Tante Louise, søster av Stefan, ble født 6. jan.1888 i Bispegaden 18 i Oslo. Hennes foreldre var Julie Arnesen, (hvis far var los i Oslo Havnevesen), og Hans Jacob Koht ( født og oppvokst i Tromsø). Disse tre bodde sammen med besteforeldrene i en liten stue med grønn plen som skrånet ned mot Oslofjordstranden, forteller barnebarnet Randi. For Hans J. Koht var det nødvendig å finne seg et arbeid, og valget falt på Kongsvinger by. Her ble sønnen Stefan Jacob født 1. des.1890. På denne tiden fikk de leie manufakturforretningen til frk. Mathilde Larsen. Denne ble startet opp i 1874 i Ny Storgade 3. Hans Jacob kjøpte denne og gården som de bodde i året 1892, og Julie overtok driften av forretningen som fikk navnet M. Larsen Eftf.
UTDANNET I TØNSBERG
Louise vokste opp, og gikk på pikeskole og middelskole i Øvrebyen. Hun flyttet og ble gift med veiingeniør Grødtvedt i Tønsberg. Hennes mann døde av ”spanskesyken” da deres to barn Arne og Randi var to og fire år, og hun selv var bare 30 år. For Louise ble dette en vanskelig tid. Men hun utdannet seg til husstellærer i Tønsberg, og flyttet med barna til sine foreldres hus i Kohtgården i Øvrebyen i Kongsvinger, samme år som hennes bror Stefan solgte forretningen J. Koht i daværende Storgt. 33, og overførte alt av varer og inventar til den nyinnkjøpte Øverbyegården i Gommengt. 23. Familien bosatte seg for noen år her.
EN FORETAKSOM KVINNE
Louise var som sin mor Julie en foretaksom kvinne. Hun tok vare på sin gamle mor og sine barn i 2. etg. i hovedbygningen, samtidig startet hun husstellskolekurs for unge piker fra byen og omegn. Ja, de som kom langveisfra, fikk leie sengeplass i et av rommene. Kurstiden var på noen måneder. Oppskrifter fra Schønberg Erkens kokebok ble benyttet. Louise var en myndig dame, men rettferdig, så elevene fant seg i den” kustus” som rådet, alle regler de måtte følge og undervisning i mangt og meget dagen lang. Mat ble tillaget hovedsakelig for eldre pensjonerte menn som bodde alene i Øvrebyen. Maten smakte, og mennene hygget seg sikkert stort der de satt på kjøkkenet og spiste og ble oppvartet av pene jenter. Tante Louise opparbeidet seg litt inntekt til seg og barna fra disse kursene. Men dessverre forsvant alle sparepengene hennes da Vingersbanken gikk konkurs i 1925. Hun reiste så til Myrdal hvor hun fikk seg arbeid i en restaurant ved stasjonen, og barna gikk på skole. Her var hun i ett og et halvt år, før neste opphold ble Finse. Barna ble store, giftet seg og fikk selv barn.
RANDIS MINNER FRA TIDEN SOM 4-6-ÅRING I KOHTGÅRDEN, ØVREBYEN
”Jeg husker det var travelt i gården både av folk som bodde i sidebygningen og av jentene på kurs hos mor i hovedbygningen. Men jeg husker jeg fikk med meg matpakke og satt på trappa til utedoen og spiste denne. Så kom det en dverg, en jente, som ville leke med meg. Den gang var doen en forlengelse av tverrgående stallbygning (bygget sammen med svalganghuset, sidebygningen). Jeg mener å huske to stalldører foruten doen. I bryggerhuset i, hoved-bygningen ble det vasket og rullet, og en gang i uka laget mor i stand lunkent vann i en stor sinkbalje som vi ble puttet opp i, både Arne, vennen Thor Nøkleby og jeg. Og da venninner av mor kom på besøk, måtte jeg synge sangen ”jeg vet en deilig have”. En gang lirket jeg en femøring ut av sparebøssa og gikk tvers over gata til Hedman-butikken, der jeg bad om en pose med bringebærsukkertøy. Vel tilbake i huset ble jo dette oppdaget. Mor tok meg og sukkertøyene, leverte posen og fikk femøringen tilbake. Moren min var veldig streng, forteller Randi.” Men mor var den første som satte på seg langbukser, og den første til å klippe håret kort her i Øvrebyen”, forteller hun, litt stolt. Hun satt i styret til kvinneforeningen Fram (stiftet 1896 av Ida Andersen) og var formann i Symra, en underavdeling til Kongsvinger og Omegns Totalavholdsforening (stiftet 1896). Dessuten var hun med og la planer for stiftelsen av Røde Kors (året 1923). Mormor Julie var selv en pådriver med å hjelpe de svake og de fattige i byen. Og hun var også mye med i det religiøse liv. Morfar Hans Jacob døde 1920 og mormor 1927. Men mor kom tilbake til Kongsvinger, der hun i årene før 1940 selv satt som formann i Røde Kors. Hun ble også bestyrer av Jernbanerestauranten. Hun blir her husket som en svært effektiv dame som selv var med å smøre 200 brødskiver daglig til sultne tog-passasjerer, fortelles det. Mor døde 12. juni 1969.
LOUISE KOHT GRØTVEDTS KOKEREGLER TIL BRUK I HUSSTELLKURSENE
Hold altid orden før du begynder. Al mat bringes hurtig i kok, og koker derefter ganske smaat til den er færdig.
- Læg altid laaket paa gryten, saasnart maten koker.
- Alle fødemidler der skal beholde kraft og smak, sættes over ilden i kokende vand, melk eller lignende. Alt hvor kraft og smak skal uttrækkes, sættes over i koldt vand.
- Ta skeen av, læg laaket paa,saa først at koge du monne forstaa.
- Smak paa maten, inden den serveres.
- Al mat der skal mørnes i høkasse, maa koke idet den sættes ned, og der beregnes ca dobbelt tid til at mørne den.
0000
Hulda Garborg nevner også høykasse i boka si, Heimestell:
Hun anbefaler høykoking, det vil si å putte langkokt mat ned i en kasse fylt med høy. ”Set du kjøtt, erter eller store gryn nedi kl 0800 – 0900 om morgonen, så er maten fint kokt og rykande varm til å setja på bordet kl. 1300 – 1500.” Fin energisparing! Det går bra om en ikke har høykasse også. ”Har ein ikkje høykasse, kan ein koke liksågodt på sjølve kjøkkenbenken i gamle avisblad.”
Åsne Stolpe husker at mor, Asbjørg Tanga, kokte opp risgrøten på ovnen, satte den så i sofaen, stappet ned blant sofaputer, og ved middagstid var den ferdig.
