Åsne Stolpe
Når vi kjører til Eidskog eller skal på handletur til Sverige, kjører vi langs Føskersjøen før vi kommer fram til Lierkrysset. På høyre side ligger det en pen, liten slette ned mot vannet, der det også gjerne går et par hester og beiter. Nesten ingen vet at det her engang sto et helt gårdstun, der det krydde av liv med folk og dyr: Føsker.Ingen synlige spor er tilbake, og bilistene som kjører fort forbi, har ingen tanke for at det her engang var et hjem for mange mennesker. Jorda som ble omsorgsfullt skjøttet og ga mat til mange, er nå blitt til beitemark og småskog.
I Vinger bygdebok finner vi at navnet er det gamle Fauskar, flertall av fausk eller føsk, råtten ved. I bygdeboka sies det videre at første gang den finnes i en skatteliste, er i 1634 da brukeren het Semming, og det kan se ut som om det var han som ryddet gården. Det er sannsynlig at gården ble tatt opp fra Lier. De som satt der, var selveiere, og de nærmeste brukerne etter Semming eide odelsgods i Lier, 6 kalvskinn. Semming Føsker var antagelig sønn eller svigersønn av Hans Lier, og Semmings eldste sønn fikk navnet Hans. Gården ble gjennom århundrene delt flere ganger, og mye ble etter hvert lagt under Lier gård. Den delen som stod lengst, er den som i dag er grassletten ned mot Føskersjøen.
NOEN GLIMT
fra livet på Føsker gård finner vi i bygdeboka: Hans Føsker, sønn av Semming, hadde vært ute i felten i Hannibalskrigen 1644 – 45, og hadde etter demobiliseringen latt være å levere inn sin blå uniformskjole. Etter bruk i krig var den så fillete at han ikke syntes den var noe å levere. Retten fant at han burde betale halvparten av det frakken kostet. For selv om den hadde vært aldri så slitt, burde den ha vært vist i tøyhuset.
I 1667 er det nedtegnet at gården hadde humlehage, skog til bråteland og annen husnytte, sommerbeite i heimskogen og litt fiske i Føskersjøen. I 1723 heter det at garden hadde skog, foruten til husbehov temmelig mye til sagtømmer og litt til mastesalg, en sæter med måtelig hamning og slåtter til ett høylass, dessuten del i en kvern med Lier. Garden kunne fø en hest, tre naut og fire sauer.
DELT FLERE GANGER
Føsker ble som sagt delt i flere parter gjennom århundrene, og etter hvert solgt til Lier gård. I 1801 var det bare ett bruk igjen på Føsker, eid av Arne Hansen og Eli Johansdatter. Etter at også dette var solgt, ble det holdt oppe i mange år som plass under Lier. I 1860 bodde det svensker her: Peder og Stina Eliassen. Peder var kommet til Lier som gartner. Fra 1903 hadde Sigvart Olsen fra Hurdal plassen. Hans kone Jenny var født i Eda, men kom til Vinger som sjuåring. Føsker ble stående tomt etter at Jenny og Sigvart flyttet og overtok forpaktningen på Bergsrud en gang i mellomkrigstida. Våningshuset ble da revet og flyttet til Åsberg ved Sigernessjøen, og tunet gikk etter hvert tilbake til naturen.Tilbake til Stina Persdatter og Peder Eliassen. De kom til Norge fra Gunnarskog i 1855, og begge var av finsk slekt. Her på Føsker fødte Stina de fleste av sine i alt 10 barn, forteller Stinas tippoldebarn, Helge Myhre. Det var et hardt liv, og ikke alle barna levde opp. Stinas eldste barn het Kari og var bare ei lita jente da familien flyttet fra Gunnarskog til Vinger. Hun ble senere gift med Erik Andersen Frantzbråten og flyttet til Frantzbråteberget, og ble oldemor til Helge Myhre som forteller denne historien.
