Nordre Skogen – Øvre Tjernsli
Der Kongsvinger idrettslag har sin skihytte, kalles det nå for Tjernsli. Dette var opprinnelig en plass under Grønnerud østre. Plassen ble frikjøpt tidlig og i skjøtet av 23. april 1920, som ble tinglyst 4. mai 1920, står det ”I skylddelings-forretning av 15. juli 1919 har den solgte eiendom faat bruksnr. 4 og en skyld av 24 øre samt navnet Nordre Skogen, med hvilket den tidligere almindelig er blit kjent i bygden”. Nordre Skogen er et naturlig navn der den ligger lengst nord i skogen til Grønnerud, og den bratte lia i sørvest kalles Skogerberget. I følge Rolf Kjærnsli har hans familie alltid kalt eiendommen Skogen og nedre Tjernsli for ”der sø”. Men i folketellingen fra 1865 benevnes begge plassene Kjærnsli, og det navnet brukes også konsekvent i kirkebøkene fra de først nevnes i 1840.
Ryddet etter 1820
Når Tjernsli ble ryddet og når den første bosatte seg der, kjenner vi ikke til. I folketellingen fra 1801 er ikke Tjernsli nevnt. I bygdeboka står det at plassen ble tatt opp av Simen Arnesen, en soldat fra Nordland. Det stemmer ikke helt for Simen var født på festningen i 1798. Det er mulig at hans far Arne Monsen var fra Nordland, men han var justits sersjant og brannmester på festningen. Justits kan vel tyde på at han var et slags militærpoliti. Om Simen var første bruker av plassen, så er den tatt opp etter 1820, for da sønnen Arne ble døpt, var Simen innerst på Åsumplassen.
Første gangen vi hørte om Simen Arnesen som bruker av Tjernsli, var da han den 28. juni 1840 var fadder til Maren Isaksdatter på Nedre Tjernsli. Neste gang var da Arne Simensen gifter seg i 1845. Da går det fram av kirkeboka at både han og faren bodde på Kjærnsli av Grønnerud.
I følge “Gårdskart på Inernett” er Tjernsli 44/4 på 39,8 dekarI følge “Gårdskart på Inernett” er Tjernsli 44/4 på 39,8 dekar
Kildene
I arkivene er det nesten ikke noe om husmannsplassene. Den enkleste måten å få opplysninger om plassene er å følge de som bodde der, med hjelp av det som ble ført inn i kirkebøkene ved dåp, konfirmasjon, giftemål og begravelse. I tillegg har vi folketellingene som også gir nyttige opplysninger. Den nyere historien om Tjernsli har jeg fått av nåværende eier, Rolf Kjærnsli.
Slektsoversikt
En fordel ved Tjernsli er at det er samme familie som har hatt plassen fra den ble ryddet en gang mellom 1820 og 1840 fram til nå. Her følger en oversikt over familien, fra foreldrene til rydningsmannen Simen Arnesen Justis og til barnebarna av dagens eier, Rolf Kjærnsli.
Arne Monsen f. ca. 1738, g. 08.05.1787 m. Marthe Larsdatter f. 1765 i Billingsrød
Vervet soldat ved vielsen i 1787, bodde på Nordre Tråstad. Senere steg han i gradene og ble justitssersjant og brannmester ved festningen.
I. Kari Arnesdatter 1787 – 1788, Nordre Tråstad.
II. Mons Arnesen 1789 – 1790, Festningen.
III. Anne Marthea Arnesdatter 1791 – 1795, Festningen.
IV. Lars Arnesen 1794 – 1795, Festningen
V. Hans Arnesen Justits døpt 16.10.1796, død 27.02.1858 på Viberg, Brandval Finnskog,
g. 27.05.1827 med Mari Olsdatter Hämäläinen f. 1801 i Lauvhøgda,Brandval Finnskog,
død 29.05.1867på Viberg, Brandval Finnskog.
