Av John Fulland
Stedsbeskrivelse
Utviklingsplanene for ”Haugekvartalet” har gått sin gang i lang tid og omfatter kvartalet
innesluttet av gatene Tommelstadsgate, Brugata, Rådhusgata og Fjellgata. Rivningsarbeidene er avsluttet, og bare tre bygninger skal bevares. Tradisjonelt var kvartalet delt på fire store tomter med ulike eiere og utviklingshistorier. Mange av de følgende fakta er hentet fra boken ”Byen Vår – Gamle Kongsvinger” av Johan Seglsten, andre fakta er barndomsminner fra den tiden (1948 til 1969) da jeg bodde i Fullandgården, nærmeste nabo til ”Haugekvartalet”.
Kvartalets utvikling
Midtbyen var total ødemark frem til at den første bybrua ble bygget 1856. Deretter fulgte
Brogaden slik vi kjenner den i dag og husrekkene begynte å reise seg på begge sider. I
Haugekvartalet er Schøyengården eldst, bygget 1901 under navnet ”Centralgården”, da med to etasjer. Senere, i 1961, ble gården påbygget en tredje etasje og fikk det utseende gården har i dag.
Det neste bygget var Haugegården fra 1910 der KOBBL holder til nå, og Henrik Haugs
trevilla mot Fjellgata fra samme år. Maler Haug hadde stor eplehage og et uthus som fungerte som lager for malebutikken ”Kongsvinger Farvehandel” som holdt til i Mellandgården (Bogergården fra gammelt av). Dette uthuset brant ned, og malebutikken flyttet da over i en paviljong som ble bygget i eplehagen med inngang fra Fjellgata. Villaen var da fortsatt bebodd. Denne paviljongen var i bruk til dagens forretningsgård ble bygget over hele tomten omkring 1976.
Tomten der Engbygget kom i 1953, lå lenge brakk og så ut som en skogstomt med fjellrabber og vannpytter. Jeg husker selv hvordan det ”enorme” bygget reiste seg og ble fylt opp med A. Eng A/S, Vinmonopolet, Tante Marie AS og bokhandler Berrefjord. Dessuten inneholdt bygget mange frysebokser, som ble leiet ut til beboere i området lenge før det ble vanlig med hjemmefrysere. Jeg husker godt hvordan det var å følge med min mor inn i fryselageret, bare iført lette sommerklær, når lageret holdt sine minus 20. I de øvre etasjene flyttet Statens Bilsakkyndige inn i nye kontorer og etterhvert også Østlendingens lokale journalist ”Fino”.
Byggefirmaet A. Eng A/S reklamerte så fint med ”Alt til bygg”, noe rødrussen et år oversatte til ”Vi har det – men hvor?” Jeg husker både den kraftige Asbjørn Eng og senere den myndige Ernst Eng i sine lagerfrakker, men det var faktisk mye leting når kundene hadde litt spesielle ønsker. Dette ble noe bedre da Eng bygget sitt nye lager ved Osloveien nær Lundgren A/S.
Etter noen år kom så sidefløyen langs Fjellgata der maskinfirmaet Eik og Hausken flyttet inn med sine blå Fordson traktorer. Utstillingsvinduene kunne der åpnes slik at man, ved hjelp av solide ramper, kunne kjøre traktorer inn og ut av butikklokalene. Dette var spennende for alle unggutter. I andre etasje i fløyen flyttet tannlege Rognhaug inn sammen med et legekontor.
Nærliggende eiendommer
Foruten husene langs Brogaden lå det flere gårder langs Tommelstadsgate, men området
lenger fra Glomma lå øde helt til Urmaker Johan H. Fulland bygget sin gård ”midt i skogen” i 1912 med eneste adkomst mot Tommelstadsgate langs det som senere ble Fjellgata. Denne gata ble først fullt utbygget etter krigen. Så, i 1914 fikk Telegrafverket sette opp sitt hus som nå er ”Telegrafen” pub. Antagelig ble man da nødt til å lage det som ble døpt til ”Langgaden” opp fra Brogaden. Navnet ”Langgaden” kan nok begrunnes med at man tenkte seg en fortsettelse opp gjennom skogen og opp til ”Nye Storgaden” der ”Delikatessen” lå, men det tok mange år før denne veistrekningen ble bygget og da under navnet Storgaten. Langgaden ble formet som et kvadratur mot Brogaden og Fullandgården var også siktet inn i den retningen. Dette ga rom for det som ble Rådhusplassen, der alt viktig i byen foregikk, med kongebesøk, juletreåpninger og andre tilstelninger.
Navnet Langgaden ble borte da Rådhuset og Folkeskolen ble bygget 1924 og 1925, og eneste adkomst dit var nettop Langgaden, fordi den stubben av Storgaten som nå går fra Rådhuset til bybrua ikke ble bygget før 1929 (finansiert av BP som hadde fått tilsagn om tomt til bensinstasjon). Langgaden ble da omdøpt til Rådhusgaden, slik vi kjenner den i dag.
