Vi har fire veger i Kongsvinger som har fått navn etter ressurssterke kvinner født på midten av 1800-tallet. Gjennom hele livet påvirket Thomasine Lie sin manns forfatterskap, Anna Stang og Marie Aamodt sto fram som kvinnesakskvinner, mens Maren C. Dahl var landets første kvinne med juridisk embetseksamen.
Thomasine Lies veg
Thomasine Lie (1833 – 1907) var født i Grue og var datter av prokurator Michael Strøm Lie. Hun vokste opp i Svendborg, nåværende Dahlmanngården i Øvrebyen, Kongsvinger. I 1859 giftet hun seg med sin fetter, forfatteren Jonas Lie. Ekteparet bodde i Kongsvinger fram til 1868.
Det er blitt hevdet at så lenge nordmenn husker Jonas Lie og leser hans romaner, vil de også minnes Thomasine Lie. Ikke bare fordi hun var den folkekjære dikters hustru i nesten et halvt århundre, men fordi hun har sin uforglemmelige andel i den diktning som bærer Jonas Lies navn.
Jonas Lie skriver selv: ”Når jeg undtager ”Nordfjorhesten”, ”Slagter-Tobias” og en del eventyrer ved jeg ikke den Bog (…) hvor hun ikke har vært min afgjørende Retleder med Hensyn til Kunstformen og, saa at sige, min Medarbeider gjenom hvert Kapitel”.
Jonas Lie skriver videre at til flere av de mest kjente romanene som ”Kommandørens døtre” og ”Familien på Gilje” har hun ikke bare gitt detaljer – men også selve ideen som bøkene er bygget på.
Jonas Lies litterære avhengighet av sin hustru Thomasine, er tydeliggjort i Jo Visdals bronserelieff på ekteparets gravminne ved Stavern.
Både Thomasines ektemann, Jonas Lie, og hennes søster, pianistinnen Erika Nissen, har gitt navn til gater i Kongsvinger
Kilde ”Norske kvinner, 150 portretter”, Ulla Meyer, 1973
Se Thomasine Lies veg i Google maps
Se vegen i Street View
Anna Stangs veg
Anna Stang (1834 – 1901) var født i Eidsvoll og gift med jurist og politiker Jacob Stang, som i noen måneder i 1889 var norsk statsminister i Stockhholm. Anna og Jacob Stang var foreldre til senere forsvarminister Georg Stang.
I 1859 etablerte Jacob Stang praksis i Kongsvinger, mens Anna Stang i 1861 opprettet en privat pikeskole i Kongsvinger, hvor det blant annet ble undervist i tysk, fransk og musikk. Anna Stang drev skolen fram til familien flyttet fra byen etter nesten 20 år i 1878.
Anna Stang var kvinnesakskvinne, og da stortingsmann Hagbart Berner, initiativtager til opprettelse av Norsk Kvinnesaksforening, gikk av som formann i 1885, ble hun foreningens første kvinnelige formann etter å ha sittet som styremedlem den første perioden.
Paragraf 1 Kvinnesaksforeningen lød: ”Foreningens Formaal er at virke for at skaffe Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfundet”.
Anna Stangs sønn, Georg Stang, har også gitt navn til en gate i Kongsvinger.
Kilder: ”Kongsvinger – byen og folket”, K. Gjerstadberget (red), (2004) / ”Kongsvinger by 1682-1854-1929”, Olaf Brynn (1929)
Se Anna Stangs veg i Google Maps
Se vegen i Street View
Maren C. Dahls veg
Maren Cathrine Dahl (1855 – 1906)
Maren C. Dahl var født i Kongsvinger og vokste opp på sorenskrivergården for Solør og Odal på Øvre Langelandsveg. Hun var 18 år da familien flyttet til Kristiania, og først i 1885 fikk hun anledning til å ta eksamen artium.
Som den aller første kvinne i landet tok Maren C. Dahl i 1890 eksamen ved Det Kongelige Frederiks Universitets juridiske fakultet i Christiania. Hun var dermed landets først kvinne med juridisk embetseksamen og den andre med avlagt embetseksamen overhodet.
Maren C. Dahl fikk ingen ansettelse som jurist og skrev i 1891 i tidsskriftet «Nylænde» om diskrimineringen av kvinnelige jurister.
I 25-års jubileumstidsskriftet i 1910 for hennes artianerkull sto dette skrevet om Maren Cathrine Dahl:
”Så vidt vides gjorde hun ingen anvendelse av sin eksamen, men fik ansættelse som folkeskolelærerinde i Kristiania hvor hun døde ugift 5. juni 1906.”
Kilde: Glåmdalen / Kari Sommerseth Jacobsen
Les mer om Maren C. Dahl på KVHs nettsider
Se Maren C. Dahls veg i Google aps
Se vegen i Street View
Marie Aamodts veg
Marie Aamodt (1857 -1927) var født i Haugesund og kom til Kongsvinger da hennes mann, Otto Aamodt, overtok distriktslegeposten etter H. L. Juell. Hun var kvinnesakskvinne og tok initiativ til å stifte en egen lokalavdeling av Landskvinne-stemmeforeningen i Kongsvinger.
I 1910 ble Marie Aamodt valgt inn i bystyret og ble den første kvinnen som ble valgt inn i byens formannskap. Ved dette valget representerte hun Kvindelisten, men tilhørte partiet Venstre.
Gjennom sitt politiske arbeid fikk Marie Aamodt innført kjøttkontroll i byen. Hun var også en periode formann i vannverkskomiteen og kjempet for at folk skulle få innlagt vann i hjemmene sine.
Marie Aamodts veg ligger sørvest for Marikollen skole og er en sidevei til Borghild Langaards veg. Hennes ektemann, Dr. Otto Aamodt, har også en vei i Kongsvinger oppkalt etter seg.
Kilde: Kvinnemuseets nettsider
Les mer om Marie Aamodt på Kvinnemuseets nettsider
