havning av uvedkommende, jakt, fangst og sjølsagt avvirkning. Dette gikk jo på eksistensgrunnlaget til de finske torpene løs.
KJØPTE SKANSGÅRDEN
Kona til Jakob Nielsen var i familie med eierne av Skansgården, og i 1812 kjøpte han denne gården på auksjon. Her tok han opp familietradisjonen med sette opp et teglverk, og han utvidet den gamle saga ved Lysen. Da han ville endre arbeidsplikten til husmennene, ble det konflikt som førte til at det ble nye husmenn på Skansgården.
Det var ikke mange årene Jakob Nielsen fikk på Skansgården. Vi må regne med at han ikke bosatte seg her før nærmere 1819, da det ankerske fideikommiset gikk konkurs. Han døde på Skansgården i 1822 og ble begravd på Vinger kirkegård.
Se også artikkel av Jan Byfuglien under kategorien GRAVMINNER (red.)