1. Arne Hansen f. 22.06.1827 på Øierryen, Brandval Finnskog.
2. Ole Hansen f. 22.07.1833 på Øierryen, Brandval Finnskog.
3. Hans Hansen f. 31.01.1837 på Øierryen, Brandval Finnskog.
4. Erik Hansen f. 16.10.1839 på Øierryen, Brandval Finnskog.
VI. Simen Arnesen Justits f. 1798 på Festningen d. 03.12.1848 på Tjernsli,
Gift 04.04.1820 m. Ragnild Arnesdatter f. 1794 i Korskjølen, Pramhus,
Eidskog. De var innerst på Åsumplassen da sønnen Arne ble døpt.
1. Arne Simensen 10.07.1820 – 15.03.1873 g. 10.04.1845 m. Marte Larsdatter Kalmyra 1823 – 07.10.1860.
1a. Randi Arnesdatter 05.01.1846 – 1938 g. 17.01.1889 m. Hans Martinsen Trætbråtan av Sæter 1831 – 18.05.1889.
Hans var av finneslekta Pentikäinen
1a1. Mentz Kjærnsli 11.04.1871 – 18.02.1936, ikke gift.
1a2. Betzy Amalie Kjærnsli 25.01.1880 – 04.10.1972, ikke gift
1a3. Gunda Mathilde Kjærnsli 06.02.1885 – 28.06.1979, ikke gift
1a4. Hans Kjærnsli 27.03.1889 – 19.11.1977 g. 1923 m. Astrid
Helene Sofie Olsson Greaker 1900 – 1983. (For etterkommere, se egen oppstilling).
1b. Sofie Arnesdatter 13.09.1848 – 06.06.1921, ikke gift, til Kristiania
1c. Lars Arnesen 1849 – 25.06.1873 g. 1872 m. Anne Olsdatter Kroken, Sør-Odal. Anne flyttet til Østre Aker i 1873.
1c1. Bernt Marius Larsen f. 28.03.1872 på Tjernsli.
1d. Brede Arnesen 18.06.1852 – 15.02.1941, forhold til Anne Simensdatter f. 02.05.1860 i Tollefsrudholtet.
1d1. Marius Bredesen 23.03.1885 – 26.01.1922.
1e. Andreas Arnesen 18.08.1854 – 23.06.1935 g. 1897 m. Ellen Kristiansdatter Edsberg nedre 10.09.1870 –
01.07.1951.
1e1. Magna Emilie Andreasdatter 06.08.1898 g. 1940 Torstein Marius Torvaldsen Aur 28.09.1900.
1e1a. Arne Torleif Aur f. 01.03.1943, født på Aur, til Leråsen, Nordre Sæter.
1e2. Kristian Alfred Andreassen 24.03.1908 – 08.07.1919. Druknet i Glomma ved bading.
1f. Marie Arnesdatter 1857 – 03.01.1876.
1g. Ole Arnesen 1859 – etter 1865.
VII. Arne Arnesen Justits døpt 22.04.1804 – 10.01.1879 g 10.12.1835 med Anne Hansdatter Grønnerudbakken f. ca. 1800, ingen barn.
Var på Kjernsli av Sigernes da de giftet seg og fram til ca. 1840.
Ved folketellingen i 1865 var de på Linnerud også den av Sigernes. 1875 var Arne legdeslem på nedre Tjernsli av Grønnerud.
Hans Kjærnsli 27.03.1889 – 19.11.1977 g. 1923 m. Astrid Helene Sofie Olsson Greaker 1900 – 1983.
I. Bjørn Kjærnsli 1923 – 18.09.2011 g. 1954 m. Sigrid Hovind f. 1925.
1. Marit Kjærnsli f. 1955 g.m. Carl Christian Hartmark f. 1952.
1a. Kaja Kjærnsli Hartmark f. 1981.
1b. Lina Kjærnsli Hartmark f. 1984.
2 Rolf Kjærnsli f. 1958 g.m. Nina Cecilie Herud f. 1961.
2a. Simen Andreas Kjærnsli f 1990.
2b. Jens Marius Kjærnsli f. 1993.
2c. Kine Cecilie Kjærnsli, f. 1997.
