Eyvind Lillevold

GAMMEL OVERTRO I VINGER

Denne beretningen er nedtegnet i Vinger bygdebok, skrevet av Eyvind Lillevold:

Rett ned for Kurud nedre, like ved uthusene, stod en gang en gammel lønn. Mange gamle folk mente det var farlig å komme inn til det store treet, og ungene ble advart mot det. For oppe i den gamle lønnen skulle lindormen holde til, og den som ble bitt av en lindorm, var skadd for livet.

ELDGAMMEL TRO

Troen på lindormen, et overnaturlig vesen i likhet med for eksempel nissen, er eldgammel i Norge. Ventelig fører den tilbake til hedensk tid. Det er da interessant å støte på rester av denne gamle overtroen så langt opp som til omkring forrige århundreskifte.

En av dem som trodde på lindormen, var en de kalte Marte Rælingen, men så var da også hun lenger fremme enn andre på flere måter. Blant annet var hun ”doktor”. Hun ”gjorde åt” for svek og annen trolldom. Av storbladene på en spesiell poppel – en slik stod utenfor huset på Benterud – og av rust som hun fikk mannen til å skrape av gammelt jern, kokte hun miksturer som hun kunne kurere mange slags sykdommer med. Det skulle være atskillige som søkte henne, ble det sagt.

WIKIPEDIA:

Linnorm eller lindorm er et fabelvesen brukt som allegoriskgrafisk og heraldisk figur. Den ligner på fabelvesenet drage, men har to ben og ikke fire som dragen. De oppholder seg gjerne i de store skoger eller i vollgraver. Ordet lindorm kommer fra det norrøne linnormr, hvor forleddet linnr eller linni betyr «slange». I betydningen «bøyelig, smidig og myk» kan ordet også ha gitt navn til treslaget lind.

Både Stjørdal og Skiptvedt kommune har lindormen som symbol i sitt kommunevåpen. Skiptvedt har valgt lindormen etter et sagn om en lindorm som bodde der og plaget folk. Den kom hver morgen og la seg om tårnkransen på kirken, og om natten fløy den til en ås i nærheten. Ormen hadde mán og lugg som en hest, men kropp som en slange med vinger. Ingen fikk komme inn i kirken så lenge lindormen lå der, men til slutt ble den skutt med en forgiftet pil og falt i en dam øst for kirken. Etter dette var det alltid stygt, brunt vann i brønnen der. Den kalles den dag i dag for Dragehullet.

ULIKE BESKRIVELSER

Lindormen har en ormelignende kropp, av og til dekket med litt fjær. Den er av og til uten bein (som en slange), av og til opptrer den med to bein, to vinger og en lang hale med en giftbrodd på enden. På hodet har den et skarpt horn, og den går for å være ganske intelligent. Den er et rovdyr som drives av en enorm sult, og livretten er hestekjøtt.