Treskjærer Ole Boger i arbeid

En husmann og hans svigerdatter, en gårdbruker og en treskjærer som hadde tilknytning til gårdene Langeland og Boger, er alle blitt hedret med vegnavn i området: Guldbrand Andersen, Anna Guldbæk, Isak Boger og Ole Boger.

Guldbrand Andersens veg

Guldbrand Andersen (1784 – 1841)

Guldbæk var eneste husmannsplass under Langeland mellom. Den første husmannskontrakten her er inngått i 1831, og det var Guldbrand Andersen som da brukte plassen Guldbæk. Senere tok hans sønn Torsten Guldbrandsen over bruket sammen med sin kone Anna Gudmundsdatter Guldbæk.

Gulbrand Andersens veg ligger på Bogeråsen og er en av sideveiene til Bukkene Bruses veg. Andersens veg leder opp mot der Gullbekkbakken lå. Husmannsplassen Guldbæk lå på den flate sletta nederst i bakken.

Kilde: Kongsvinger kommune / Vinger kirkebok 1839-1847
Les mer om Gullbekkbakken på KKHs nettsider

Anna Guldbæks veg

Anna Gudmundsdatter Guldbæk (1816 – 1905) var født på Gjermshus. Hun og mannen hennes, Torsten Guldbrandsen, overtok husmannsplassen Guldbæk etter Torstens foreldre.

De siste årene bodde Anna på Skjæret ved Kongsvinger festning. Anna skulle visstnok være ei populær dame, stor, ferm og flink til å bake.

Kilde: Vinger bygdebok II og Folketellingene 1875 og 1900

Isak Bogers veg

Isak Boger f. Isak Hansen Gjermshus (1867 – 1932)

Boger gård

Isak H. Gjermshus var født på Gjermshus i Vinger og gift med sin tremenning Karen Boger. I 1899 overtok de Boger gård (se bilde) etter Karens foreldre, og Isak tok etter hvert navnet Boger.

Han var en driftig gårdbruker og husdyroppdretter og sørget for at nye uthus, driftsbygninger og drengestue ble bygget på gården. Innen kommunen ble han i årenes løp pålagt en rekke tillitsverv og var i mange år takstmann som mange benyttet seg av.

I sin ungdom tilbrakte Isak Boger en del år i Amerika, og fra farssiden på Gjermshus hadde han arvet sterke tekniske interesser. Når det kom nye redskaper eller maskiner til gårds, prøvde han seg alltid med forbedringer. Disse eksperimentene kunne ofte være kostbare, men hadde han hatt mulighet til å realisere sine interesser, kunne han nok ha gjort store penger, står det å lese i Vinger bygdebok.

Isak Bogers veg ligger i Bogeråsen, og turstien inn til Bogerfløyta er i forlengelsen av veien.

Kilder: Vinger bygdebok II, Folketellingen 1910 og Østlendingen 26.04.1932

 Ole Bogers veg

Ole Boger (1865 – 1949)vokste opp på eiendommen Bogerkroken i gamle Vinger kommune og hadde et talent utenom det vanlige når det gjaldt treskjærerkunst.

Ole Boger har etterlatt seg en samling som hovedsakelig består av treskjærerarbeider. Denne samlingen er nå er i Kongsvinger museums eie. Han benyttet også materialer som metall, elfenbein og stein. Av steinarbeider kan nevnes utsmykkingen av døpefonten i Vinger kirke samt en større skulptur utenfor Holt-hjemmet. Ole Bogers gravstein på Vinger kirkegård er hugget og utsmykket av han selv.

De siste leveårene bodde Ole Boger i ”Bogerstua” eller vaktbua på Kongsvinger festning, der han arbeidet som håndverker og altmuligmann. Ole Bogers veg ligger på Langeland.

 Kilde: Glåmdalen 22.07.2003
Les mer om Ole Boger på KVHs nettsider
Se Ole Bogers vei i Google map
Se vegen i Street View