Rett bak kirken står den et kraftig gravminne med Halvor Bottolfsen Schøyen som første navn fulgt av Karen Mathea Gudmundsdatter Tråstad, Ole Schøyen og hustru Karen, Antonia Schøyen, Sjømand Carl August Schøyen, Karen Otilia Schøyen og Johannes Schøyen.
Halvor Bottolfsen Schøyen var født i 1758 i Nittedal av foreldrene Bottolf Throndsen Schøyen (1723-1781) og Eli Halvorsdatter (f. Tøyen) (1736-1768). Han døde 23. sept. 1822 på Søndre Tråstad i Vinger. Han kom til Tråstad i 1779 da han giftet seg med Karen Mathea Gudmundsdatter Tråstad (1758-1818). Hun var eldste datter av forrige eier, Gudmund Torkildsen Tråstad, som var gift med Karen Arnesdatter Skjefstad. De hadde i alt 11 barn. Halvor Schøyen fikk etter hvert hånd om større arealer rundt Tråstad, blant annet oppover mot Festningen, Alfsplassen og flere løkker, blant annet Ramsløkka, der Rolighet senere ble bygget. Samlet verdi ble i 1790 taksert til 1910 riksdaler. Han var fullmektig for Det ankerske fideikommis med ansvar for kommisets skoger i Eidskog. I 1801 ble han tømmermerker, et ansvarsfullt og viktig arbeid.
Han var en vel ansett borger og ble en av underskriverne av troskapseden i Vinger kirke i 1814 (se Menighetsblad for Vinger og Austmarka 2014 nr. 1 eller artikkel av Trond Hagerud på nettstedet her: «Vinger kirke – valgkirke for konge og fedreland», under menypunktet «Byen»).
Halvor og Eli fikk i alt ni barn.Yngste sønnen Ole, som etter at den eldste broren Bottolf, døde i 1819, ble neste bruker på Tråstad, er den neste som står på gravminnet: Ole Halvorsen f. 1802. d. 24.5.1882, g. Karen Nilsdatter Sæter, f 27.10.1805, d. 26.9.1865. De fikk i alt 11 barn. Deriblant Halvor Olsen Schøyen, kjøpmann i Kongsvinger, Nils Olsen Schøyen, sorenskriver og Arnolf Bernhard Olsen Schøyen, apoteker.
Barn av Ole og Karen som er gravlagt samme sted: Antonia 1828 – 1912, sjømand Carl August 1833-1858 og Karen Otilia 1839-1913. Søstrene Antonia og Karen drev en periode gården. Søstene Schøyen gav sammen med A. Gjems tomt til Kongsvinger bedehus. Carl August ble styrmann, men druknet bare 24 år gammel under en seiltur på Vingersjøen.
Johannes (1875-1940) som også ligger begravet her, var sønn av Nils, en bror av søstrene, se ovenfor. Han kjøpte gården etter at de to var døde. Han arbeidet som ingeniør i Egypt også etter at han ble eier av Tråstad, og bosatte seg ikke der før i 1821 da han giftet seg. De etterlot seg ingen barn, og gården ble overdratt til en sønn av ei søster til Johannes.
Jordene på Tråstad Søndre er nå bygget ned eller brukt til andre formål og husene borte. Store deler av sentrum av Kongsvinger er skilt ut fra Tråstad søndre, blant annet Winsnesløkka med fengselet, Gjemselund, mølla ved bruenden og Byparken. Husene lå ganske nær Glomma, nær nordre ende av idrettsbanen som er anlagt der. Det meste var borte like etter 1970.
På Tråstad søndre lå et gamle sundstedet som også var i bruk noen tid etter at den første brua i Kongsvinger kom på plass i 1856.- For å passere sundet var det en sundtoll som var en rettighet for gardene på Tråstad, og etter hvert bare Sør-Tråstad. Så sent som i 1908 fikk eieren av Tråstad rett til å forhøye tollen fra 4 til 5 øre fordi Vinger kommune var interessert i å opprettholde sundstedet. En viktig veg gikk fra Langeland forbi kirken og ned til Tråstad. Men etter at brua kom, ble denne veien etter hvert nedlagt som offentlig veg.
Kilder: Eyvind Lillevold: Vinger bygdebok, gards- og slektshistorie. 2. 1957, folketellinger og annet materiale.
