Av Torbjørn Andreas Tjernsberg
Første juni 1961 etablerte Statistisk sentralbyrå seg med 13 medarbeidere i Kongsvinger. I 2021 er byrået blant de aller største arbeidsgiverne i byen med 303 ordinært ansatte, men det tok 45 år å samle alle under ett tak i 2006.
Vansker med rekruttering av tilstrekkelig god og stabil arbeidskraft til bearbeiding av materialet fra Folke- og boligtelling 1960 var en viktig årsak til at SSB for første gang i 1961 så seg tjent med å føre arbeidsoppgaver ut av Oslo. Hensynet til kontorplassituasjonen spilte også en stor rolle. Hel eller delvis utflytting av statsinstitusjoner ble dessuten satt på det politiske sakskartet allerede i 1960.
Det var mange slags meninger om utflytting av statsinstitusjoner fra Oslo. I Byråpraten nummer 1-2 1964 ble dette tatt opp…og den gang var det få som ville flytte med. Men flytting ble det uansett!
Fram til det første bygget i Oterveien sto klart i 1987, var byråets ansatte lokalisert en lang rekke ulike steder i Kongsvinger sentrum.
Folketellingen 1960
Byråets virksomhet i Kongsvinger startet i forbindelse med gjennomføringen av Folke- og boligtellingen 1960. Da ble det opprettet midlertidige revisjons- og kodegrupper i Stavanger, Trondheim og Bodø, og punchegruppe i Kongsvinger. Den fikk plass i de ledige lokalene hvor avisen Hedemarkens Amtstidene hadde hold til.
Også i forbindelse med Folke- og boligtellingen 1970 ble det etablert slike lokale grupper, men det var bare virksomheten i Kongsvinger som ikke ble lagt ned så snart tellingene var ferdig bearbeidet.
Flytting og utvidelser
Etter at folketellingen for 1960, var ferdig håndtert, flyttet SSB inn i Danneviggården; også den i Kongsvinger sentrum, men på stasjonssiden. I 1964 ble kommunene Brandval, Vinger og Kongsvinger slått sammen til storkommunen med navnet Kongsvinger. Storkommunens ordfører, Nordval Strand, ble oppnevnt til tilsynsmann. Han skulle være bindeledd mellom virksomheten i Kongsvinger og «Byrået i Oslo. På dette tidspunktet hadde avdelingen fått flere oppdrag; blant annet punch for NRK, NSB. Så kom det oppdrag fra Skattedirektøren.
Materialet kom fra alle kriker og kroker i hele landet via jernbanen. Det var pakket i store kolli som veide 200 kilo eller mer.
I 1967 flyttet SSB nok en gang; inn i nyere, større og lysere lokaler i fjerde etasje i Tømmeraasbygget ved Kongsvinger stasjon. Det var blant annet nødvendig fordi staben ble utvidet med fire kvinner. Nå var de 17.
Til Jordbrukstellingen i 1969 flyttet SSB inn i nye lokaler i Oscarsgate og etter hvert flere andre steder i det moderniserte bysenteret på stasjonssiden og festningssiden av byen. SSB-ansatte hadde kontorer i det tildigere administrasjonsbygget til Dyno industrier, i 2.og 3. etasje i Gullsmed Kristoffersen(?), Moen-bygget, Nylænderhuset og i underetasjen til reisebyråmannen – Reidar Benterud sin villa i Lia. Byrået har holdt til i Fjellgata, Jernbanegata, Engensgate, Glommengata, Digerudveien, Kurudveien osv. På det meste var SSB lokalisert på 6 ulike adresser i byens sentrum. Samtidig!!
I 1973 dro redaktøren av Byråpraten på en ekspedisjon til Kongsvinger for å besøke dem som arbeidet i byråets sentral for dataoverføring. Hvordan hadde de der ute i provinsen? Ganske bra, var konklusjonen.
Fra starten
Fra starten og fram til midten av 1970-tallet var det SSBs ledelse som bestemte omfanget og tempo i plassering av arbeidsoppgaver i Kongsvinger. I denne perioden var det særlig snakk om rutinepregede oppgaver, både for SSB og for andre statsinstitusjoner.
Fra midten av 1970-tallet ble SSB trukket aktivt inn i myndighetenes arbeid med å dempe presset på arbeidsmarkedet i Oslo og skape ny virksomhet utenfor hovedstaden. De nye signalene fra myndighetene i 1974-1975 påla SSB å yte bidrag til distriktsutbyggingen som forutsetning for å få nye stillinger. Nå ble også faglig mer krevende og kvalifisert arbeid overført til Kongsvinger. En utredning om prinsippene for den framtidige arbeidsdelingen mellom Oslo og Kongsvinger forelå i 1978, og en konkret overføringsplan ble vedtatt i 1981. I 1983 ble imidlertid kravene til utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo tonet ned i et rundskriv fra Kommunaldepartementet.
