Hanskeproduksjon i Kongsvinger

Liv Taule

Basert delvis på skriftlige kilder og på intervju med Ragnar Tronsmo.

I nærmere 70 år var det produksjon av hansker på Kongsvinger. Denne virksomheten er også en av hemmelighetene Kongsvinger bærer på.

DEN SPEDE BEGYNNELSE

Nils R. Tronsmo startet pelsforretningen R. Tronsmo & Søn på Tynset i 1924. ”R” for Rasmus, etter hans far, som var en utpreget altmuligmann. Rasmus reparerte skinn og laget forskjellige skinnprodukter av ekorn, persianer ol. Etter et lite mellomspill med en sonderingstur til Løkken Verk i Trøndelag, flyttet Nils Tronsmo butikken til Kongsvinger i 1927, nærmere bestemt 1. oktober. Han hadde også fattet interesse for skinnfaget. Far Rasmus var en god læremester. Nils var odelsgutt til familiegården i Alvdal, men uheldigvis led han av høysnue, så gårdsdrift og produksjon av høy gikk ikke så godt sammen med det.

Butikken startet opp i et lite, leid lokale i ”Grundsethgården”, dvs. den gamle Apotek-gården i Digerudvegen. Det var tøft for utenbygdinger å starte en slik spesialbutikk i Kongsvinger. I denne første tiden levde de bl.a. av å reparere pels ”fra fruene som gjestet Sanatoriumet på Gjøsegården” (R.T. 1.3.07). Det kunne være svært sårende ”når pelser som ble levert inn til reparasjon, ble halvferdig hentet igjen om kvelden og levert inn igjen neste morgen”.

SØNNENE OVERTOK

I 1930 ga Rasmus seg som interessent i firmaet, og sønnene Nils og Sigurd (som også var kommet til Kongsvinger fra Alvdal) overtok butikken og reparasjonene. I 1931 begynte produksjon av hansker og votter i et lite, leid rom i bakgården til gamle Grand Hotell (nå DNB i Digerudvegen). Sigurd var praktikeren av de to brødrene. Han skar ut bl.a. ulveskinnsvotter for hånd.

Samtidig fikk de også et større lokale i Glommengaten med utstillingsvindu! Med gullsmeden på hjørnet, frisørsalong,  herre-ekvipering, Tronsmos hansker og skinn og Ruuds skobutikk lå de på rad og rekke i denne delen av Glommengaten. Allerede her i Glommengaten startet ”industriell” produksjon av hansker, med syersker og salg på landsbasis. Og produksjonen økte og større plass ble nødvendig.

R. Tronsmo & Søn kjøpte fabrikkbygningen i 1935, daværende Østre Solørveg, og flyttet inn i dit 1936. Fabrikkproduksjon av hansker fortsatte der. R. Tronsmo & Søn beholdt butikken med utsalg i Glommengt. 22, litt lenger opp i gaten, og flyttet butikken til nybygg i 1963. Pelsbutikken var i full drift til 1997. Butikken hadde i tillegg til pelsvaresalg også eget buntmakerverksted, samt kjølelager for pels.

EN MODERNE INDUSTRIBEDRIFT

Omsetningen i hanskefabrikken økte i årene før krigen, og igjen var det behov for mer plass, men først i 1946 kunne utvidelse bli en realitet. Hanskefabrikken var en tid den største arbeidsplassen på Kongsvinger. Hovedartikkelen var hansker. Dagsproduksjonen kunne dreie seg om 120 – 200 par hansker. En gjennomsnitts årsproduksjon kunne være 40 000 par hansker. Firmaet hadde marked over hele landet, med to reisende ute og representanter i Oslo og Bergen. På det meste var det ansatt 35 personer i arbeidsstyrken. Opplæringen ble foretatt i fabrikken. I hanskeproduksjonen ble det brukt reinskinn, kaninskinn, fåreskinn, geiteskinn og kalveskinn. Noe skinn kom fra norske garverier, men det meste kom fra utlandet, spesielt Sverige, men også fra tyske, engelske og spanske fabrikker. I tillegg var det også noe mokkapelsproduksjon, jakker og kåper, som hørte inn under pelsvareavdelingen.

Selv under krigen ble en liten produksjon av hansker opprettholdt, men det var vanskelig både med materiell og folk. Men man fant råd, i denne perioden ble det til og med brukt fiskeskinn i hanskeproduksjonen.

”MOBBING” – OGSÅ I GAMLE DAGER…

Noen i Kongsvinger likte ikke virksomheten til R. Tronsmo & Søn. Noe ugreit var oppstått, mellom hvem og om hva? Se, det vites ikke, men en morgen i 1933 var bakdøren til butikken i Glommengt. 19 spikret igjen med bord. Glåmdalen skriver om tildragelsen i 1933: ”Metodene som anvendes er ofte barnslig naive, men tilstrekkelig ondskapsfulle og satt i scene på en så infam måte”. Så langt ble denne striden drevet, at Tronsmo en stund vurderte å stenge butikk og fabrikk og flytte fra byen.  Dette ble det heldigvis ikke noe av. Disse episodene kan kanskje sees i sammenheng med ….

“HANSKEKRIGEN” – HÅNDVERK ELLER INDUSTRI?

Hanskene ble i denne perioden sydd på forskjellige spesialmaskiner. De ble skåret ut med stansemaskiner, men for det meste ”skjæres hansken ut med hånden” (Glåmdalen 1933). Hanskeproduksjonen hos Tronsmo ble betraktet som fabrikkmessig, da en ferdig hanske ble produsert etter ”løpebåndprinsippet”. Siden Tronsmo ikke hadde fagbrev, var det misnøye både blant enkelte lokale aktører og hos konkurrerende hanskeprodusenter i Oslo. Men det forelå offentlige dokumenter på lovligheten  av virksomheten. Siden bedriften også sysselsatte mange i lokalsamfunnet, ble det talt varmt for fortsatt eksistens.  Ledelsen meldte seg inn i Arbeidsgiverforeningen, og det ble opprettet egne tariffer for industriproduksjon. Men som sagt, det var noen som ikke synes noe særlig om virksomheten.

 STREIK

I 1952 var arbeiderne i Norsk Skinn- og Lærvarearbeiderforbund i streik, så også ved hanskefabrikken i Kongsvinger. Det var den første streiken i Kongsvinger etter krigen. Det var bl.a. krav om justering av akkordsatsen for industriarbeiderne innen dette forbundet striden gjaldt. Tvisten ble avgjort ved frivillig voldgift etter en og en halv måned.

 MODERNE TIDER OG OL-LEVERANDØR

Suksesshistorien om hanskene fra Kongsvinger fortsetter. Rundt 1960 eksporteres det også til Amerika, siden også til Sverige og Canada. I 1964 får bedriften sitt første oppdrag med å levere hansker til den norske olympiatroppen. Ragnar Tronsmo, sønnen til Sigurd Tronsmo, hadde tatt utdanning innen hanskemakerfaget og startet i bedriften i 1968. Samme året var også andre gang hanskefabrikken på Kongsvinger leverte hansker til den norske olympiatroppen. Siden var de leverandør til ytterlige to OL, i 1972 og OL i  Sarajevo i 1983. Det var Ragnar selv som designet representasjonshansken. I mellomtiden var det også ski-VM i 1982, hvor Tronsmo også var leverandør. På dette tidspunkt var R. Tronsmo & Søn A/s den eneste hanskefabrikken i Norge, og sportshanskeproduksjonen var på vei opp. I 1970 gikk bedriften over til A/S.

ET LITE INDUSTRIEVENTYR TAR SLUTT

I 1982 fylte Nils Tronsmo 75 år og hadde da trukket seg ut av daglig drift. Ragnar Tronsmo ledet bedriften, både butikken og fabrikken. Moderne, effektiv produksjon av hansker og skinn i lavkostland tok mer og mer over denne typen vareproduksjon. Og i 1995 var all produksjon av hansker stoppet opp for godt. Men ”hanskefabrikkbygningen” står der fortsatt som minnesmerke over denne epoken. Bygningen ligger på Stasjonssiden i Kongsvinger, i 1912 Østre Solørveg, nå Nils Tronsmos veg.

MASKINFABRIKK OG VOGNFABRIKK

Bygningen sto ferdig så tidlig som i 1912 og var oppført i telgstein. Dette året – 1912 startet A/S Kongsvinger Maskinfabrik sitt virke. Det var ”oppfinneren”, landbrukskandidat O.H. Andersens mange patenter på landbuksmaskiner som skulle utnyttes. Men allerede i 1922 var kapitalen oppspist. I 1922 overtok A/S Kongsvinger Vognfabrik lokalene. Vognfabrikken omfattet fabrikasjon av kjøretøyer og redskaper, samt reparasjoner av enhver art. Vognfabrikken var også moderne maler- og lakkerveksted for biler og andre kjøretøyer.

MELLOMSTASJON FOR  FLYKTNINGER

Nils Tronsmo kjøpte som nevnt bygningen i 1935 og startet hanskeproduksjon der året etter. I krigsårene 1940 – 45 ble produksjonen i hanskefabrikken opprettholdt, men bygningen hadde en godt bevart hemmelighet i disse årene, ”opp en jerntrapp og inn en dør” (R.T. 1.3.07). Innenfor denne døren var det er rom, en mellomstasjon, som huset folk på flyktningruten til Sverige. Det paradoksale var at tyskerne holdt til i den andre enden av bygningen, i den delen som var igjen fra den gamle vognfabrikken. Deler av den gamle vognfabrikken var også yrkesskole i noen år like etter krigen (bil & mek).

UTVIDELSER OG BRUKSENDRINGER

I 1946 ble bygningen endelig utvidet, påbygget med en etasje, og beholdt dette utseende fram mot 1995. I 1995 ble fabrikkbygningen solgt, og hansketiden var definitivt over. I hansketiden var det produksjon av hansker i første etasje,  i annen etasje var det kontorer, spisesal og velferdsrom. Spisesalen hadde veggmalerier av kunstmaler Arthur Eriksen.  Bygningen huset også leilighet for vaktmester og etter krigen også for den unge familien til Sigurd Tronsmo.

Sønnen Ragnar (som startet i R. Tronsmo & Søn i 1968) vokste opp i fabrikken, og nærmeste lekeområdet var sumpene rundt omkring, der Berggren en gang holdt til, som krydde av salamandere.  I 1995 overtok andre eiere den gamle fabrikkbygningen og foretok betydelige forandringer, både innvendig og utvendig. Det ble også oppført bygninger i tilknytning til eksisterende bygg, og her åpnet bl.a. matvarekjeden KIWI. Bygningene huser i dag også forsikringsselskap, jernvarehandler Jernia Onstad og Hansen & Dysvik (utstyrsforretning).