En av roklubbens første turer 18.mai 1960. Fra h.: Trond Syversen, Stein Våler, Anders Nyberg, Tore Toreng. Styrmann og instruktør: Knut Strengelsrud.

Roklubben i Kongsvinger holder til ved Vingersjøen. Der har de et fint klubbhus med båter lagret og aluminiumbrygger i vannkanten. Klubben hadde en blomstrende periode før krigen, som varte i tre år. Deretter gikk det lang tid, hele 15 år, før det igjen skjedde noe innen ro-miljøet i byen.

De fem guttene som ville starte nytt liv i Roklubben, var disse: Håkon Mikael Næss, Anders Nyberg, Jan Erik Mæhlum, Tore Håvard Toreng og Knut Strengelsrud. Sistnevnte ble valgt til formann fordi han var eldst. Nå har Strengelsrud fungert som formann i 56 år, og han mener tiden er moden for at nye krefter kan overta.

Det var etter korpsspilling på 17. mai i 1960, at guttene satt i byparken og pratet om mulighetene til å starte opp igjen aktivitet i roklubben i Kongsvinger. De ble enige om å se etter båtene i det gamle klubbhuset som sto i Vingersjøkroken fra før. Det huset ble bygget før krigen.

Historikk

Byen hadde en aktiv roklubb fra 1937 til 1940. Det var noen ildsjeler den gangen også. Det var Henry Fischaa og Arthur Johansen som eide Kongsvinger Auto, tannlege Erling Smith, Ragnar Holte som drev et vaskeri i Øvrebyen, Gustav Solvang, øl- og mineralvanngrossist  og Trygve Eriksen som drev papirfabrikken i Herdahlssalen. Sistnevnte var det som sto ansvarlig for roklubben de første tre årene fram til krigen. Da ble det en brå slutt.

Det ble arrangert to klubbmesterskap, ett i 1938 og ett i 1939, med lokale deltakere. De brukte tre båter av den brede sorten, 4-er innrigger, 4 mann og en cox.

Aktivitetene ble stoppet av krigen. Tyskerne okkuperte klubbhuset som sitt «fristed». Det lå avsides og ble et allright sted for hyggekvelder. Dit inviterte de med seg venner og festet med god mat og drikke. Det ble i ettertid oppdaget skuddhull flere steder i veggene og taket. Soldatene hadde vel moret seg med pistolskyting i lystig lag.

Ny giv

Guttene som ville prøve å blåse nytt liv i roklubben, ville reparere skadene. De fant ut at korkene på de minste apotekflaskene passet akkurat inn i kulehullene. Så satte de i gang med tjære, lim og korker og fikk tettet igjen skadene. Det var litt av en jobb.

Knut Strengelsrud fortalte at protokollene etter de tre første årene før krigen ble tapt i en brann hos enka til Trygve Eriksen, Lillemor Hess. Hun overlevde brannen, heldigvis, men mye viktig roklubbdokumentasjon gikk tapt.

Videre kunne Strengelsrud fortelle at i oppstarten tidlig på 60-tallet fikk den nye roklubben god hjelp av «gammelkara». De bidro med mye praktisk hjelp og opplysninger. Fra begynnelsen av hadde kontingenten vært satt til 2 kr pr mnd. Fram til 2015 var den på 125 kr i året. Nå er årskontingenten hevet til 250 kr for støttemedlemmer og 500 kr for aktive medlemmer.

Juniolaget 1971: Irene Sørli, Berit Bergersen, Sigrunn Elseth, Gerd Holth og cox Kari Margrethe Søtvedt.

Gjennom årene har mye ungdom vært innom roklubben. Nytt klubbhus sto ferdig i 1967. De investerte etter hvert i flere båter. Pr i dag har klubben 18 båter og er medeiere i to båter i Oslo. Antall medlemmer var på det meste 108 stk. Kongsvinger Roklubb arrangerte flere regattaer på Vingersjøen fra 1966.
Roklubbens pikelag (damer junior firer med styrmann) gikk ubeseiret gjennom 1971-sesongen. Laget vant internasjonal juniorregatta i Horten, i Porsgrunn, på Kjørbobanen og i Drammen. De vant også norsk innlands-mesterskap samme år. Trenere for laget var Knut Strengelsrud, Rolf-Erik Eriksen og Erling Frank Furholt.

Kjørboregattaen 1970. Kongsvinger roklubb stilte til sart i fire løp og tok tre førsteplasser, – klubbens beste prestasjon til den dato. Klubben vant Damer senior B firer innrigger og Damer firer med flg. besetning: Kari Dammen, Sigrid Aarstad, Liv Hilde Snare, Bjørg Henny Ryan og cox Runa Vibeke Aanerud. Styrmann Svein Ole Aastebøl på guttenes seirende lag senior B innrigger er også med på bildet.

Store arrangementer

De tok på seg å arrangere to Norgesmesterskap, i 1978 og i 1985. Klubben fikk mye god omtale og ros fra Roforbundet sentralt for stevnene på Vingersjøen. Med hundre dyktige funksjonærer gikk avviklingen fint. Det var stor deltakelse og mange bragder ble oppnådd. Dessuten ga stevnene overskudd i kassa, slik at roklubben kunne investere i nytt materiell for ca 70 000 kr. Fram til 2001 var det mye glede og stor aktivitet i klubben, og det var moro å være formann, ifølge Strengelsrud. De satt nå med en fin båtpark og nye aluminiumsbrygger.

I 2001 ble det vedtatt å bygge nytt kombinert båthus og klubbhus. Byggearbeidet startet opp i 2003. Det sto likevel ikke ferdig før i 2011. Byggeprosessen var tung og vanskelig av ulike årsaker. Den første byggherren forlot arbeidet uferdig. Heldigvis overtok Ø M Fjeld og fullførte prosjektet sammen med stor dugnadsinnsats fra klubbmedlemmene. 6. oktober 2011 ble det nye klubbhuset innviet med mange gjester og stor festivitas.

Litt om formannen

Knut Strengelsrud har vært formann i 56 år (2018)

«Formannsjobben har bydd på mange sorger og gleder», sier Strengelsrud. «Kongsvinger Roklubb har betydd mye for meg. Den har knyttet meg tett til byen i alle år, selv om jeg har bodd flere steder gjennom livet. Jeg vokste opp i Stasjonsmesterboligen i Glommengata, et stort beige hus som står der den dag i dag, til og med nymalt. Tidlig ble jeg interessert i tekniske ting, spesielt i modelltog. Jeg utdannet meg til sivilingeniør innen maskinfag i Trondheim ved NTH. Etterpå tok jeg et studium i Stockholm ved Kungliga Tekniske Høgskolan. Fagområdet der var metallurgi. Denne bakgrunnen var et godt utgangspunkt for den framtidige jobben min i Norsk Veritas. Hovedarbeidet mitt bestod i å etterforske fly- og helikopterulykker. Jobben min medførte mye reising, blant annet til Tanzania.

Knut fortsatte med å være glad i byen sin. Han kom hjem på besøk så ofte han kunne i helger og ferier, både i studietiden og i yrkesaktive år senere.  Knut Strengelsrud er nå pensjonist, Han bor i egen bolig ved Vingersjøen, et steinkast fra det nye, flotte klubbhuset. Han har en fantastisk utsikt over Vingersjøen og han ønsker at roklubben skal blomstre opp igjen.

«Målet er å få etablert aktiv roing på vannet og at vi kan arrangere regattaer i framtida. Alt ligger så fint til rette her!»