Krusifikset i Vinger kirke

Jan Byfuglien

Krusifikset på alteret i Vinger kirke kom på plass til første søndag i advent 2016, etter en omfattende restaurering. Det følgende er en omtale som ble laget i den forbindelse:

Krusifikset som henger i Vinger kirke er kirkens og kanskje hele distriktets mest verdifulle klenodium. Det viser seg nå at det er laget rundt 1280, som er tidligere enn før antatt. Det hører til en serie av lignende krusifikser fra den tiden, som betegnes Balkegruppen, fordi de er i samme stil og trolig skåret av samme mester eller av elever. Det er nå igjen rundt 20 slike krusifikser i Norge. Tidligere trodde en at de var laget av utenlandske mestere på grunn av den høye kvaliteten på arbeidet. En har nå kommet fram til at det var norske håndverkere. Det fantes trolig verksteder på de litt større stedene som Oslo eller Hamar, der også dette krusifikset ble laget. Selve krusifikset er skåret i to deler i eik; kroppen er en del og armene en del.

LAGET TIL KIRKA PÅ HOV

Det var laget til kirka på Hov, som trolig var bygd rundt år 1100. Der hang det mest sannsynlig over åpningen til koret, som var en vanlig plassering, i hvert fall fram til reformasjonen i 1536,  og kanskje fram til den nye kirken i Vinger sto ferdig i 1699. Det som finnes av informasjon tyder på at krusifikset da havnet på loftet i den nye kirken, ettersom alt som stammet fra katolsk tid av utsmykninger ikke var særlig verdsatt. Krusifikset lå der til sokneprest Harald Devold fikk det på plass på alteret i 1924-25. Det erstattet da altertavlen som var anskaffet i 1859 og som nå har kommet tilbake til sideskipet. (Malt av Christian Brun. Devold kalte maleriet “noe Düsseldorfsk smøreri”).

Opprinnelig hadde krusifikset sterkere farger enn det vi har sett de siste årene: Blant annet var deler av krusifikset forgylt, med bladgull i tornekronene og med kraftigere røde og grønne farger. Vi kan forestille oss at det kunne virke sterkt på de mange pilegrimene som kom til kirken på Hov, der det hang i lyset av talglys i en ellers ganske mørk og dyster kirke.

Krusifikset har nå vært til restaurering hos Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) siden september2016. Det var Riksantikvaren som tok initiativet og som har betalt for arbeidet, – noe Vinger menighet er svært takknemlig for. Det har vært et svært nøyaktig og møysommelig arbeid. Millimeter for millimeter av krusifikset er forsiktig renset for å bevare det skjøre treverket og få fram noe av krusifiksets originale farger. Det har også være gjort noen små rekonstruksjoner av tær og fingre som har vært skadet. Dersom vi hadde sammenlignet det vi nå ser med den tidligere versjonen som hang her, ville den tidligere versjonen sett svært skitten ut. Så dette har vært et viktig og nødvendig arbeid, som trolig har koster rundt kr. 500 000 og krevd 400-500 timeverk.

For å yte krusifikset full rettferdighet når det kom tilbake ble det også satt i gang et arbeid med å pusse opp hele koret, alter og ikke minst bakplaten for krusifikset. Vegger og tak i koret er malt samt hele alterveggen,  unntatt gullmalingen, som er beholdt, men renset.

OPPUSSING AV KORET

Flere i menigheten har i flere år vært opptatt av å få en bedre bakgrunn for krusifikset. Her vil jeg særlig trekke fram kunstneren Alf-Kaare Berg, som for flere år siden gjorde blant annet meg oppmerksom på at den brunbeige fargen ikke var særlig vellykket og nærmest virket depressiv. Dette ble derfor også en anledning til å få gjort noe med denne platen. Det var enighet, også med Riksantikvaren om at det ikke var noe alternativ å beholde det maleriet rundt krusifikset som var malt av Einar Viken, Devolds svigersønn, og som har vært framme mens krusifikset har vært til restaurering. Kirkeutvalget, som jeg leder, har derfor, med god støtte av Alf-Kaare Berg i sommer/høst arbeidet med alternative forslag til farger på bakgrunnen. Det ble laget mer enn tolv forskjellige prøver som ble testet mot bakgrunn og også krusifikset. Resultatet ble den fargen dere nå ser.

Det at det er en blålig farge er ikke helt tilfeldig og ikke bare et spørsmål om estetikk. Blålige farger har sterke tradisjoner i liturgisk sammenheng også knyttet til ikoner og krusifikser. De symboliserer himmel og håp, noe vi synes passer bra, og vi tror at krusifikset på den måten stiger bedre fram og blir mer synlig. Vi i utvalget er fornøyd, og har også fått støtte av de myndighetene som har godkjent dette.

Etter hvert vil det også komme belysning som i større grad også vil bidra både til å belyse hele koret og krusifikset. Mye av kostnadene ved denne oppussingen har vært gjennomført med vedlikeholdsmidler fra Kongsvinger Kirkelige Fellesråd, men Vinger kirke har også mottatt større og mindre gaver som har gjort dette mulig å få til. Og gaver er fortsatt velkomne.

Med dette har dette snart 750 år gamle krusifikset fått igjen sin plass i Vinger kirke, til glede og oppbyggelse for menigheten, forhåpentligvis i nye århundrer.
Jan Byfuglien