Det første bygget i Oterveien
En særdeles viktig begivenhet var fullføring og innflytting i SSBs eget bygg i Kongsvinger i 1987. Dette første, store nybygget i Oterveien på Rasta ble reist i årene 1985 til 1987 av Statens bygge- og eiendomsdirektorat på vegne av Finansdepartementet for SSB. Arkitekter var Arkitektkontoret Knudsen, Penzen og Moe MNAL og sivilarkitekt Jørgen Motzfeldt MNAL. Hovedentreprenør var de lokale bedriftene A/F Fjeld – Eriksen.
Bygget skulle samle alle daværende og kommende ansatte under samme tak, men etter hvert ble det trangt om saligheten.
Derfor måtte noen flytte inn i paviljongene oppe i skogkanten; til daglig kalt “brakkene”. Blant andre huserte Bedrifts- og foretaksregisteret (Bof) her.
To nye fløyer
I 2004 begynte byggingen av to nye fløyer i tilknytning til SSB-huset i Oterveien. Det nye kontorbygget skulle ikke gi plass til nye ansatte, men samle alle ansatte ved SSB under ett tak. Målet var å skaffe husrom til alle dem som huserte i de midlertidige paviljongene.
– Med det nye kontorbygget vil samtlige ansatte ved SSB i Kongsvinger få permanente kontorplasser som tilfredsstiller dagens krav til moderne kontormiljø, fortalte prosjektleder Hans Østvold i Statsbygg, som var byggherre for prosjektet på oppdrag fra Finansdepartementet.
Den nye bygningen var på totalt 2500 kvadratmeter fordelt på to fløyer og ble knyttet til eksisterende bygning. Bygget ble oppført i stål og prefabrikkerte elementer. Fasadematerialet er i tegl og glass og skulle harmonere med den eksisterende bygningsmassen fra 1987. Det ble bygget over tre plan. I kjelleretasjen ble det lagt til rette for møterom og trimrom, mens de to øvrige etasjene rommer 100 nye kontorplasser og en utvidet kantine med 150 sitteplasser.
Den nye og høyloftede kantina skulle blir en sentral og trivelig møteplass i bygget. Derfor ble byggets grunnstein lagt ned her av administrerende direktør Øystein Olsen i SSB og administrerende direktør Øivind Chistoffersen Statsbygg i mars 2005
Messingskrinet
Grunnsteinen er egentlig et messingskrin inneholdende Olsens tale for anledningen, program og gjesteliste for markeringen. I tillegg inneholder det et fargetrykk av Norges riksvåpen, myntsett for 2004 og årets frimerker, et eksemplar av Aftenposten og avisa Glåmdalen, årsmeldingen til SSB for 2004, boken “Minifakta om Norge”, en SSB-pin samt plantegningene for nybygget. Fortsatt ligger skrinet med det rare i godt gjemt under golvet i den nye kantina.
Med nybygget på plass i 2006 var brakkelivet slutt, og alle ansatte endelig samlet under ett tak…Da hadde det gått 45 år siden starten i 1961.
Bygget blir solgt
«Bygget i Kongsvinger solgt – leiekontrakten videreføres», het det i tittelen på Byrånettet 7. juni 2019.
Administrasjonsdirektør, Bjørnar Gundersen, kunne opplyse at Statsbygg hadde solgt bygget som SSB benytter i Kongsvinger, Oterveien 23, til Samhällsbyggnadsbolaget (SBB).
SSBs leiekontrakt videreføres og salget vil ikke få konsekvenser for de ansatte i Kongsvinger.
– Utgangspunktet er at kvaliteten på driften av bygget skal opprettholdes og at vedlikehold, parkering med videre blir som nå, poengterte Gundersen
Kontrakten ble signert 5. juni og formell overtagelse gjelder fra samme dato.
Leiekontrakten med Samhällsbyggnadsbolaget (SBB) varer til 2025. Foreløpig er det ikke avgjort hva situasjonen blir når vi kommer dit. Flere muligheter er til vurdering, men at Statistisk sentralbyrå blir i Kongsvinger er det neppe tvil om.
De første lokalene:
Bygget i Oterveien:
Byråfolk i SSB Kongsvinger: