Per Erik Rastad

Før 1925 hadde folkeskolen lokaler ved siden av den daværende Middelskole i den gamle folkeskolebygningen, men den var for liten, slik at skolen i 30 år hadde måttet leie så mange rom som den høyere skolen kunne avse.

Den gamle bygningen var oppført i 1883 og hadde fem værelser med en korridor i 1.etasje og tre værelser i 2.etasje. Folkeskolen benyttet i tillegg middelskolebygningens nordre fløy, der det var et sløydlokale i 1.etasje og to værelser i 2.etasje. Gymnastikksalen ble benyttet av begge skolene. Folkeskolen fikk også benytte middelskolens naturhistoriske samling og fysikalske apparater. Utendørs disponerte folkeskolen 1300 m2 til lekeplass. I 1897 ble det oppført et uværsskur som var 20 m langt og 8,5 m bredt.

ØKENDE ELEVTALL

Elevtallet lå lenge omkring 200, men etter 1911 økte imidlertid antallet elever, slik at man hadde 250 i 1915 og 300 elever omkring 1920. Dette gjorde at også et par rom i middelskolens søndre fløy måtte tas i bruk. Det tidligere sløydlokalet måtte tas til klasserom og nytt sløydlokale innredes i kjelleren. Disse klasserommene måtte imidlertid leveres tilbake i 1918, og folkeskolen fikk i stedet et rom innenfor gymnastikksalen. Et større rom i 2.etasje i nordfløyen ble samtidig avdelt. Da så Glommendalens gymnasium ble opprettet i 1921, ble det så trangt at folkeskolen måtte benytte lokaler i Herdahlssalen for et par klasser. Dette var selvsagt i høyeste grad utilfredsstillende.

ARKITEKTKONKURRANSE FOR NY SKOLE

Byens myndigheter fant ut at dette var uforsvarlig, og tanken om en ny folkeskole fikk tilslutning i byen. En arkitektkonkurranse ga som resultat den praktfulle skolebygningen som fortsatt står, tegnet av arkitekt Kloumann, og skolestyret uttalte at ”det vel er det arkitektonisk vakreste, og samtidig byr den fordel at man kan foreta nybygningsarbeider skrittvis”.

Den nye folkeskolen fikk en meget heldig plassering i terrenget, og avstanden fra Storgata ga arkitekt Kloumanns vakre bygg flott monumentalvirkning. Skolen ble bygget i årene 1923 – 25, og undervisningen startet opp 24. august 1925 ved en høytidelighet i gymnastikksalen. Varaordfører Karl G. Ertzeid ønsket lærere og elever velkommen til den nye skolen, og skolestyrets formann, kateket Gjesdahl, minnet om at enkelte av de tilstedeværende så en vakker drøm virkeliggjort. Det var ikke mange årene tilbake at tanken om en ny skolebygning for Kongsvinger mer var et utslag av fromme ønsker enn et håp om et virkelig mål som kunne nås.

SPESIALROM

Skolen inneholdt 15 klasserom og spesialrom for tegning, naturfag, sang og håndarbeid, og var moderne utstyrt med sentralvarmeanlegg og sanitæranlegg. Bygningens midtparti fikk to etasjer, mens fløyene hadde bare en. I kjelleretasjen var det vaktmesterleilighet, garderobe for gymnastikk, WC for jenter, WC for gutter, koks- og fyrrom, skolekjøkken, rom for skolekjøkkenlærerinnen, sløydrom, speiderrom, tre lagerrom og korridor. Gymnastikksalen var bygget som en forlengelse av den søndre fløy med direkte inngang fra gårdsplassen.

I 1.etasje var det 8 klasserom, tre spesialrom for naturfag, håndarbeid og sang, tegnesal, to små lagerrom for apparater, kart, plansjer osv., lærerværelse, kontor med forværelse samt korridor. I 2. etasje var det 7 klasserom og korridor. To av klasserommene ble benyttet av den tekniske aftenskolen i perioder, ett av speiderpikene og ett til barneboksamlingen. Loftet var ikke innredet. I ettertid mente mange at man hadde bygget for stort og forløftet seg, men allerede i 1930 hadde man 13 klasser og så for seg en ytterligere utvikling.

