Even Finsrud

De færreste har hørt om byggmester Johan Heinrich Günther Schüssler, og enda færre vet noe om ham. Bak dette navnet skjuler det seg en ruvende skikkelse. Få, om noen, har satt så tydelig preg på Kongsvingers utseende som denne mannen. Han bygde det som var av prestisjebygg i byen, og brorparten står den dag i dag. Utenfor vårt distrikt var han mest kjent for sine kirker og jernbanebygg. Han var blant annet ansvarlig for stasjonene på ”Tertittbanen.”

Som man ser av navnet, var han opprinnelig tysk. Han var født den 13. november i 1835 i den lille byen Mehrstedt i grevskapet Schartzburg-Rudolfstadt i Thüringen i Nord-Tyskland. Han var sønn av Johann Christoph Friederich Schüssler og Karoline Fredrikke Magdalena Schüssler, født Schmidt. Familien var av forholdsvis velstående bondeslekt, men de måtte ty til attåtnæring for å brøfø den store ungeflokken. Unge Günther måtte begynne i byggelære hos en Johan Sylvest i nabobyen Slotheim.

Bare 17 år gammel reiste han ut for å høste erfaring fra byggeplasser. Disse reisende byggelærlingene, eller vandrende geseller som de ble kalt, måtte ha en såkalt ”Wanderbuch”, eller reisebok, hvor man fikk stemplet inn alle arbeidene de hadde vært med på. Denne boka fungerte også som et pass. Schüsslers ”Wanderbuch” finnes nå i barnebarnet Johan Schüsslers eie, og boka gir oss et godt bilde av hvor ferden gikk.

NORDOVER

Han dro fra Mehrstedt den 30. mars i 1853. Derfra dro han til Erfurt, videre til Magdeburg, så til Stettin, Rostock, Wismar, Hamburg, videre til Lübeck, Glückstadt og Kiel, deretter til Rendsburg og videre til Flensburg.  Herfra reiste han til København. Via Aalborg og Fredrikshavn kom han så til Drammen i juli 1855.

Hans datter Hedvig fortalte at som mesterprøve tegnet, konstruerte og bygde han en vindeltrapp i denne byen. Han fikk så høre om mye arbeid i den da ganske nyopprettede  kjøpstaden Kongsvinger, og den 12. januar 1857 kom han til byen for første gang. Han fikk borgerskap som byggmester samme år. Bare 22 år gammel innledet han dette med å bygge Rolighed.

Samme år giftet han seg med Rina Amalie Hermansen fra Drammen, født den 20. august i 1837, og de flyttet hit og ble registrert hos magistraten den 29. april. De fikk ti barn, hvorav åtte vokste opp. I 1859 bygde de sitt første hjem i Kongsvinger. Dette ligger den dag i dag i Oberst Krebsgate 2. På den tid het gaten Vestre gate.

RASTLØS

1860-tallet må ha vært et meget urolig tiår for Schüssler. Slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet benyttet han til å tegne og bygge flotte sveitserstilvillaer som Rolighed, Lunderbye Nor, Søndre Tråstad og mange flere. Etter bybrannen i Drammen dro han dit igjen i 1866 og fikk borgerskap som tømrermester. Året etter reiste han til Stavanger. I 1868 kom han tilbake til Kongsvinger, og fra nå av bodde familien her fast.

BONDE

Günther Schüssler var i hele sitt liv en meget aktiv mann. Fra 1881 og fram til sin død bodde han i Brugata 2, det gamle DnC-bygget. Han oppførte dette murhuset med en drengestue, etter å ha bodd i Oberst Krebsgate 2, Torggata 6, den gamle apotekergården i nåværende Øvre Langelandsvei og i Kirkestredet 1. Alle byggene står fortsatt.

Rina Amalie døde i 1884. Året etter giftet han seg med Clara Westfoss fra Oslo, født den 30. juni i 1853, og han fikk syv barn med henne. Hun arbeidet som oldfrue på Kongsvinger hotell da Schüssler møtte henne.

