Mimi Trømborg
Artikkelen baserer seg på et foredrag i anledning 90-årsmarkeringen av Kongsvinger Røde Kors i 2013. (red.)
Sveitseren Henry Dunant kom på vei hjem i 1859 forbi Solferino i Nord-Italia.
Slaget mellom fransk/italienske koalisjonsstyrker på den ene siden og østerrikere på den andre, var nettopp utkjempet. 40.000 døde lå på slagmarken. Opplevelsen førte til dannelsen av den første Genevekonvensjonen i 1864, undertegnet av tolv nasjoner, og til opprettelsen av det internasjonale Røde Kors.
I 1865 ble Norges Røde Kors startet. 100 millioner mennesker over hele verden er nå medlemmer i Røde Kors/Røde Halvmåne. Kongsvinger har 422 medlemmer.
Nobels fredspris ble første gang utdelt i 1901, og ble delt mellom Henry Dunant og Fredric Passy, som var initiativtager til Genevekonvensjonen og grunnlegger/president i det første franske fredsforbund.
I januar 1917 kom det henvendelse fra Norges Røde Kors til ordføreren i Kongsvinger om opprettelse av en forening her. Den ble referert i formannskapet 18. februar. Fungerende ordfører, skolebestyrer Prytz, tilbød fritt lokale i skolens gymnastikksal. Søndag 18. mars holdt sekretæren i landsforeningen, Signe Larsen, foredrag med lysbilder for en full sal om arbeidet til Røde Kors. I april gir de opp. Men da hadde de prøvet å samle inn midler og utstyr for å kunne ta imot krigsinvalider. Husk, vi er på slutten av 1. verdenskrig.
Først i 1923 ble det alvor av å opprette en krets av Norges Røde Kors i Kongsvinger.
Tirsdag 4. desember ble det holdt konstituerende generalforsamling i avholdslokalet. Til styre ble valgt: Erica Melle, Louise Koht Grøtvedt, søster Jensine Myklebust, ingeniør Sverre Fallan, jordmor Ragnfrid Gloppestad og fylkesgartner Langballe med Edith Johansen og bankkasserer Alf Ødegaard som revisorer. Edith Johansen var revisor i 18 år og kasserer i enda 18 år.
I de første årene ble det arbeidet med å skaffe en sykestue i Kongsvinger via forhandlinger om det gamle badet og senere Herdalssalen. Saken endte i 1932 med innkjøp av Prinsensgate 8. Utallige basarer og tilstelninger har vært holdt i årenes løp til inntekt for sykestuen. Den 12. april i 1932 ble det inngitt bud på Lilleseths hus i Prinsensgate. Den 18. mai ble det besluttet med 15 mot 7 stemmer å kjøpe huset.
Den 21. januar 1926 ble det besluttet å starte en ungdoms- eller juniorforening som underavdeling.
I 1927 fikk foreningen, gjennom kaptein Erdmann, kr 5.927,26 på bok. Dette var midler som var samlet inn til et soldathjem ved Kongsvinger Festning. Antagelig hadde midlene noe å gjøre med krigsinvalidene.
Den 20. oktober i 1931 ble det stiftet en barneforening som sammen med juniorene, holdt symøter. Hvor var guttene?
Den 24. november 1938 ble sykestuen innviet. Den fungerte som fødestue og sykehjem i Røde Kors regi til det nye sykehuset kom i 1962. Da ble fødestuen nedlagt, men sykehjemmet fortsatte. Fra 1. juli 1970 til 1990 leide Kongsvinger kommune sykestuen. Den ble brukt som en pleieavdeling under Holt aldershjem. Påbygget til sykestuen kom i 1984, med stor dagligstue, dusj og toalett i 1. etasje. I 2. etasje ble det en solveranda. Fra 1991 ble huset, takket være Ingrid Egeberg, leid av kommunen. Digerud barnehage så dagens lys. Det ser ut som dette fortsatte til 2006 for så å starte igjen som «Toppen» barnehage ut august 2011.
Mens Røde Kors drev sykestuen, hadde foreningen en energisk og dyktig tilsynskomite i Borghild Engebretsen og Camilla Fjeld.
Apropos aldershjem. Hov pleiehjem fikk i 73 overrakt 12 restaurerte og innrammede litografier av Erik Werenskiold. De hadde «sovet» dårlig på loftet til da, i 33 år.
Jeg tar med et utdrag av årsberetningen for 1940-41:
Sykestuen stod i aprildagene 1940 som førstehjelpsstasjon med 24 oppredde senger, idet sengene fra Trondhjems Røde Kors fremdeles befant seg på sykestuen. Det ble innlagt 20 sårede soldater med til sammen 185 liggedager. De ble siden sendt til Sør-Odal sykehus.
16. april ble åtte av sengene fra Trondhjems Røde Kors flyttet til Overud i Vinger hvor et feltlasarett ble opprettet og hvor det i ca. 14 dager var tolv norske soldater i forpleining.
Tyske myndigheter leier to av sykestuens værelser. Det ene benyttes som sykeværelse, det annet som poliklinikk. Videre: På sykestuen har der i forløpne år vært innlagt 85 pasienter med til sammen 2045 liggedager. Der er født 29 barn, hvorav 4 par tvillinger.
Der er i år innkjøpt 10 fullt oppredde senger, 10 nattbord, kokosløper til trapper og ganger og komplettert servise. Signert Sigrun Castberg Voss, formann.
