Per Erik Rastad
Under Napoleonskrigene var de fleste land i Europa alliert med Frankrike som var den ubestridte landmakt, mens motstanderen England dominerte til havs. Danmark-Norge sluttet seg til Frankrike etter at engelskmennene ranet til seg flåten i 1807, mens Sverige allierte seg med England.
Under krigsårene som fulgte fikk det fattige Sverige store subsidier fra England i form av penger og forsyninger. Blant disse forsyningene var 20.000 geværer og 4 millioner patroner i 1812. Geværene var av samme type som den engelske hær benyttet, den såkalte «Brown Bess»-musketten – et glattløpet flintlåsgevær med trekantet bajonett.
I arsenalregnskapene for Akershus festning for 1865 oppgis det at man har 229 engelske geværer med trekantet bajonett samt flere hundre svenske armegeværer. De fleste av disse gikk dessverre tapt under Paleébrannen i 1943. De engelske geværene har vært ansett som krigsbytte fra 1808-14, men det har vært usikkerhet om hvorvidt de har vært benyttet i Norge.
Siden det ved Lier er funnet en bajonett og en flintlås geværhane som utvilsomt har tilhørt nettopp et Brown Bess-gevær, så kan man nå fastslå med sikkerhet at engelske våpen ble brukt av svenske tropper i Norge.
Da Sverige fikk disse våpnene først i 1812, må våpendelene ha gått tapt ved Lier 2. august 1814, da svenske tropper angrep de norske stillingene. De svenske avdelingene bestod av tre bataljoner infanteri og en jegerbataljon av Vesterbottens regiment, samt en jegerbataljon av Wärmlands regiment. Brown Bess er primært et infanterivåpen, så det er sannsynlig at våpendelene har vært deler av infanterisoldaters utrustning.
Ved Skotterud tre dager senere ble det tatt en lang rekke fanger og 256 geværer, hvorav 188 med bajonett. Disse ble oppbevart på Kongsvinger festning til 1823 da festningen ble lagt ned og lagrene tømt. Disse geværene er antagelig blant de nevnte geværene i arsenalregnskapene 1865.
Geværdelene kan ses i Kongsvinger festnings museum. 