Selv etter å ha blitt meget framstående i byggebransjen, klarte han ikke helt å fri seg fra tanken på at han var bonde. I 1891 eller -92 kjøpte han 40 mål åkerland og 170 mål skog på Greaker rett utenfor Kongsvinger og bygde seg et hus. Dit skulle han trekke seg tilbake når han ble gammel. I mellomtiden fikk han en bestyrer til å drive gården på Greaker for seg.

SYK

I 1898 begynte han å føle seg dårlig og gikk til lege. Denne konstaterte magekreft, og han fikk ikke mange månedene igjen å leve. Den 25. september døde han midt i arbeidet med Magnor tollstasjon og restaureringen av Vinger kirke. Han ble 63 år gammel, og var aktiv til det siste.

Clara solgte Brugata 2 og flyttet inn i den gamle drengestua, og noen år etterpå flyttet hun til slektninger i Christiania. I dag bor det, så vidt vi vet, ingen direkte etterkommere av Günther Schüssler i Kongsvinger.

MØLLA ETTER TYSK MØNSTER

Günther Schüssler satte sterke spor etter seg i byen vår. I 1882 begynte Schüssler og Elias P. Herdahl byggingen av den gamle mølla i Kongsvinger. Dette var en mølle etter tysk mønster, og den var enestående i landet. Den skulle brukes til maling av korn og til sagbruk. Vannhjulet hadde en vekt på 16 tonn og en diameter på åtte meter. Det kunne heves og senkes etter vannstanden. Det ble installert fransk flintesikte, tyske og svenske sammalskverner, grynkvern og rensemaskin. Saga ble drevet av det samme vannhjulet.

Så skjedde det en svært tragisk ulykke. Søndag 5. mai, bare åtte dager etter åpningen, satt fem gutter i båt. Tre av dem var brødre, og guttene ville antagelig se dette svære møllehjulet på nært hold. De ble tatt med av strømmen, og guttene og båten ble dratt under møllehjulet. Alle fem druknet.

Dette ble nesten som et ondt jærtegn for mølla. Den fikk lite eller ingenting å gjøre på grunn av lave kornpriser og en kornskatt som falt bort. Schüssler og Herdahl begjærte firmaet konkurs i 1884. Det sies at Schüssler tapte 30 000 riksdaler på dette. Han gikk likevel ikke personlig konkurs og kunne fortsette sin virksomhet.

MIDDELSKOLEN

Schüsslers kanskje mest kjente bygg i Kongsvinger er, foruten Rolighed, middelskolen, den nåværende Øvrebyen videregående skole. Dette meget flotte bygget ble tegnet av arkitekt Nordan, og byggearbeidet ble utført av Schüssler. Etter en del disputt angående beliggenheten, hvor for øvrig Schüsslers forslag vant, oppførte han bygget for 83 000 kroner, 2000 kroner billigere enn beregnet. Skolen ble høytidelig åpnet den 9. juni 1880 med ”fest i hotellet, hvor omtrent 40 herrer deltok.”

Han bygde også den såkalte ”pigeskole”, eller folkeskole som det ble, på samme tomt. Denne bygde han sammen med sin sønn Fredrik, utdannet i Tyskland og den eneste av Schüsslers 15 barn som fulgte i hans fotspor. Fredrik var hjelpearkitekt på Vålerenga kirke fra 1903 til 1905. Det sies at da denne var ferdig, la han en femøre på toppen av spiret.

PRODUKTIV

Det er umulig å komme inn på alt Schüssler har bygd. Han tegnet det gamle badet i Kongsvinger, pusset opp og bygde nytt på Jønsberg landbruksskole, bygde Kongsvinger avholdslokale, privatgårder som Rolighed, Lunderbye Nor, Søndre Tråstad, Nesteby, Gjøsegården, Vennersberg, Overud, Bjerke i Grue og mange flere. Han hadde oppdrag for de militære, og han har bygd Sander bru, for øvrig det eneste bruarbeid han utførte. Selve jernkonstruksjonen kom fra Dortmund, og brua sto ferdig i 1885, samtidig med Skarnes bru. Han har også oppført forretningsgårder på Elverum og Hamar, samt bryggeriet på Lillehammer.