Skolens boksamling på 700 bind var etter 1908 slått sammen med byens bibliotek i rådhuset, men ble på 30-tallet flyttet til skolen med sine 521 bind (1935). Elever fra skolen fire øverste klasser hadde anledning til å låne bøker en gang ukentlig.

Skolen kostet i alt ca. 545 000 kr, en stor sum, men likevel rimelig tatt i betraktning det man fikk for pengene. Til sammenligning hadde en mannlig lærer 3500 kroner året i grunnlønn for å undervise 36 timer pr. uke. De kvinnelige lærerne underviste 30 timer pr. uke for 2916 kroner i året. Det var fem alderstillegg a kr 500 for mannlig lærer og fem tillegg a kr 333 for kvinnelig lærer. Det var dessuten 400 kr i husleiebidrag for lærere med familie og 250 for enslige lærere.

Det heter seg i beretningene fra 1900 og oppover at disiplinen ved skolen var meget god; avstraffelse med spanskrør forekom derfor meget sjelden.

ADGANG TIL BYENS BAD

Byens bad kunne benyttes av skolen en dag hver måned i skoleåret unntatt januar og juni. Skolelege hadde man hatt siden 1899 som hvert år undersøkte barna ved skoleårets begynnelse. Dr. Gundahl, som hadde vært skolelege siden 1919, undersøkte barna en gang pr. år utenom evt. henvendelser grunnet uhell. Skolelegen og sanitetsforeningen hadde dessuten ordnet feriekoloniopphold for trengende barn siden tidlig på 20-tallet. Omkring 20 barn fikk dette tilbudet hvert år, gutter og jenter annethvert år. Skolen hadde ikke skolemåltid, men etter 1913 delte sanitetsforeningen ut nysilt melk til ca. 50 av elevene. I 1920 var det fortsatt utdeling; nå til ca 80 barn.

SKOLETANNPLEIE OG HELSESTELL

I 1911 ble det bevilget 200 kroner av brennevinssamlaget til tannreparasjoner av barn som da gikk i 1.klasse. Dette ble senere gjentatt til 1919, da behandlingen gikk inn på skolens budsjett. Skoletannlege var Eiler Baanrud, og tannlegen ringte skolen når barna skulle ha behandling. Av tannlegens oppgaver gikk det fram at det i 1934-35 var behandlet 265 barn med 969 fyllinger, 13 rotfyllinger, 71 trekte melketenner og 65 andre trekninger.

Folkeskolens elevtall var 1934-35 på 247 elever, og fram til 1950 var det en dalende tendens, slik at det dette året var 173 elever. Lavest var tallet i 1944-45, da det var 147 elever.

Fra 1935 ble årlig tuberkulinprøve innført, og fra 1938 ble lærerpersonalet og alle tuberkulinpositive barn gjennomlyst med røntgen.

I perioden 1935-50 ble kjelleren under gymsalen gjort om og loftet i hovedbygningen ble gjort om til lærerleilighet med tre rom, kjøkken, entre, gang og loftsbod. Skolen fikk også installert et radioanlegg med kapasitet til 20 høyttalere.

SKOLEHAGE

Det ble gitt undervisning fra 1925 i skolehagedrift for de fire øverste klassene etter kl 16 på ettermiddagen. Skolehagen gikk ut i 1945 siden eieren av grunnen var uvillig til å leie ut parsellområde mellom skolen og Glomma. Siden 1899 hadde man hatt en skogplantingsdag.

Under 2. verdenskrig lå det tidvis store styrker med tyske tropper i byen, og i perioder ble skolen rekvirert av tyskerne. Undervisningen måtte da skje i midlertidige lokaler rundt om i byen.

Etter rådhusbrannen sommeren 1946 måtte skolen avstå plass til kommunale kontorer, og senere fikk kinoen tillatelse til å ha noen forestillinger i uken i gymnastikksalen.

UTVEKSLING MED SKIVE

Etter krigen fikk byen vennskapsbyer i andre nordiske land, og allerede i 1948 reiste barn fra 7. klassene ved Kongsvinger folkeskole og Vinger sentralskole til Skive med buss. Senere kom to klasser fra Skive på gjenvisitt. Disse reisene fortsatte, men da slik at elever fra folkeskolen og sentralskolen reiste annethvert år.

