DEN FØRSTE SPIREN
ble lagt av daværende kultursjef i Kongsvinger Sverre Eier, som sammenkalte til møte i 1978. Den 16. januar 1979 møttes så noen historieinteresserte personer i Glåmdalens lokaler for å danne et historielag i Kongsvinger. Et midlertidig styre ble opprettet, og disse var med: Per Erik Rastad, Torbjørn Tjernsberg, Lisbeth Andreassen og Fredrik Kristiansen. Det ble arrangert et åpent møte, hvor det stilte elleve personer, og man var i gang. I første omgang med vandringer. De gikk til Lier, Spetalsgruvene, Tråstad skanse, festningen, Vardåsen og kirken.
Lagets første ordinære årsmøte ble holdt i Kongsvinger bibliotek 26. februar 1980, og laget fikk vedtekter og et navn: Kongsvinger-Vinger historielag, – dette for å markere hvilke områder man ville arbeide innenfor – dvs. gamle Kongsvinger by og tidligere Vinger kommune. Det første styret fikk de samme medlemmene som interimstyret.
ET STED Å VÆRE
Laget har gjennom årene skiftet tilholdssted flere ganger. I begynnelsen ble alle møtene holdt i bibliotekets møterom i Vesta-Hygeagården. Etter hvert ble styremøtene holdt i frisørsalongen til mangeårig formann Knut Holtbråten. Rustad skole ble pusset opp og brukt en tid, før man flyttet til et hus på Vardåsen, som også ble pusset opp og brukt inntil Luftforsvaret trengte det selv. Så holdt man til i 2. etasje på Lunderbye Noer og senere i det gamle jernbanehuset der, før ferden gikk til Aamodtgården, hvor laget i dag har en avtale med Kongsvinger Museum om å få benytte halvdelen av 2. etasje og salongene i 1. etasje.
MYE SPENNENDE Å TA FATT PÅ
Interessene har vært mange, og det ble tidlig dannet grupper som fordypet seg i utvalgte temaer.
FOTO
Innsamling av bilder ble tidlig satt i gang. Dette var enkelt å få til samtidig som det profilerte laget positivt utad. Torbjørn Tjernsberg tok opp tanken om å bygge ut et lokalt fotoarkiv, og i flere omganger ble det samlet inn og avfotografert gamle bilder. Nå samles bilder inn elektronisk, og vi har opprettet en base som er tilgjengelig for publikum.
ARKEOLOGI
I 1984 ble det opprettet en gruppe som arbeidet med å kartlegge, registrere og utforske lokale fortidsminner. Gruppen har hatt viktige arbeidsoppgaver som å kartlegge fangstgraver i Skinnarbølområdet, gjøre arkeologiske undersøkelser på Austmarka og Brandval, gjøre undersøkelser rundt Vingersjøen og Føskersjøen, foreta befaring ved Lier, arbeide med å kartlegge kirkehistorien, kartlegge pilgrimsledene, og gjøre arkeologiske undersøkelser langs riksvei 2 på Rustad og i Langfossområdet. Henning Eriksen var foregangsmann, og aktive var også Knut Holtbråten, Bjørn Holtbråten, Bjørn Langnes, Kjell Wilhelmsen, Jan Tømmerbakken og Karl Hemma.
Kabberudstranda: Gravrøysene her, og strandområdet nedenfor røysene, er blitt nøye undersøkt av fagfolk etter at historielaget tok et initiativ til dette. Gjenstandene som er funnet, er datert til deler av steinalderen og bronsealderen (5000 – 500 f. Kr.) Av de større gjenstandene tilhører to økser Nøstvedt-kulturen, mens en dobbeltøks er datert til bronsealder. Videre er det funnet skrapere, pilespisser og andre smågjenstander av flint og kvarts.
OKKUPASJONSHISTORIE
Bjørn Holtbråten og Terje Syversen startet arbeidet med innsamling av opplysninger om lokal krigshistorie. De har samlet inn mye dokumentasjon om Hjemmefronten og Nasjonal Samling, og har intervjuet aktuelle personer.
SLEKTSFORSKNING
Finn Sollien stod i spissen for å få opprettet en slektsforskningsgruppe i 1993. Noe av det gruppen prioriterte, var å skrive av kirkebøkene for Vinger. Opplysningene har vært til stor nytte ved de mange forespørslene om hjelp til å finne igjen, ofte fra andre kanter av landet eller fra utlandet, særlig fra USA. Vi samarbeider med de andre slektsforskningslagene i distriktet, og har blant annet egne slektsforskersamlinger.
INTERVJUER
Jan Tømmerbakken og Juel Stubberud begynte med intervjuer i 1984. Dette ble tatt opp igjen i 2007, og vi har nå en betydelig samling intervjuer. Blant annet tok vi opp mange intervjuer i forbindelse med utstillingen ”Handel og vandel”, som handlet om byens bedriftshistorie. Det er verdifullt å få tak i den muntlige historien som enkeltmennesker besitter, og dette er et kontinuerlig arbeid hos oss. Og veldig morsomt!
