Kinohistorie i Kongsvinger
De første filmframvisningene i byen foregikk trolig i Herdahlssalen i Øvrebyen, det gjeveste festlokalet over en lang periode, med scene og garderober. Det skal ha vært et svensk, omreisende kinoselskap som kom på besøk hit på slutten av 1800-tallet, med såkalte ”morskapsfilmer”. Omtrent samtidig var det filmforestillinger i det tidligere ”Avholdslokalet” på hjørnet av Storgata og Parkveien.
Permanent kinolokale
Det første permanente kinolokalet ble ”Verdensteatret” i Tommelstadgate 15, senere også kalt Speismarklokalet. Huset ble bygd i 1910 som avholdslosje, og kinovirksomheten startet et par år senere. I 1974 ble huset revet for å gi plass til politistasjonen. Verdensteatret rommet ca 150 tilskuere, og de måtte sitte på langbenker, hvorav en 5-6 hadde ryggstø. Oppvarmingen skjedde med en stor koksovn som sto glorød på kalde kvelder. Det var automatisk, elektrisk piano som avspilte melodier fra noen store ruller med riller i. Senere fikk lokalet et ordentlig piano. Kinoen var populær og køene utenfor lange. Bøssemaker Aage Træffen og kjøpmann Otto Herdahl sto ansvarlige for driften fram til 1923 da lokalet ble solgt til Kongsvinger og Omegn Faglige Samorganisasjon.
Ny kino i 1924
Huset i Tommelstadgata var kino helt til det første rådhuset ble bygd i 1924. Byens rådhus med kino og festlokaler kunne måle seg med det beste ellers i landet. Det ble kommunal drift fram til 1930 da det ble dårlige tider i landet og kinoen kastet mindre av seg. Da lydfilmen kom til landet i 1929, skulle kinoen følge opp dette, men kommunen klarte ikke å kjøpe inn det nødvendige utstyret. Resultatet ble at kinoen ble omdøpt til Rådhusteatret og bortleid til Toralf Bolstad, Wilhelm Hedman og Ottar Sæta, inntil krigen kom og kinoen overtatt av nazistene. Nytt kinostyre ble konstituert i 1945 med redaktør Aksel Zachariassen som formann. Bestyrerstillingen ble delt mellom Berit Engen og Sigurd Fulland.
Brann i 1946
Alt gikk bra til kinoen ble herjet av brann i juli 1946. Midlertidig kinodrift kom da i gang i sentralskolens gymnastikksal, fram til desember 1951 da det nye Rådhusteatret kunne innvies. Nå ble det kinoforestillinger hver dag unntatt tirsdag, og det ble satt opp spesielle kinotog og kinobusser fra distriktet rundt. Mandager var fast dag for cowboyfilmer.
Vingerkinoen
Det var også kino i kommunelokalet til Vinger kommune, nåværende Vinger hotell. Dette forteller Trond Bolstad. Hans mor Solveig var en tid fast pianist ved kinoforestillingene før lydfilmens tid, og hun spilte stykker som passet til det som foregikk på lerretet, slik at handlingen skulle følges med passende toner. Hun spilte sammen med Ottar Sæta på fiolin, og Trond Bolstad mener at Kristian Nøkleby spilte trommer. Det ble også brukt andre effekter, som for eksempel å slippe et glass ned i en kasse når det skulle single i glass, og det ble til og med skutt med løskrutt når helten trakk pistolen. En annerledes kino-opplevelse enn i dag, men sikkert ikke mindre oppslukende!
Artikkelen er basert på en historikk laget av Sverre Eier, en artikkel av Torbjørn Tjernsberg i Glåmdalen 1981, samt informasjon fra Trond Bolstad.
