Vera Wold
Å få tre barn utenfor ekteskap var en forbrytelse fram til 1902. I 1882 ble 144 kvinner og seks menn her i landet fengslet for leiermål. Thea Christiansdatter fra Kongsvinger var en av dem. Her kan du lese historien om husmannsdatteren fra Myra under Rustad.
Det er 17. januar 1882. Thea Christiansdatter skal møte i rettsalen i Kongsvinger Distriktsfængsel. Den 27 år gamle kvinnen fra Vinger har fått tre barn med tre ulike fedre uten å være gift. To av barna er allerede døde. Olivia ble født for tidlig i 1877 og levde bare sju dager. Fem måneder gamle Karl Thorvald fikk kikhoste og ble begravet to måneder før rettsaken. Men tre år gamle Karen Sofie lever i beste velgående hjemme i Edsbergholen hos Thea, samboer Anders Knudsen og hans bestemor.
Thea er en av svært mange kvinner som blir satt i fengsel for leiermål. Det vil si at hun har fått tre barn uten å være gift. Kriminalloven av 1823 har mildnet straffen for leiermål. Tidligere var det svært høye bøter og offentlig skrifte. Men mens man tidligere fikk bot allerede for første og andre barn utenfor ekteskap, ble straffen i 1823 endret til å gjelde fra det tredje barnet. Straffen var åtte dagers fengsel på vann og brød. Loven ble først opphevet i 1902.
Flest leiermål på bygda
Dette året – i 1882 – ligger Hedemarken Amt i likhet med tidligere år på en absolutt topp i antall registrerte, straffede leiermål. 144 kvinner og bare seks menn fra hele landet måtte sone dette året. Over 20 prosent av kvinnene kom fra Hedemarken Amt, og flest av kvinnene bodde på bygda.
Utsiktene var dårlige for barna som ble født utenfor ekteskap, i kirkebøkene betegnet som «uægte», når det gjaldt sykdom og dødelighet. Og de bærer ofte den sosiale arven med seg videre. Kvinnene er gjerne tjenestefolk. Det skjer ikke sjelden at husets herre setter barn på tjenestejenta og betaler en annen mann for å ta «skylda». Militære slapp straff og offentlig skrifte.
Thea og Anders i rettsalen
Denne tirsdagen i januar 1882 forlater Thea og samboer Anders den vesle stua til bestemora hans på Eidsberg (Esper) i Vinger der de bor. Thea er 27 år, Anders 26. Fullmektig cand. jur. Einar Svendsen, som de skal forklare seg for, er jevngammel og bor midlertidig i festningsbyen.
Rettsalen ligger inne i Kongsvinger Distriktsfængsel (nå bibliotek for innsatte). Dommeren kommer ut fra et tilstøtende rom og setter seg på podiet med tre stoler, omkranset av et rekkverk. Svendsen tar plass i stolen med høyest rygg og staselige utskjæringer. Meddommerne, gårdbrukerne Arne Nilsen Strengselsrud og Kristen Larsen, setter seg i de to andre. Det er sognepresten i Vinger, prost Widerøe, som har meldt Thea for forbrytelsen.
Vesle Thea
Hun er ikke stor, Thea, der hun står og skal fortelle om sine synder. 56 tommer (142 cm) står det i fengselsprotokollen, der hun i april samme år – 1882 – seinere blir innskrevet og beskrevet. Håret er blondt over panna og de grå øynene. Hun har på seg en grønn verkenstrøye, et lyst, småblomstrete skjørt over underskjørtet og lerretsserken. Ullstrømpene er røde og sort-ringlede og ender ned i et par snørestøvler. Hun har et hvitt og sort bomullshodetørkle på seg, og rundt halsen et rutet halstørkle.
Spesielle kjennetegn er et arr på venstre stortås øverste ledd og flere vorter på høyre hånd. Så nøye ble fangene beskrevet når de skulle inn og sone.
Rettsprotokollene hos Digitalarkivet er ett av svært få dokumenter som kan fortelle oss noe om livet til alle disse kvinnene og mennene. De laveste på rangstigen. Oftest forsvinner de bare ut av historien som om ingenting har skjedd. De er usynlige.
Fra Myra under Rustad
For Theas del vet vi av folketellingene at hun ble født i 1854 på Myra – eller Vildmyren – under Rustad i tidligere Vinger kommune.
På den lille husmannsplassen vokser hun opp med foreldrene Kristian og Tora, som til sammen får seks barn. Her har husmannsfamilien ei ku, fem sauer og en gris. De dyrker korn og poteter.
I dag står bare skallet tilbake av stua de bodde i. Alt innvendig er revet, og dører og vinduer er også fjernet. Men plassen har, takket være innsats fra medlemmer i historielaget, fått sin plass i Lokalhistoriewiki.
I likhet med de fleste unge jenter må Thea ut av hjemmet og tjene som ung. I retten forteller hun at hun kom i tjeneste på gården Greager da hun var 17-18 år. Seinere ble det flere andre steder før hun sluttet i den form for tjenester da hun var 26 år.
Det var mens hun tjente på gården Nyhuus at hun traff Martin fra Grue, Han tjente på gården Stømner. Datteren Olivia, som ble resultatet av forholdet, døde som nevnt sju dager gammel. Året etter fikk hun datteren Karen Sofie sammen med en annen Martin fra Solør. Denne siste Martin var i skomakerlære på Kongsvinger.
Ble lovet ekteskap
Thea forteller i retten at Anders, far til sønnen som døde i november, lovet henne ekteskap. Straks før de fikk sønnen flyttet hun til ham. Her har de bodd siden, delt seng og bord, ført felles husholdning og delt det de har tjent. Thea innrømmer at de lever som om de var gift. De har tenkt og tenker fremdeles på å gifte seg, men hittil har de manglet penger til de nødvendige utgiftene. Faren hennes ville ikke ha henne hjemme på Myra (Vildmyren) da hun var gravid og sluttet i den siste tjenesten. Paret hadde ikke annet sted å være enn i hjemmet til Anders sin bestemor.
Så er det Anders sin tur til å forklare seg for de tre herrene på podiet. Han har ikke hatt noen lett barndom, i likhet med mange andre på den tida. Da han ble konfirmert, anførte presten at Anders leste dårlig på grunn av forsømmelse i ungdommen. Han hadde dårlige kunnskaper, men var rosverdig i flid og oppførsel.
Anders har vokst opp hos besteforeldrene sine på en gård på Vinger, hvor de levde som gårdmannsfolk. Anders fortsatt å bo hos bestemoren, som ikke lenger eier gården, men fortsatt bor der. Han forteller at han livnærer seg ved å arbeide hvor som helst hvor han kan få arbeid. Han har vært soldat ved Hedmark bataljon, men ble utskrevet på grunn av en legemsfeil.
Fattig, men sunn, frisk og arbeidsvillig
I retten forklarer Anders at Thea spurte om å få komme til ham, og han tok imot henne. Siden har hun levd hos ham. Bestemoren har stue og kammers. I stua bor han og Thea, mens bestemoren har kammerset. Begge værelsene kan benyttes til kjøkken. Anders understreker at Thea ikke får noen lønn for husarbeidet verken av bestemoren eller ham, og at hun derfor ikke kan betraktes som tjener. Han innrømmer at de har levd som i ekteskap, og at manglende vielse er det eneste som skiller dem får å være det. Allerede da han besvangret Thea var det hans hensikt å gifte seg med henne, men han manglet de nødvendige midler. Han har fremdeles til hensikt å gifte seg med henne, når han bare får råd til det. Han beskriver seg selv om fattig, men sunn og frisk, så han kan arbeide.
Strikker og oppfører seg bra i fengslet
- april samme år – i 1882 – settes Thea i fengsel klokka kvart på tre om ettermiddagen. Hun skal sone åtte døgn på vann og brød. Midt i straffen blir hun løslatt en dag for så å settes inn igjen dagen etter. I fengselet blir hun sysselsatt med å strikke, og hun oppfører seg bra, står det i fengselsprotokollen.
Anders og Thea gifter seg virkelig etter fengselsoppholdet. De får flere barn på løpende bånd; Anne blir født i desember samme år. I likhet med moren blir hun ikke særlig storvokst. Hun blir 148 centimeter høy og veier 40 kilo. Etter henne kommer Karl, Anton, Thorsten og Ole Marius. De flytter flere ganger til ulike husmannsplasser. Anders og sønnene er tømmerhuggere og løsarbeidere, og Thea driver med husstell og er vaskehjelp.
Ni barn med fem menn
Som nevnt var ikke Thea alene om å få barn med flere partnere. En av sønnene hennes, Anton, fikk barn med en litt spesiell dame, Mathilde Kristiansdatter. Mathilde var nok glad i menn. Hun fikk ni barn med fem menn fra hun var 18 til 41 år. Da døde hun og etterlot seg mann og flere mindreårige barn.
Kilder:
Takk til Finn Sollien som har bidratt med nyttig informasjon.
Kriminalstatistikk fra SSB, folketellinger, kirkebøker og rettsprotokoller fra Digitalarkivet.
Fengselsprotokoll for 1882 fra Statsarkivet på Hamar.