BYHISTORIE
Gruppen ble dannet i 2001 med Stella Münster som leder. Gruppen stod bak en medisinhistorisk utstilling i Aamodtgården i 2003, laget av Kari Noer og Berit Werner Erichsen. Den er siden er blitt permanent. I forbindelse med byjubileet 2004 ble det samlet inn bilder til den store jubileumsutstillingen i Aamodtgården. Trond Hagerud deltok i redaksjonen av den nye byboka.
I 2008 tok byhistorisk gruppe et løft under ledelse av Åsne Stolpe, og arrangerte utstillingen ”Handel og vandel”. Her var svært mange medlemmer aktive, og det er vanskelig å nevne enkelte fremfor andre, men det var en gedigen dugnad for å få alt presentert. Vi fikk benytte Kunstforeningens saler i Aamodtgården, og lånte inn ting fra private og fra bedrifter. Mye byhistorie er nå samlet, blant annet ble det skrevet over førti artikler. Vi fikk også inn svært mange bilder. Noe av det vi samlet inn og skrev om, er utgitt som artikler i tidsskriftet ”Solør-Odal.”
STEDSNAVN
Gruppen ble lenge ledet av Per Nordli. Ellers har Kjell Ramstad, Gunnar Hesbøl og Bjørn Holtbråten vært aktive. I 2009 ble det tatt et nytt initiativ. Det er viktig å få samlet flere stedsnavn blant annet på åkerstykker og enger før de forsvinner.
MUSIKKHISTORIE
I 2009 startet vi en ny gruppe for å samle inn materiale om musikk-historien i Kongsvinger. Arbeidet ble koordinert av Steinar Stolpe. Det meldte seg mange interesserte, og det ble tidlig klart at temaet var for stort og allsidig til at man i første omgang klarte å få en fullstendig dekning. Vi bestemte at vi skulle konsentrere oss om kor, korps og orkestermusikk samt musikkskolens historie og virksomheten til Musikkens Venner som konsertarrangør. I 2010 laget vi en utstilling om emnet i Aamodtgården, i samarbeid med Kongsvinger Museum. Utstillingen het ”Musikalske tilbakeblikk”, og ble sett av mange.
BAUTAEN VED RUSTAD
Trefningen på Rustad 17. april 1940 ble en av de blodigste under kampene i Norge. På dette stedet satte historielaget i 1984 opp en minnestein, som ble avduket av Kong Olav ved en enkel seremoni, der også krigsveteraner var til stede. Hver 8. mai bekranses bautaen av historielaget.
MINNETAVLA VED HOV
I 1999 satte historielaget opp en tavle ved det gamle kirkestedet på Hov, som informerer reisende om henfarne tider.
VINGER KIRKES 300-ÅRS JUBILEUM
Historielaget deltok i jubileumskomiteen, ved Kari Rymoen og Jan Tømmerbakken.
SPEISMARK
Bosettingshistorien på Speismark de siste 300 år ble dokumentert i dette prosjektet, der bl.a. Finn Sollien, Bjørn Holtbråten og Finn Fjeldbu var aktive. Det er registrert stedsnavn, slektshistorie, folkeminne, industri, fangstgroper, gamle veier, røyser i utmark, sæterplasser og annet.
SPETALEN GRUVER
Arne Linner og Jan Bjørndalen var interessert i de tekniske løsningene i gruvene og satte i gang et prosjekt om dette i 2002. Blant annet ble deler av gruvene lenset for om mulig å finne gammelt utstyr. Det er samlet mange opplysninger i et eget hefte om gruvene.
GRENSELOSENE
I 2. etasje i provianthuset på festningen satte historielaget ved Bjørn Holtbråten og Kjell Wilhelmsen opp en utstilling om grenselosenes innsats under 2. verdenskrig.
KONGSVINGER LEIR 1682 – 1720
Historielaget støttet utgivelsen av Knut Ingar Hansens bok om Kongsvinger leir. Man var også med og leste korrektur og ga råd om innholdet.
KONGSVINGER FESTNING 300 ÅR
Kongsvinger festning var 300 år i 1982, og historielaget fikk laget en minnemedalje for salg, noe som ble en stor suksess. Laget stod bak et historisk opptog 9. mai, og laget en utstilling av historiske bilder i bankene.
ERNST ENG
I 1995 ble laget invitert til å delta i et bokprosjekt sammen med kulturkontoret i kommunen. Per Erik Rastad skrev bok om Ernst Engs krigsopplevelser, og laget fikk et visst utbytte av salget.