II. Rolf Kjærnsli f. 1924 g. 1964 m. Åshild Brusveen f. 1936.
1. Hans Amund Kjærnsli f. 1964 s.m. Kari Ødegaard f. 1964.
1a. Henrik Kjærnsli f. 1994.
1b. Hanna Kjærnsli f. 1996.
2. Bjørn Sverre Kjærnsli 1965 – 2007.
Informasjon fra folketellingene
Ved folketellingen i 1865 var Arne Simensen enkemann, og alle barna, foruten Sofie, bodde sammen med han. Det var antagelig hun som var tjenestepige hos Arne Olsen Vangen i 1865. Hun reiste til Kristiania i 1867. Brede og søsteren Randine (Randi) var oppført som brukere ved folketellingen i 1875 i følge bygdeboka.
Folketellingen i 1900 viser at Andreas og kona Ellen samt dattera Magna brukte plassen sammen med Randi og hennes sønn Hans. Brede Arnesen var ved folketellingen i 1900 oppført som gårdsarbeider på Grønnerud østre. Folketellingen i 1900 forteller oss at i Herman Foss gate 14 i Kristiania bodde Mentz Kjærnsli, han var protokollfører, betjent ved Kristiania byrett. Som husholderske hadde han sin moster Sofie. Sammen med dem bodde Mentz’ søster Gunda. Hun var 15 år og skolepike.
I 1900 var Betzy tjenestepike hos den enslige enken Mathilde Beichmann, 52 år, i Elisenbergveien 19 i Kristiania.
Ved folketellingen i 1910 var det omvendt. Da var det Betzy som var husholderske for Mentz. De bodde i Sofiesgate 70, Kristiania. Gunda hadde en huspost i Ullevoldsveien 59 hos en ung familie der mannen var handelsreisende i manufaktur. Hans var underoffiserelev og bodde i en kaserne på Grev Wedelsplass 7 i Kristiania. På Tjernsli var bare søsknene Brede, Randi og Sofie. Sofie var benevnt som ”Besøkende Søster”.
Ifølge Rolf Kjærnsli var Andreas Arnesen i mange år bruker av nedre Tjernsli. Det var etter 1900 at han kom dit. Andreas og Ellen giftet seg i 1897 og antagelig brukte de øvre Tjernsli fram til det ble ledig på nedre Tjernsli. I denne korte perioden bodde kanskje Brede vekselvis på Grønnerud og Tjernsli. Andreas var husmann på Tjernsli da sønnen døde i 1919.
I kirkeboka står det at Randi bodde på Tjernsli da de tre eldste barna ble født. Det ser ut som hun først flyttet til Trætbråtan da hun giftet seg, for da Hans ble født, bodde hun der. Hun flyttet tilbake til Tjernsli kort tid etter at hennes mann døde i 1889. Mest sannsynlig bodde hun bare ca. ett år på Trætbråtan .
Våningshuset solgt til idrettslaget
I 1918 kjøpte Mentz og Hans plassen av Anton Gransæter, men de solgte allerede året etter det gamle våningshuset til Kongsvinger idrettslag med bygsel på 99 år på den grunn huset står. Denne avtalen ble inngått før plassen ble skylddelt, og de fikk skjøte på eiendommen. Den hytta som nå står like vest for Skihytta, ble satt opp av Mentz og Hans i 1927 som erstatning for det gamle hjemmet.
På den dyrkede marka hadde de følgende navn: Nordre Teppa, Søndre Teppa, Nedre Teppa (mot tjernet), Petterud-feltet (nordøst for Skihytta).
Etter at våningshuset ble solgt, flyttet Brede i 1919 til Skreddergarden på Greaker. I følge skjøtet i pantebok nr. II (1933-1935) for Vinger og Odal, kjøpte Brede Skreddergarden den 21. mai 1928 for 10 000,- kr. Det ser ut som han solgte Skreddergarden etter drygt ett år. I skjøtet, datert 12. oktober 1930 er det vist til en kontrakt fra 28. juli 1929 der han selger Skreddergarden for 10 100,- kr. Salget er tinglyst 15. april 1935, pantebok IX (1935-1935).
