Stortinget vedtok i 1959 en ny skolelov som skulle være felles for lands- og byskoler. Før dette var forskjellene mellom byfolkeskolen og landsfolkeskolen stor. Fra nå av skulle alle elever undervises etter samme læreplan og dermed gis like muligheter til utdanning. Sammen med den 7-årige folkeskolen forsvant også framhaldskolen og realskolen, og vi fikk en 9-årig obligatorisk enhetsskole. Da loven ble vedtatt, ble det ikke satt noen tidsfrist for innføringen av 9-årig skole. Det var opp til kommunene selv å bestemme dette, men Stortinget ga klart uttrykk for at overgangen skulle skje så raskt som mulig.

Kongsvinger Arbeiderparti gikk i sitt program ved kommunevalget i 1963 inn for at 9-årig skole skulle innføres i den nye storkommunen kommende 4-årsperiode, og ungdomsskoler skulle bygges på Roverud og Tråstad. Som i de fleste andre kommuner, ønsket man også i Kongsvinger en seksårig barneskole fra 1. til 6. klasse pluss en treårig ungdomsskole fra 7. til 9. klasse.

Høye mål for de nye skolene

Når det gjaldt de to planlagte byggene, var målsetningen at de skulle inneholde alt det slike skoler burde ha av rom, inventar og læremidler. I tillegg ønsket man i følge førstekandidat på Arbeiderpartiets liste, Norvald Strand, at skolene skulle være lokale kultursentre og nyttes så langt som mulig til opplysnings- og foreningsvirksomhet av enhver art. Skoler var alt for verdifulle til å stå unyttet store deler av tiden. Det skulle bygges gymnastikksaler og helst også idrettshall som kunnes tilfredsstille idrettens behov.

Plantegningene til Tråstad ungdomsskole ble utarbeidet av arkitekt Anton Poulsson, og hovedentreprisen ble gitt firmaet Ø. M. Fjeld. Etter ett års hektisk byggevirksomhet sto bygget på 6100 kvadratmeter ferdig ved skolestart høsten 1968. Bygget var kalkulert til nær 7 millioner kroner.

Skolestart i 1968

Det første elevrådet på Tråstad, 1968-69. Fra v.: Formann Tom Olsen, sekretær Anne Ingrid Bakke, Hans Jacob Jacobsen, Svein Erik Haugen, Kjell Sormerud, Dagfinn Melby, Bjørn Nilsen, Berit Bergersen, Rolf Teigen, Åge Ruud, Oddny Boger, Jan Tveita. – Bildet er hentet fra elevrådets møteprotokoll (opprinnelig et Glåmdalen-bilde).

Den 19. august 1968 tok 330 elever og 23 lærere Tråstad ungdomsskole i bruk. Elevene som samme vår gikk ut av 6. klasse på Roverud, Brandval og Kongsvinger sentralskoler, ble nå ungdomsskoleelever fordelt på 7 klasser. Samtidig flyttet også kommunens framhaldskoleelever inn, tre førsteklasser og to annenklasser.

På Austmarka begynte 18 elever i 7. klasse, nå som ungdomsskoleelever. De skulle gå det første ungdomsskoleåret på egen skole og de to siste på Tråstad. Denne ordningen fortsatte fram til 1985 da Austmarka fikk egen 3-årig ungdomsskole tilknyttet barneskolen der.

Siden det siste klassetrinnet på sentralskolene rundt om i kommunen nå ble flyttet over til Tråstad, fulgte en del lærere med på lasset. Det samme gjaldt lærere som tidligere hadde undervist i realskoleklassene på Kongsvinger gymnas. Lærerstaben besto derfor av lærere med erfaring fra ulike skoleslag, noen med utdannelse fra lærerskoler og andre fra universitet, noe som gjenspeilte seg i fagforeningstilhørigheten, Norsk Lærerlag og Norsk Lektorlag. Nødvendige nyrekrutteringer sikret kommunen seg ved å være behjelpelig med å tildele leiligheter og lånegaranti til nytilsatte lærere.

Kursplandeling og spesialrom

”Læreplan for forsøk med 9-årig skole” innførte nivådifferensiering i de skriftlige fagene på 8. og 9. trinnet. I fagene norsk, engelsk og matematikk skulle det undervises i tre ulike kursplaner. Kursplan 3 var mest krevende. Tysk som var valgfag hadde to kursplaner. Elever som ønsket å begynne på gymnaset, måtte ha høyeste kursplan i alle fag. Man organiserte dette på Tråstad ved å parallellegge to og to klasser i skriftlige fag og deretter dele elevene i tre grupper, en for hver kursplan. Tråstad ungdomsskole var bygget med nettopp dette for øyet. Det var til sammen tolv klasserom, og mellom to og to lå et grupperom. Dermed kunne de tre kursplangruppene disponere hvert sitt rom. Skolen hadde til sammen seks slike grupperom.  Disse lå i 2. etasje i A-fløya i den delen av bygningen som lå langs Tverrvegen.

Skolen var godt forsynt med i alt elleve spesialrom for undervisning. I første etasje i A-fløya var det da skolen ble åpnet i 1968 skolebibliotek, kjemi/biologisal og fysikksal. I begge naturfagsalene var det montert strøm-, propan- og vanntilførsel til elevbenkene. Dette var jo ikke problemfritt, og gass og vann ble etter kort tid frakoblet. Det var ellers investert i et rikholdig utvalg av elevøvelses- og demonstrasjonsutstyr som f. eks plansjer, utstoppete fugler, lysbilder og plastmodeller av menneskelige organer. Begge rom hadde blendingsgardiner slik at rommene også kunne brukes ved filmframvisning. Filmer til undervisningsformål kunne lånes i Kongsvinger bibliotek eller leies av Statens Filmsentral.