UTSTILLINGER I BIBLIOTEKET OG ANDRE MARKERINGER
Historielaget har laget en rekke utstillinger, blant annet i biblioteket, hvor det ble satt opp en stor glassmonter til dette bruk. Til frigjøringsjubileet i 1985 ble det laget en utstilling i samarbeid med kulturkontoret. I 1987 ble Ole Tommelstads 200-års fødselsdag markert ved en tale ved bautaen på Kirketorget. I 1995 var historielaget med på en stor presentasjonsmesse i Messehallen der ulike lag og foreninger viste seg fram. Laget deltok i utstillingen i Aamodtgården sommeren 2004 i anledning byens 150-års jubileum. Dette var et samarbeidsprosjekt med Stiftelsen Kongsvingermuseene.
I anledning Kulturminneåret med vekt på hverdagslivets kulturminner, arrangerte vi en utstilling i Aamodtgården: MATAUK, om bærplukkingen, sylting og safting (se innlednings-bildet). Vi samarbeidet med kunstforeningen, slik at publikum kunne besøke deres maleriutstilling samtidig. I tilknytning til utstillingen hadde vi et foredrag av Gudrun Ulltveit, og vi utarbeidet et oppskrifthefte.
SKINNARBØL SKOLE
I 1986 bestemte kommunen at det skulle bygges opp et skolemuseum i gamle Skinnarbøl skole, og det ble inngått en avtale med eieren Westye Egeberg. Avtalen ble inngått mellom Egeberg og Kongsvinger Museum, og historielaget skulle være delaktig i prosjektet. Ved grunnskolens 250-års jubileum i 1989 ble skolemuseet åpnet. Historielaget fikk flyttet bautaen om kampene ved Mobekk i 1808 opp til skolehuset.
Museet har vært holdt åpent for skoleelever og for allmennheten i sommerhalvåret, og i hovedsak vært driftet av museet.
I løpet av sommeren og høsten 2009 ble bygningen restaurert i et dugnadssamarbeid mellom historielagene. Kongsvinger-Vinger historielag stod for administreringen av prosjektet. Denne gangen kom vi med i tildelingene fra Norsk Kulturminnefond, etter 2. gangs søknad. Vi ble også innvilget nærmiljømidler gjennom Kongsvinger kommune. Huset fikk nytt tak og en ny pipe, all råte i tømmeret ble skiftet ut, og huset ble malt. Vasking, skraping og maling ble gjort på dugnad, mens snekkerarbeidet ble utført av Eskoleia.
Det er Kongsvinger Museum som står faglig ansvarlig for skolemuseet, og de fire historielagene i kommunen samarbeider nå om å holde huset åpent i sommersesongen. Liv Toreng, Kari Bratlie, Siri Skara og Åsne Stolpe har laget et undervisningsopplegg for elever i grunnskolen.
KÅSERIER
Laget har lagt vekt på å tilby foredrag om ulike historiske emner, og det har gjennom årene vært tatt opp mange ulike emner. Vi tar med et utvalgt fra de senere årene:
Ronald Grambo: ”Gjester fra graven”.
”Kirkegård og gravkultur”, om Vinger kirke og kirkegård, ved Oddbjørn Sørmoen. I samarbeid med Vinger Menighetsråd.
”Innlandets skattkiste”, ved Per-Øivind Sandberg, sjef for Statsarkivet på Hamar.
”Spetalsgruvene”, ved Arne Linner.
”At miste sin hals”, ved Torleif Hamre, Ingun Aastebøl og Knut Ola Storbråten.
”Arkeologiske funn i Kongsvinger”, ved Bjørn Holtbråten.
Halvor Noer: I kongelig tjeneste i fem generasjoner,
Lars Ovlien: Waldemar Carlsen, en av våre gamle høvdinger,
Vera Wold: Dramaet ved Vinger Mølle i 1882.
Gudrun Ulltveit: Gamle tradisjoner og folkemedisin i bruk av bær.
Olav Sæta: Folkelig musikktradisjon i distriktet, og spesielt om Lauritz Tangen.
Pål Brandtzæg: Gamle ferdselsårer i distriktet.
Bjørg Grønnerud: ”Det hendte i gamle Kongsvinger – og i Grønnerudgården.”
Åsne Stolpe: ”Anna Qvam”.
Rune Lund: ”Utvikling av Kongsvinger by – hva skjer?”
Bjørn Engh: ”En fallit” – et kulturhistorisk dokument.
Roger Sæther: ”200 år med kaffedrikkingens historie”
LOKALE BYGNINGSSAKER OG REGULERINGSSAKER
I 2008 engasjerte vi oss i planene for et nytt boligfelt, ”Øvrebyen Park” på Rimfeldt-tomta i Øvrebyen, i den hensikt å få bevart historisk verdifulle bygninger. Vi var med på arrangementet av et informasjonsmøte, og var i dialog med Fylkesantikvaren, planleggingsetaten i kommunen, byggeherre, arkitektkontor og de politiske partiene i byen.
