J.E. Prytz: Skolestyrer og klokker i Kongsvinger 1878-1917

Jan Byfuglien

På et halvhøyt gravminne  nede til høyre for inngangen til Vinger kirke står navnene til skolebestyrer J.E. Prytz, hustru Ingeborg, født Nielsen og barna Sigurd Elias og Nils Ingvald Thomas.

Jens Eliassen Prytz  var født i Røros i 1850 av foreldrene gardbruker Elias Rasmussen Prytz og Sigrid Jensdatter, født Høsøien.

Prytz gikk ut fra Klæbu seminar i juli 1868 etter ett års studier. Etter en tid som vikar ble han i 1873 lærer i Kvikne. Deretter var han lærer på Tynset 1874-1877 før han fra 1878 ble bestyrer og førstelærer ved Kongsvinger folkeskole, og kirkesanger/klokker i Vinger kirke. Han etterfulgte klokker Hans Hansen som det tidligere er skrevet om i serien gravminner.

Prytz giftet seg i april 1878 med Ingeborg Nielsen, datter av lærer og kirkesanger Niels Nielsen i Tynset. Familien bosatte seg i Kirkestredet 2. Det kom etter hvert to barn, Sigurd Elias i 1882 og Nils Ingvald Thomas i 1888. Den yngste sønnen døde allerede i 1894 av difteri. Sigurd Elias studerte teologi og fungerte en periode som lærer,  men døde også i tidlig, i 1908, av tuberkulose.  Faren til Jens Prytz, Elias, bodde også en periode i Kirkestredet, der han også døde.  I Kirkestredet 2 bodde også kateket Gude Due med fire barn og to tjenestepiker.

Jens Ptytz ble medlem av kommunestyret i Kongsvinger allerede i 1882, der han i perioder satt i formannskapet og fungerte som varaordfører.

Klokker Prytz var også formann i Selskapet for Byens vel i hele 13 år, fra 1890-1903. Et av spørsmålene velet arbeidet med, var et badeanlegg. Prytz  arrangerte et uformelt møte om badesaken i 1892 der det var ulike meninger om størrelse og finansiering. Men styret i velet vedtok samme år å sende en henvendelse til kommunen om saken. Resultatet ble at det allerede i 1893 ble reist et nytt bad på Dahlmannsløkken.

Prytz foreslo å innføre kravene i en ny skolelov om sjudelt folkeskole fra 1. mars 1892, et halvt år før lovfestet tid, noe skolestyret gikk med på.

I 1897 tok Prytz initiativ til å etablere folkebibliotek, og Kongsvinger folkebibliotek ble opprettet  22. oktober i 1897. Flere private boksamlinger gikk etter hvert inn i biblioteket. Prytz var kreativ, og til byens 50 års jubileum i 1904 bidrog Prytz med et helt hefte sanger.

Folkeskolen i Kongsvinger gikk gjennom en sterk utvikling i de 39 årene Prytz satt som leder. Det var økende elevtall og større krav til styrket undervisning i flere fag som forberedelse til middelskolen, og det ble innført blant annet skolekjøkken og sløyd. I perioden ble det også etablert skolebibliotek og en skolesparekasse og innført gratis skolemateriale. Og hele tiden var det relativt trange budsjetter og til dels trange lokaler.

Prytz satt som styrer av folkeskolen i Kongsvinger fram til sin død i desember 1917 – 67 år gammel. Kona var død vel ett år tidligere, i september 1916. Dermed var det ingen gjenlevende av familien Prytz i Kongsvinger. Prytz gjorde en stor innsats for byen og skolen, og han fikk borgerdådsmedaljen i 1917, rett før han døde.

Kilder: Olav Bryn: Kongsvinger  en historisk oversikt 1862-1854-1928, folketelllinger, kirkebøker og andre kilder på nett.