NAVNENES KULTURHISTORISKE BETYDNING
Navn på steder og plasser er noe vi bruker hver dag, dette for å vite eller fortelle hvor vi skal geografisk. Men noe mange ikke er klar over, er at alle disse navnene har en opprinnelse og dertil en betydning i forhold til plasseringen av navnene.
I navn som Norge, Hedmark og Kongsvinger har de fleste noen form for assosiasjoner om hvor på kartet disse stedene er. F.eks. Kongsvinger er jo der hvor Glåma svinger. Ingen er vel i tvil om at dette er et stedsnavn. Men de fleste stedsnavn er av lokal karakter og blir brukt innenfor en liten omkrets av en bydel eller del av ei bygd. F.eks. teignavn blir som regel bare brukt av folk på gården. ” Mine ” stedsnavn er innenfor Holts gårdsgrenser, hvor vi har gårdsnavn, naturnavn, teignavn og noen veinavn. Disse navnene er av muntlig tradisjon og ble/blir brukt for å få fortalt hvor folk bodde, arbeidet, hvor dyra var o.s.v.
Holt har vært som en helt vanlig gård og utviklet seg som andre gårder på Østlandet. Uheldigvis har Holt grenset til en ekspanderende bykjerne og all innmark er nå bolig- og industriområder.
Jeg valgte Holt fordi jeg har mine røtter her og er lokalhistorisk interessert. Jeg gikk ut og intervjuet eldre folk i nærmiljøet fordi jeg forsto at navnene ville dø ut med dem. Mine antakelser var riktige, og jeg sitter igjen med en del navn som kanskje bare er jeg har kjennskap til.
For å finne ut av navnenes kulturhistoriske betydning har jeg lest bygdebøker og stedsnavn-bøker.
Med navnenes kulturhistorie mener jeg hvordan navnenes betydning kan fortelle oss gårdens utvikling opp gjennom årene. Jeg skal her forklare gårdens kulturhistoriske utvikling fra begynnelsen og opp til i dag ved hjelp av disse navnene.
Usammensatt naturnavn i ubestemt form er noen av de eldste gårdsnavn vi har. Disse gårdene kom i begynnelsen av jernalderen ca. 400-300 år før vår tidsregning. Dette var pga. forverring av klimaet og at menneskene begynte å bygge seg hus. Om alle slike gårder er så gamle, kan man ikke være sikker på, men i folkevandringstiden ca. 400-600 etter vår tidsregning forandret gårdsnavnene på nyrydningene seg.
Holt er et slikt usammensatt naturnavn i ubestemt form entall. Navnet er et gammelnorsk ord som betyr liten skog og kan sammenliknes med det tyske Holz. Her i småskogen ryddet gårdens første mennesker seg en plass før folkevandringstida (ca. 400 –600 e.v.t) Av andre gammelnorske ord, som har tilknytning til den eldste delen av gården er Teigr, som har utviklet seg til Taiga og til i dag Taje. Taje betyr engstrimmel/slåtteng. Så har vi Rasta som kommer av g.no. Rost som betyr beitemark. I nærområdet ved Holt har vi Nor’s rasta, Lier rasta og rasta under Holt. Dette kan tyde på at disse gårdene Nor, Lier og Holt hadde felles beitemark for dyrene sine. Navnene Taje og Rasta er trolig eldre enn 1350, fordi Holt ble liggende øde etter svartedøden og ble ikke tatt opp igjen før slutten av 1570-tallet. Da var det gammelnorske språket for det meste borte og det danske skriftspråket tok over mye av talemålet.
I de neste 150 år utvidet gården seg i takt med familieutvidelsen. Alle levde i et fellestun-/klyngetun, fordelt på tre gårder, og nydyrking måtte til. Måten man da ryddet på var svibruk. Man hogg ned de trær som kunne brukes og brente opp resten innenfor det området som skulle dyrkes. I asken ble det dyrket korn som f.eks. rug. Dette ble gjort fram til omkring 1726 da svibruk ble forbudt. Stedsnavn etter svibruk finner vi igjen i navn som Brennajordet, Holtbrenna, Nordre bråtan, Søndre bråtan, Engebråten og Holtbråten. Ordet bråtebrenning bruker vi også i dag.
