Blant de 112 utsendingene til riksforsamlingen som samlet seg på Eidsvoll 10. april 1814, var to utsendinger valgt på Kongsvinger festning for Akershusiske skarpskytterregiment. Disse var oberstløytnant Frederich Wilhelm Brüneck Stabell og kommandersersjant Zacharias Melleby fra Skjeberg. Av disse to hadde Stabell bodd og tjenestegjort på Kongsvinger siden 1801, og i 1814 var han en høyt respektert offiser. Senere skulle han bli høyt dekorert samtidig som han gikk helt til topps i det militære hierarkiet.

Allerede i 1786, da han var 23 år gammel, ble han knyttet til Kongsvinger ved at han ble fenrik i Kongsvingerske gevorbne (vervede) infanterikompani. To år senere ble han sekondløytnant, like før kompaniet ble overført til Norske jegerkorps. Korpset var forlagt i Moss til 1796 og ble deretter forflyttet til Christiania.

I 1801 ble Norske jegerkorps flyttet til Kongsvinger festning, og Stabell fulgte med som kaptein og kompanisjef. Her ble han nå boende med sin familie fram til 1815.

Den militære karrieren fortsatte ved at han i 1805 ble interimskommandør (midlertidig sjef) for Søndenfjellske skiløperbataljon, der Hoffske, Elverumske og Aamotske skiløperkompanier inngikk. To år senere, i 1807, ble han major.

Under krigshandlingene i 1808-09 utmerket han seg flere ganger. Med sine skiløperkompanier samt Trondhjemske skarpskytterkompani hørte han inn under oberst Staffeldts brigade i Solør, der han fungerte som stabssjef. I forbindelse med slaget ved Trangen ble han i etterkant tildelt ridderkorset av Dannebrog 22. september 1808 med følgende påtegning fra oberst Staffeldt: «Har ikke alleene ved Affairen i Kielaasen, men ogsaa ved enhver anden Affaire viist overmaade megen Iver, mod og Sindighed, fremdrevet Mandskabet i Ilden, men især ved Udarbeidningen af de givne Dispositioner gaaet mig meget til haande.»

Etter seieren ved Trangen ble de norske styrkene forlagt rundt Kongsvinger, og Stabells skiløpere deltok blant annet under kampene på Jaren 18. mai og ved Jerpset 25. mai. Oppunder jul i 1808 ble han sjef for Norske lette bataljon, der blant annet. Vingerske, Odalske og Solørske kompanier inngikk. Han var også interimskommandant på Kongsvinger festning i tiden fra 29. september 1809 til 22. februar 1810 før han ble bataljonssjef ved det nyopprettede Akershusiske skarpskytterregiment.

Samme år som han ble forfremmet til oberstløytnant, i 1811, kjøpte han gården Digerud i Vinger av Ole Amundsen Stømner. Mange av offiserene på festningen kjøpte seg eiendommer på denne tiden for å sikre mat for seg og sine i en tid der fastløntes lønn stadig ble mindre verdt. Gården solgte han i 1815 da han flyttet til Christiania.

I 1814 ble han valgt til å representere både Akershusiske skarpskytterregiment og Smålenenes amt. På Eidsvoll gikk han inn for å tilhøre det «svenske» partiet, som så positivt på en union med Sverige. Stabell ble valgt inn i Konstitusjonskomiteen, men spilte for øvrig ingen større rolle.

Under krigen i 1814 førte Stabell kommandoen over 3000 mann som dannet forpostkjeden mellom Enningedalen og Krokfoss. Her måtte han dekke retretten for Staffeldts og Hegermanns brigader. Ved Trøgstad kirke avslo han et overlegent angrep før han god orden trakk seg tilbake over Glomma ved Fetsund.

Etter krigen begynte starten på en eventyrlig karriere – en kan mistenke at denne hadde sammenheng med hans svenskvennlige holdning på Eidsvoll. Fra 26. november 1814 var han adjutant hos den norsk-svenske kongen før han i januar 1815 ble tildelt Sverdordenen med briljanter. I mars ble han utnevnt til oberst og sjef for den norske generalstaben. 1818 ble han generalmajor og i 1821 generalløytnant. To år etter fikk han Storkorset av Sverdordenen. 1825 ble han første adjutant hos Carl Johan og hadde denne stillingen til 1828. Kommanderende general ble han 1829. Full general ble han i 1833 og serafimerridder i 1835. Han døde året etter i Christiania, 72 år gammel.