De resterende spesialrommene lå i B-fløya mellom idretthallen og A-fløya. Formingsavdelingen besto av to saler for tekstilforming, en for tegning, en for tresløyd og en for metallforming. Et mindre hobbyrom brukt til keramikkforming samt et mørkerom som ble brukt i foto valgfag, var plassert nær tegnesalen. Videre var det to heimkunnskapsrom utstyrt med alt det som fantes av teknisk kjøkkenutstyr på 60-tallet. De fleste av disse spesialrommene var dimensjonert for halve klasser. Tegnesalen hadde plass til 30 elever og fungerte delvis som et vanlig klasserom.

Skolens storstue var musikkrommet med egen scene. I tillegg til musikkundervisning ble rommet brukt blant annet ved foreldremøter, teaterforestillinger og av turneorganisasjonen når de kom på besøk. Kongsvinger Bymusikk brukte rommet i en årrekke til sine øvinger.

Tråstadhallen ble først ferdigstilt våren 1969, og gymtimene i skoleåret 1968/69 måtte derfor avvikles utendørs – skolen hadde blant annet kjøpt inn et klassesett med 30 par treski og staver til dette formålet. Idrettshallen betydde etter hvert et oppsving ikke bare for skolens gymnastikkfag, men også for all idrettsaktivitet i kommunen. Brandvaldamenes håndballag i eliteserien fikk i mai måned æren av å spille åpningskampen. I de første årene ble deler av hallen leid ut til de videregående skolene i byen. Dette førte til at Tråstads egne klasser med opptil 30 elever, ofte bare disponerte kvarte saler i sine gymtimer, noe ingen var fornøyde med.

Øst for Tråstadhallen ble det i først halvdel av 70-tallet satt opp en mindre trebygning med garasjeport hvor det ble undervist i bilmekanikk. Dette var et valgfagtilbud som passet godt for elever med liten interesse for teoretiske fag. De første årene foregikk denne undervisningen i kjelleren på Rolighed (Kvinnemuseet i dag).

Elevrådet tok allerede i 1969 initiativ til å arrangere klubbkvelder for skolens egne elever. Vestibylen i hallen ble på torsdagskvelder like fram til 1985 omgjort til diskotek, mens et større rom i kjelleren ble brukt til spill av forskjellige slag.

Mange elever

På 1960/70 tallet steg innbyggertallet i Kongsvinger sterkt, og dermed også elevtallet. Da det første kullet gikk ut fra Tråstad i skoleåret 1970/71, var det 20 klasser ved skolen, hver med nær 30 elever. Etter at nybygde Roverud barne- og ungdomsskole ble tatt i bruk i 1970 lå elevtallet på Tråstad fortsatt på om lag 500 fordelt på 18 klasser. Fra 1975, ved opprettelsen av Holt ungdomsskole, falt klassetallet på Tråstad til 15 og var senere stabilt fram gjennom resten av 70-tallet.

Siden Tråstad ungdomsskole var forsynt med bare tolv ordinære klasserom, hadde ingen klasser i disse årene noe fast klasserom. Dette førte til ganske kaotiske tilstander før og etter timene. Elevene vandret med sekken på ryggen fra det ene rommet til det andre. Når en klasse var på spesialrommene, kunne en annen klasse overta det klasserommet som dermed ble ledig. I følge skolens ordensreglement skulle elevene benytte korteste vei når de forflyttet seg fra rom til rom. Ikke alle elever greide å følge denne regelen, de tok omveier og forårsaket trafikkork i korridorer og trappeoppganger. Dette bedret seg noe da Roverud, Holt og Austmarka etter hvert kunne ta i mot egne ungdomsskoleklasser.

Skolens administrasjon hadde tilhold i A-fløyas første etasje med kontorer for rektor, undervisningsinspektør, kontordame, rådgiver og skolens to vaktmestre. I noen år hadde skolen både lege- og tannlegekontorer. Det var også eget pauserom for vaskepersonalet, i alt fem damer. Disse startet arbeidsdagen tidlig og alle rom og korridorer var renvasket hver morgen ved skolestart kl 0845.

Når lærerne ikke hadde undervisning, var lærerværelset deres tilholdssted. Dette var plassert sentralt i A-fløya og var møblert med salongbord, enkle sofaer og lenestoler. På ene kortveggen var det seksjoner hvor hver enkelt lærer hadde et lite låsbart skap til oppbevaring av lærebøker, rettebunker og annet. Værelset var lærernes møterom, pauserom og arbeidsrom. Som arbeidsrom fungerte lærerværelset dårlig da møbleringen inviterte mer til kaffedrikking, røyking og diskusjoner framfor ro til å forberede egen undervisning.

  • Dette var i grove trekk Tråstad ungdomsskole slik jeg opplevde den de første årene etter at jeg ble ansatt der i januar 1971. Skolen var slik jeg så det den gangen, både moderne og framtidsrettet. Det var en skole hvor 60-tallets lokalpolitikere hadde lykkes i sin målsetting. Tråstad ungdomsskole ble min arbeidsplass gjennom nær 40 år. Nå er bygget revet for å gi plass til en ny felles ungdomsskole for hele kommunen. Planlagt åpning er i august 2018, ganske nøyaktig 50 år etter første skoledag på gamleskolen.
    • Per Tore Broen