På midten av 1800-tallet sank kornprisene, og korndyrkinga avtok. Flera av disse plassene ble da bebygd av husmenn, mens andre gikk tilbake til skogteiger igjen. Nå ble også andre normer for styresett innført på gården som andre gårder rundt i landet. Det ble slutt på det som kalles paternalismen. Pater betyr far, så det var han som var familieoverhodet og den styrende på gården. Som følge av dette oppløste klyngetunet seg, og husene ble flyttet fra hverandre. Nye gårdstun ble opprettet. For å skille Holtgårdene fra hverandre kom navn som Oppistuen, Veststuen/Nordstuen og Søstuen/Ærsjstuen. Den opprinnelige gården ble fortsatt hetende Holt. Ærsjstuen kommer av navnet Are stuen, som betyr den andre stua.
Pga. lave kornpriser legges gårdsdrifta om til fedrift. Rundt århundreskiftet kommer navnene på grassletter og andre slåtteplasser som Rå jordet, Snørrola tæppa, Oliviatæppa, Fjøsjordet, Nerjordet og Låvejordet. Tæppa er små grassletter, noen med navn etter eier. Innhegninger har vi i navn som Tajehavna og haget. Vi har også terrengnavn på utslåtter som rundputten, puttara og langrompa. Rundputten er en rund forhøyning. Puttara kan da kanskje være Putter/forhøyninger og daler. Hvileplass for slåttekarer er i navnet villvannhaugen som betyr hvilevang haugen. Det var ikke bestandig nok med gras/høy til vinterfor, så man måtte benytte løv til dette. Løsletta er et sånt sted man lauvet, hentet løv.
Det har gått en gammel vei over Holt. Den ble kalt grubevægen. I bygdeboka står det at det gikk ei ferdselsåre opp Digerudlia, om Målet og til Spetalen, som i eldre tid tilhørte Sør-Odal.
Grubevægen finner man biter av i Digerudlia, Kurudlia, over Stømnerhøyden om Spetalen gruver og ned til Spetalen. Dette kan være samme veien som i ettertid har fått navnet grube-vægen fordi den gikk om gruvene. Disse gruvene var i bruk fra 1730-åra til 1877. Ellers har vi gutuer som gutua og Harrygutua. Veier i skogen har vi sæterbakkavægen og breiteigvægen.
Skogsteiger har også få forskjellige navn. Navn etter størrelse som Brei- eller smalteigen. Navn etter eiere som Julie- eller Pauliteigen. Navn etter beliggenhet som vest- eller heim-teigen som betyr teigen som ligger nærmest heimplassen. I dette tilfelle er heimplassen Oppistuen Holt
Av naturnavn er de fleste i Høltbærje. Her har vi Rognfloet, Høltmyra, Høltmyrhærsjen, som er en del av Høltmyra, og den evige sne for å nevne noen. Den evige sne er i et dalsøkk, som ligger i skyggesiden bak ei bratt bergside.
I de først 30 år av vårt århundre var de fleste husmannsplassene kjøpt opp og blitt til småbruk. Det skjedde også noen forandringer i muntlig navnebruk når det gjaldt gårdsnavn. Veststuen/Nordstuen fikk nå navnet Qvam pga. nye eiere. Dette gjaldt også for den gamle Holt gård, som nå på folkemunne ble kalt Klonteig.
I de senere årene har nye navn kommet til. Qvamgården er blitt borte til fordel for Holt alders- og sykehjem/Bofellesskap. Oliviatæppa og Langrompa er blitt til Holtjordet og Harrygutua er en del av Tajevegen.
Som vi forstår hang navngivning nøye sammen med utnytting av terrenget og hvem som var eier av det.
I dag har det skjedd endringer i bruksmåten av Holt gårdene og navnene er på vei til å forsvinner helt eller delvis.