Han må ha vært godt likt, for de samme personene arbeidet i arbeidsgjengen hans år etter år. Det gikk mange anekdoter om Schüssler og arbeidsgjengen hans. Blant annet pleide de å konkurrere om hvem som kunne balansere tømmerstokker med bare nevene. Den store og sterke Schüssler (han var 1.88 m høy) pleide å være blant de beste til dette.

I 1889 ble han valgt av Kongsvinger by til å reise til den store verdensutstillingen i Paris. Dette var meget modig og fremadstrebende av den da fortsatt så unge byen. Det var ved denne utstillingen at Eiffeltårnet ble oppført.

JERNBANEN

Schüsslers navn vil for alltid være knyttet til jernbanen. Alle stasjonene på Aurskog-Hølandbanen, den såkalte ”Tertitten”, er tegnet og bygd av Schüssler. Da man rev deler av gamle Østbanen i Oslo, fant man en mengde tegninger fra dette prosjektet, signert Schüssler. Disse ble brukt til å bygge en tro kopi av blant annet Sørumsand stasjon. Dette bygget kom meget høyt opp i en konkurranse Aftenposten avholdt for vakre, stilrene bygg for noen år tilbake.

Han tegnet ikke, men bygde stasjonene på Solørbanen (1893), Grundset-Åmotbanen (1871), Drammen-Randsfjordbanen (1868) samt en mengde tilhørende jernbanebygg. En av hans stasjoner, Killingmo, står i dag på jernbanemuseet på Hamar. De lærde strides om hvorvidt han bygde Kongsvinger stasjon. Det eneste vi vet helt sikkert, er at han har bygd balkongene og utført reparasjoner på dem.

En ingeniør Hansteen hyret Schüssler til å arbeide med Drammen-Randsfjordbanen, og denne fikk i 1868 Schüssler med seg til St. Petersburg for å assistere seg ved et jernbaneanlegg. På grunn av den tysk-franske krigen ble dette oppholdet ganske kortvarig.

KIRKER OVER HELE ØSTLANDET

Günther Schüssler er minst like kjent for sine kirker som for andre bygg. Han tegnet og bygde et utall kirker og restaurerte nesten like mange. Disse var spredd over mesteparten av Østlandet.

Arneberg kapell ble tegnet av arkitekt J. H. Nilsen og bygd av Schüssler i 1878. Samme året oppførte han Årnes kirke. I 1883 bygde han Eidsvoll kirke.

Litt spesiell er Grue Finnskog kirke. Den ble bygd i 1886. I 1948 raste kirkeskipet sammen på grunn av snømengden, og i diskrete ordelag fikk den da for lengst avdøde byggmester sitt pass påskrevet. Undersøkelser viste imidlertid at jernrørene som skulle støtte veggen, var levert for korte av blikkenslager O. Thygesen i Kongsvinger. Schüssler var ellers kjent for å lage meget solide byggverk.

I 1887 bygde han Romedal kirke, i 1890 Fet kirke, året etter Sand kirke. I tillegg til dette restaurerte han blant annet Elverum kirke og Oppstad kirke, selv om dette arbeidet er omgjort med tanke på nåtidens krav til opprinnelighet.

SVEITSERSTIL

Schüssler var eksponent for den såkalte sveitserstilen med ornamentikk og prangende verandaer. Det er han som med sin autoritet kan sies å være den som innførte denne byggestilen i vårt distrikt. Sveitserstilen ble toneangivende på slutten 1800-tallet. Den tyskfødt Schüssler hadde naturlig nok godt grep om de tyrolermotivene som preget denne.

Jonas Lie forteller i boken ”Et samliv” om en tysk byggmester som kommer til byen. Dette er antagelig Schüssler, for disse to kjente hverandre fra den tiden Schüssler bodde i Kirkestredet 1. Uten Günther Schüssler og hans utrettelige gjerning ville Kongsvinger hatt et helt annet preg.