Den 1. februar 1945 ble det, som første fase i sykehussaken, holdt basar i Rådhuset. Folk gikk mann av huse, både med gevinster og for å ta lodd. Inntekten ble kr. 17. 092,-. Daværende formann, apoteker Malling, skriver i forhandlingsprotokollen: Jeg vil gjerne nytte høvet til å bringe Røde Kors damene i Kongsvinger en hjertelig takk for meget vel utført arbeide i forbindelse med basaren.
Redaktør Zachariassen holdt i 1945 foredrag rundt i distriktet om sitt fireårige opphold i konsentrasjonsleir. Inntektene av foredragene ga han generøst til Kongsvinger Røde Kors.
I 1947 ble det samlet inn kr. 18.000,- til Europahjelpen. I 1951 gikk det 20 sekker med klær og skotøy til Italiahjelpen. I 1952 ble det samlet inn tøy som gikk til Kirkens Nødhjelp med videresending til Vest-Berlin og Nederland.
Kongsvinger Røde Kors Barnehjelp ble stiftet 6. oktober 1947 etter initiativ av Mathilde Fischer, med Lilli Fischaa som formann. Kongsvinger Røde Kors Hjelpekorps kom også i 1947. Etter noen år i dødvannet kom den for fullt igjen fra 22. mai 1973, med Knut Strengelsrud som formann og Per Halvorsen som korpssjef.
Fra 1948 har det vært holdt Røde Kors uke hver høst over hele landet. Flere husker sikkert Momarken med Rolf Kirkevåg og Tittentei.
Salg av tomt ved Holt til Kongsvinger kommune skjedde også i 1948.
Louise Koht Grøtvedt tok i 1953 et pasientvennkurs i Oslo og ble den første pasientvennen her i Kongsvinger. Året etter ble Borghild Rosenlund og Valborg Malling med. I 1973 var de hele 26 personer. Nå består Kongsvinger Røde Kors av: Lokalavdeling, barnehjelp, pasientvenner og hjelpekorps, alle med eget styre.
Vi har pr i dag, en stor eiendom midt i «smørøyet» i Kongsvinger syd. Av bygninger har vi: Røde Korshuset, Borgen, to aldersboliger med 12 leiligheter, Prinsen og en ubebygget tomt. Alt har sin historie. Mye vet vi, men slett ikke alt.
Røde Kors er en frivillig organisasjon. Frivillighet og innsats, ståpå-vilje og dugnadsånd har det vært mye av i disse 90 årene. Mye er gjort på flere måter. Det er samlet inn penger, ikke bare til foreningens eget behov. Det kostet å drive sykestuen. Det er heller ikke få kroner som er gitt i gaver.
I 1979 ble byggearbeidene med aldersboligene startet. Planene begynte i oktober 1977. – Den 13. desember 1979 var det offisiell overrekkelse av boligene. Imponerende! Da var også alle skjøter i orden og tinglyste. Deler av veien over vårt område heter nå Røde Korsvei, ikke Prinsensgate.
I 1985 ble det innredet kombinert møte- og aktivitetssenter i kjelleren i en av aldersboligene. Litt senere kom «Bruktikken» i den andre boligens kjeller.
Etter ekstraordinært årsmøte i desember 1986 ble det vedtatt å kjøpe naboeiendommen, Prinsensgt. 10, blant annet for å sikre seg tomten til eventuell bygging av flere aldersboliger.
Det året foreningen fylte 75 år, i 1998, så Ungdommens Røde Kors dagens lys. Gutter og jenter mellom 7 og 17 år møttes på «Borgen» til diverse utfordringer og aktiviteter. Før årtusenskiftet kom enda en gruppe med. Visitorene, som besøker innsatte i fengslet.
I år 2000 var foreningen så heldige at de arvet Olaug Lucat. Midlene skal anvendes til beste for vanskeligstilte barn, etter styrets nærmere bestemmelse. Mange har det gledet, men det kunne sikkert vært flere.
Hva har foreningen vært opptatt av?
Hva har det vært og er det behov for?
Sykestuen ble til fordi man så et behov. Barnehjelpen, pasientvennene, besøkstjenesten og visitorene likeså. Ikke minst hjelpekorpset, som mange forbinder med Røde Kors og leteaksjoner. Man har sett behov for kontakt mellom mennesker. Unge, gamle, syke, friske, ensomme. Ingen aldersgrense. Det har vært drevet leksehjelp, bruktbutikk og trilletreff. Utallige besøk på alders- og sykehjem og hos hjemmeboende. Det har vært arrangert sommerturer, bussturer, utflukter, teaterturer og eldretreff på Gjemselund. Det er samlet inn midler til diverse aksjoner for å hjelpe hjemme og ute.
Røde Kors har vært opptatt av narkotikaproblemet, flyktninger, natteravner, fattigdom blant barn, ensomhet blant barn og voksne. For å kunne bidra, har det ikke bare vært nødvendig med mennesker, men også, ikke minst, midler. Altså kroner og ører. Utallige er rekken av basarer, lotterier med blomster og kaker, dukker, bingoer og tombolaer som har gått av stabelen i årenes løp. For å få til alt dette, har det vært nødvendig med et utall av møter, dugnadsånd og innsats fra et ukjent antall frivillige entusiaster.
Frivillighet er fortsatt en etterspurt vare. Det er fortsatt viktig at noen ser!
Man kan ta vare på det beste,
Men alt er i utvikling –
Derfor en utfordring !
