På Galgebakken, eller Gæljbakken som vi sier, er det nå bygget nye boligblokker. Men hva er det som skjuler seg bak navnet?
Galgebakken ligger på sørsiden av øvre Langelandsveg og Vardåsvegen. Øvre Langelandsveg er også den opprinnelige veien mellom Oslo, festningen og ned til Tråstadsundet. På denne bakketoppen var det i eldre tid, som navnet tilsier, en galge for bruk til henging av mennesker som hadde begått straffbare handlinger. Galgen var med hensikt plassert slik at veifarende med letthet kunne se den hengte eller bare selve galgen til skrekk og advarsel. Christian V’s Norske Lov foreskriver hengning i galge «Straff aff Galge» som en av mange henrettelsesmåter. Henging ble ansett som særlig vanærende.
I skriftlige kilder ser vi at det er mange som er blitt henrettet av forskjellige grunner. Det står skrevet til slutt av dommene,” NN mister jord og gods til kongen, og udelukkes fra hæderlig begravelse/kirkens jord”. Hvor de henrettede ble begravd er ikke godt å vite, men noen hadde nok pårørende som tok seg av dette. Andre ble begravd på stedet. I 1906 ble det nemlig funnet to skjelletter i et daværende grustak ved Galgebakken. Det ble også funnet trerester, jernbeslag og hanker av likkister og en del tøyrester. Skjellettene var ukomplette, men man daterte dem til det 17. århundre. Det ene skjellettet var av et ungt individ, neppe over 20 – 22 år gammelt, uten at kjønnet kunne bestemmes. Det andre skjellettet har tilhørt et kvinnelig individ, alder ca. 25 – 30 år.
Heldigvis ble denne straffemetoden avskaffet her i Norge i 1815.