17. mars 1949 ble det bestemt at det skulle startes et guttemusikkorps ved skolen. Det ble samlet inn penger til instrumenter, men midlene strakk bare til til innkjøp av brukte instrumenter. Øvelsene begynte 1. februar 1950, med 10 gutter ledet av lærer Bjørnstad. Den drivende kraften bak var Bjarne Hanssen som la ned mye tid og krefter i denne saken.

FRAMHALDSKOLEN

Vinger og Kongsvinger framhaldsskole ble opprett høsten 1947. For Vinger var skolen frivillig, mens for Kongsvinger var den obligatorisk for de som ikke gikk over i annen skole. Skolen varte 36 uker og leide lokaler i folkeskolen. I de fire første årene tok 93 elever eksamen ved skolen. Olav Johnsbøen var lærer det første året da Sigvard Svendsen overtok. Samme år ble Else Engstrøm Johannesen også tilsatt. Det var stor vekt på praktiske fag, bl.a. sløyd og husstell og håndarbeid.

VINGER SENTRALSKOLE

Vinger sentralskole har leid lokaler i folkeskolen siden 1939-40. Det ble undervist 27 uker pr. år i storskolen og 18 i småskolen. Husstellopplæringen for de andre skolekretsene i Vinger var lagt til sentralskolen. Sentralskolen har også hatt adgang til spesialrommene i folkeskolen, men fra 1948-49 hadde sentralskolen eget sløydrom. Samme år installerte sentralskolen smalfilmapparat i naturfagrommet, noe begge skoler har hatt glede av. – I 1949-50 hadde sentralskolen 8 klasser og 6,5 lærerposter.

Folkeskolen og sentralskolen levde sammen i mange år i et gemyttlig konkurranseforhold. Det var egentlig for liten plass på skolen med et stigende elevtall, slik at Øiset skole ble rustet opp til å ta 5 klasser. To klasser hadde vært der ute tidligere. Økningen i antall elever kom fra byggefeltene rundt byen, ikke fra de sentraliserte kretsene.

NYBYGG

Nybygget for Vinger sentralskole (B-blokka) ble tatt i bruk i 1957. Både denne og resten av Kongsvinger sentralskole ble tømt for elever og lærere da den nye Marikollen skole ble åpnet høsten 2005. Bygningene sto tomme en tid før byggingen av Sentrum videregående skole og Kongsvinger bibliotek ble påbegynt. I denne prosessen ble B-blokka og en senere, midlertidig paviljong revet, mens mesteparten av hovedbygningen ble integrert i det nye skoleanlegget.

KOMMUNESAMMENSLÅING

Ved kommunesammenslåingen 1.januar 1964 ble kretsene Åsum, Skinnarbøl, Lier, Kongsvinger folkeskole og Vinger sentralskole slått sammen til én skole: Kongsvinger sentralskole. Dette satte selvsagt alle på en utfordring: å sveise de ulike delene sammen til en helhet.

Da skolen startet opp høsten 1964, var det 735 elever til sammen, fordelt på 31 klasser med 33 lærere. Av disse var 4 timelærere. Året etter var det 30 klasser og 30 lærere. Av de mer enn 700 elevene var 168 reiseelever. Elevtallet fortsatte å stige i årene etter. Året 1966-67 var det 804 elever. Dette ville utgjøre 31 klasser fordelt på 32 lærere.

Tråstad ungdomsskole ble bygget på denne tiden, og høsten 1968 begynte elevene i 7.klasse på Tråstad. Dette friga plass ved sentralskolen.

I de etterfølgende år har elevtallet ligget omkring 400. Ved overgangen til nye Marikollen skole avga skolen elever bosatt på nordsiden av Glomma til Langeland skole, slik at elevtallet ved oppstarten høsten 2005 lå på omkring 340 elever.

Den gamle hovedbygningen er nå integrert i Sentrum videregående skole, mens Blokk B og Paviljongen ble revet under byggingen av skolen og biblioteket.

Kongsvinger folkeskole hadde to faner. Den eldste er fra 1905, mens den nyere blå med tre fugler på ble gitt til skolen 17. mai 1952. Den nyeste fanen er fra 1964 og ble laget som en felles fane for den nye Kongsvinger sentralskole. Flere av de sentraliserte kretsskolene hadde egne faner, og noen av disse er returnert til kretsene.