Da riving av rådhuset kom på tale, skrev vi innlegg i avisa der vi var positive til nytt kulturhus, men gikk sterkt imot riving av vårt bevaringsverdige rådhus. Innvendingene ble dessverre ikke hørt, men sesnere utvikling gjorde riving uaktuelt.
Vi sendte et høringsnotat til Kongsvinger kommune ang forslag til ny reguleringsplan for kommunen. Vi la vekt på følgende: Satsing på kultur og kulturminner generelt. Av konkrete forslag nevnte vi: å utarbeide en ny reguleringsplan for Øvrebyen, utarbeide en strategi for bruk av Festningen, og å få til en permanent historisk utstilling i Øvrebyen i Kongsvinger Museums regi, i Aamodtgården eller på Festningen. Satsing på elva som rekreasjonsområde. Satsing på sentrum, uten å rive eldre bebyggelse, fordi alle små eller store samfunn er avhengige av å kjenne sin historie for å utvikle sin identitet. Minst mulig trafikk opp gjennom Snekkermyra og forbi sårbare områder som Øvrebyen og kirken.
TURER
Det har gjennom årene vært mange turer og ekskursjoner.
Laget har besøkt Blaafarveværket, Tanum kirke, Gardermoen flymuseum, Eidsvollsbygningen, Raknehaugen, Odals Værk, ruinparken i Oslo, Statsarkivet på Hamar, søsterkirkene på Hadeland, Trangen og Sønsterud, Gihle gård på Toten, Gravberget kirke, Løten brenneri, Akershus festning, Gamle Hvam, Ullershov og Nes kirke, Sootkanalen, Oscarsborg, slusene i Haldenvassdraget og Rød herregård ved Halden. Sommeren 2010 gikk turen til Bogstad gård og Oscarshall slott i Oslo.
VANDRINGER
Vandringer til mål i lokalmiljøet er populært, og det har vært mange slike. Vandringene har gått til Spetalsgruvene, Lier, Vardefortet, festningen, Tråstad skanse, langs pilgrimsveiene og på kirkegården til Vinger kirke.
INTERNETTSATSING
Bjørn Holtbråten og Terje Larsen startet tidlig en egen hjemmeside for laget. Etter at sidene har ligget nede en stund, starter vi på nytt i år med nye hjemmesider satt opp av Torbjørn A. Tjernsberg og Per Kristian Ingebrigtsen. Sidene driftes av Steinar Stolpe.
KONGSVINGER MUSEUMSFORENING
I 2010 ble Kongsvinger museumsforening en realitet. Foreningen har som formål å støtte arbeidet ved Kongsvinger Museum, og består av de fire historielagene i kommunen pluss Glåmdal Utstyr- og Motorhistoriske Forening, og en representant for kommunen. Dette blir et viktig møtepunkt mellom de profesjonelle aktørene i Stiftelsen Kvinnemuseet – Museene i Glåmdal og de frivillige aktørene i kommunen.
ANDRE SAKER
KISTENE UNDER VINGER KIRKE
Under en omvisning i Vinger kirke i 1980, fortalte prest Erik Svenke Solum at det under golvet i våpenhuset fantes gamle kister som ikke var ordentlig undersøkt. Historielaget tok saken opp med Riksantikvaren og Forsvarsmuseet, som kom på inspeksjon, og fant i alt 25 kister: tre voksenkister og resten barnekister. Per Erik Rastad skriver: ”I den ene kista lå en voksen mann med oppbundet underkjeve, innfallen overkjeve og en kort parykk som var glidd bakover. Hendene var kraftige og godt bevart, de lå rett ned langs sidene, delvis dekket av folderike mansjetter med svarte sløyfer. Den andre store kista var litt enklere profilert og svartmalt. Her lå en kvinne i hvit drakt med hvit kyse på hodet, hvitt kast i halsen og foldede hender, alt svøpt i et hvitt laken og urørt. Den tredje store kista inneholdt en kvinne med et barn på mellom fem og ti år, i venstre arm. Begge var hvitkledde med samme slags kyse på hodet.”
LAGET HAR HATT FØLGENDE LEDERE:
Per Erik Rastad 1979 – 1982
Knut Holtbråten 1982 – 1988
Jan Tømmerbakken 1988 – 1996
Bjørn Sandberg 1996 – 1999
Bjørn Holtbråten 1999 – 2007
Finn Sollien 2001
Åsne Stolpe 2007 -2015
Liv Toreng 2015 –
ÆRESMEDLEMMER:
HENNING ERIKSEN, PER ERIK RASTAD, FINN SOLLIEN.
Laget har ca. 350 medlemmer (2016)
Historielaget er innmeldt i Landslaget for lokalhistorie, og er medlem av Byen vår.