Tilbake til ny hytte
Etter at han hadde solgt Skreddergarden, flyttet Brede tilbake til Tjernsli, til den nye hytta som ble bygd i 1927. Han bodde på Tjernsli fram til 1940. De siste måneder av sitt liv tilbrakte Brede på Hov pleiehjem, hvor han døde i 1941, 89 år gammel. Brede ble av folka i Skakland kalt Brede Skogen. Han var meget påpasselig og levde meget forsiktig, nærmest fattigslig, men etterlot seg en større pengesum.
Samtidig med at Brede flyttet fra Tjernsli i 1919, flyttet Randi antagelig til sin sønn Mentz og døtrene Betzy og Gunda i Oslo og bodde der til hun døde i 1938. Mentz eide en villa i Solveien 82 på Nordstrand, der bodde de tre søsknene og mora. Etter at Mentz døde i 1936 og Randi to år etter, ble villaen solgt og Betzy og Gunda flyttet til en leilighet i Kirkeveien 77 i Oslo.
Nedlagt i 1919
Jordbruket på Tjernsli ble antagelig nedlagt da plassen ble fraflyttet i 1919. Men onkelen til Mentz og Hans, Andreas Arnesen, bodde på nedre Tjernsli fram til han døde i 1935 og det er grunn til å tro at han brukte øvre Tjernsli som slåttereng og/eller beite. Det var først etter krigen at jordvegen på øvre Tjernsli grodde igjen med skog.
Ut fra de skriftlige kildene det her er vist til, og samtaler med Rolf Kjærnsli, ser det ut til at søsknene Randi og Brede var hovedbrukerne av øvre Tjernsli fra omkring 1870 til 1919. Men de var sjelden alene, for ofte bodde flere av søsknene sammen med dem, også med sine familier, i kortere eller lengre perioder.
Vegforbindelse
Da Mentz døde i 1936, ble Hans eneeier av Tjernsli. Fra slutten av 1950-årene til langt inn i 1970-årene bodde Hans og Astrid på Tjernsli hele sommeren igjennom, til tross for at kjørbar veg helt fram ikke ble fullført før i 1977. Rundt 1965 ble det bygd skogsbilveg til nedre Tjernsli. I 1977 sørget Bjørn og Rolf for at den ble forlenget helt fram, samtidig som de rustet opp resten av vegen. Før det ble bygd ny veg i 1965, var det til Tjernsli bare et råk, hvor det til nød gikk an å ta seg fram med hest og kjerre, og i gamle dager var det bare en sti. I 1974 overdro Hans eiendommen til sønnene Bjørn og Rolf. Etter et omforent skifte i 1985 ble Rolf eneeier av Tjernsli, mens Bjørn ble eneeier av eiendommen Utsikten i Øvre Kjærnes skog i Ås kommune.
Svært dyktige folk
Folka på Tjernsli har i flere generasjoner vært svært dyktige. I 1902 fikk Brede et diplom for ”Opdyrkning og fortrinlig Drift af hans Jordbruk”, utstedt av ”den kongelige norske regjerings Landbrugsdepartement”. Det står også respekt av det Randi klarte å få til for sine barn. Enke med fire barn på en liten plass langt til skogs var ikke et lett utgangspunkt.
Både Mentz og Hans gikk underoffisersskolen, som også var en god allmenndannende skole. Flere sentrale fag tilsvarte realskolens pensum. Mentz gikk på artilleriets skole i Fredrikshald, og Hans på 2. brigades Underoffiserskole i Kristiania. Begge etablerte seg etter hvert i gode stillinger i hovedstaden. Hans ble bankmann og avanserte til hovedkasserer i Aker Sparebank. Han bodde på Grefsen i et hus som banken eide. Mentz ble rettsbetjent i Oslo byrett, i 1900 var han protokollfører der.
For Mentz sin del var det som skjedde ved siden av hans faste stilling mest interessant. Han kjøpte opp eiendommer i og omkring Oslo og han eide flere bygårder, en villa i Solveien, Kjærneskogen ved Bunnefjorden, Homlesekken også ved Oslofjorden og en større bondegård i Trøgstad, Han eide også et større landsted, Ommen, ved Steilene på Nesodden som han testamenterte til Oslofjordens friluftsråd. Det er uvisst hvordan han kom inn i eiendomsmarkedet, men etter Kristianiakrakket i 1899 falt prisene kraftig fram til 1921. Det er mulig at han utnyttet prisfallet samtidig som han hadde lagt seg opp såpass med penger at han kunne gå inn i eiendomsmarkedet i hovedstaden på et gunstig tidspunkt.
Her i Vinger var han med på tømmer-spekulasjon bl. a. sammen med Anton Gransæther m.fl. De kjøpte opp tømmer-partier på rot og sto selv for hogging og kjøring. Slike avtaler kunne gå over flere år, og når prisene steg, kunne de tjene godt, men på slutten av 1920-tallet sank tømmer-prisene kraftig, og da kunne det fort ende i fallitt.
Motstandsmenn
Neste generasjon har fulgt opp framgangen. Hans og Astrid Kjærnslis to sønner var aktive i motstandsbevegelsen under krigen. Etter at brødrene hadde tatt examen artium i 1943, Rolf som preseterist, dvs. beste karakter i alle fag, var de nærmest på heltid med i en aksjonsgruppe i Milorg D13.
Stipend og studier
For sin innsats fikk den eldste, Bjørn, en studieplass ved den tekniske høyskolen i Zurich. Etter fullført utdannelse som sivilingeniør, bygg, var han i noen år vitenskaplig assistent, og senere mangeårig sjefsingeniør ved Norges Geotekniske Institutt (NGI). Han var internasjonalt etterspurt når det gjaldt bygging av store fyllingsdammer i forbindelse med utbygging av vannkraft.
Yngste sønnen, Rolf, ble av Kronprins Olav, daværende Forsvarssjef, tildelt et ”Crown Prince Olav Scholarship” (skolepenger, kost og losji) ved kronprinsens gamle lærested, Balliol College i Oxford for sin innsats under krigen. Høsten 1945 reiste Rolf til et svært fremmed og formelt miljø i Oxford. Etter to år der tok han sin Bachelor of Arts grad. Etter flere krevende og hektiske år, følte han behov for å ta det med ro. I to år reiste han rundt i Europa, mest i Frankrike der han arbeidet på forskjellige gårder, var så til sjøs og arbeidet innimellom i skogen, før han i 1949 igjen tok fatt på nye studier, først ved Statens Gymnastikkskole, deretter ved Universitetet i Oslo, der han tok sin cand. philol grad. I sitt yrkesaktive liv var Rolf i noen år tilknyttet Forsvarsstabens etterretningstjeneste, senere var han lektor ved Berg skole i Oslo, og til slutt ved Lillehammer gymnas.
Leder innen skiidrett
Rolf har hele tiden vært sterkt engasjert i skiidretten. Først som aktiv, han har gode plasseringer fra femmila i NM, og han har deltatt i Holmenkollrennet og militært VM. På 46 starter i Birkebeinerrennet har han hver gang klart kravet til merket. Han har skrevet fem bøker om Birkebeinerrennet. I tidsrommet 1964 – 72 var han medlem av teknisk komité for langrenn i NSF, og fra 1968 til 1978 var han leder for den Norske langrennstroppen til tre VM og tre OL. Han har også vært leder for både det Canadiske og det Australske landslaget i langrenn.
Aktiv skogbruker
Rolf er en aktiv bruker av Tjernsli. I perioden 1975 – 1998 har han egenhendig plantet 4360 granplanter, og mange er de vedlassene han har kjørt til Lillehammer som et resultat av den ryddingen han har utført i sin egen skog. I 2006 ble det sluttavvirket 170 m3. Sammen med sin bror Bjørn overtok Rolf også skogteigen Hakestufallet 42/7 på 82,6 dekar, som hans mor Astrid arvet etter sin stefar Thorvald Grønnerud.
