Historien bak navnet
Ganske nylig har fått et nytt boligkompleks i Midtbyen: Dr Juells Park. Hvem var Dr Juell?
På den ruvende bautaen over Hans Lemmich Juell på Vinger kirkegård, står det hogd i stein: ”Her hviler Menneskevennen, den Kiærlighedens Mand, Distriktslæge Hans Lemmich Juell 1839 – 1899”. Det at byen reiste en slik bauta over ham, viser oss at han var en sentral mann i byen – og ikke minst at han var en mann som det ble satt stor pris på. Han gjorde en uvanlig stor innsats innen legegjerningen, som folkevalgt og i byens idrettsliv. Han var midt i sitt travle liv da han døde 59 år gammel, og mange sørget dypt over å miste ham.
Den unge Juell
Da han kom hit til byen, var han ung. Han var bare 23 år gammel da han kom fra Vang på Hedmarken til Kongsvinger i 1863. Da stod embetet etter Dr Daniel Schiøtz ledig her i byen. Daniel Schiøtz hadde reist for å være lege ved garden i Stockholm, og dro videre til Danmark som frivillig under det tysk-østerrikske angrepet på Danmark i 1864. Han døde der av overanstrengelse og kom aldri tilbake.
Hans Lemmich Juell var nyutdannet lege og fremdeles ugift da han overtok stillingen til Schiøtz, men han giftet seg året etter med Minda Blehr. Hun fikk forresten nær slekt her i byen, da søsteren hennes, Henrikka Blehr, giftet seg med enkemannen Arne Lunderbye på Noer gård. Familien Blehr kom fra Stange, og søstrenes far var Otto Albert Blehr, stortingsmann for Venstre og statsminister i flere perioder.
De nygifte bodde til å begynne med flere steder i byen mens barneflokken vokste, men i 1875 kjøpte de Rolighed av trelasthandler og jurist Sigvard Irgens Friis Rynning og hans kone Marthe Elisabeth. Da var alle barna kommet i rask rekkefølge: Gudrun i 1866, Dagny i 1867, Hans i 1868, Astrid i 1869 og Ragnhild i 1871. Den lille sønnen Hans døde bare et halvt år gammel i februar 1869, det samme året som Astrid ble født.
En avholdt lege
Hvordan var det å være lege på denne tiden? Utbyggingen av helsevesenet var en viktig og prioritert del av samfunnsutviklingen. I de fleste landkommunene var distriktslegen den eneste legen. I byene var det også leger som drev privat praksis og var husleger. I 1850 var det 50 leger i Hedmark Amt. Ti år senere var tallet økt til 15, og ved århundreskiftet var tallet kommet opp i 30. Det ble gjort store medisinske framskritt på denne tida. Man oppdaget blant annet leprabasillen, tuberkelbasillen og kolerabasillen og kunne sette inn forholdsregler. Det aller første apoteket i amtet ble opprettet på Kongsvinger i 1836, men utvalget av medisiner var magert: Det var bare ti hovedgrupper av medisiner i bruk, blant annet morfin, jern, kinin, jod, kvikksølv og alkohol. (Vår tids store legemiddel antibiotika kom ikke før i 1939.) Legene var ikke spesialiserte, de tok seg av alt som feilte pasientene, smått eller stort. Men vi kan sikkert gå ut fra at det skulle nokså store skavanker til før man brydde legen.
Dr Juell var kjent for å være en hardt arbeidende, uselvisk lege, de sykes venn og de fattiges velgjører. I 1888 inviterte han til en markering av sine 25 års virksomhet i byen med omland, og han gjorde det på en måte som forteller om et humanitært engasjement utenom det vanlige. Hedmarkens Amtstidende skrev dette:
Doktoren og hans varmhjærtede frue havde indbudt 200 af Byens og Omegnens Fattige til en Middagsbespisning, og de fleste af disse mødte op. Doktoren ”havde så ofte været i disse Fattiges Huse og seet så meget Sorg, Sygdom og Nød hos dem, at naar han skulde festligholde Dagen, da havde han først villet gjøre, hva han kunde, for paa denne Dag ogsaa, at kunde see alle disse glade og mættede omkring sig”.Klokker Prytz holdt efter Anmodning en kort Bordbøn før og efter Maaltidet og frembar efter flere af de Fattiges Opfordring en hjertelig Tak til Doktoren for al hans ædelmodige Barmhjertighedsgjerning mod dem, ei blot paa denne Dag, men for alle de mange Gange ved Nat og ved Dag, han havde været hos dem og gjort dem glad i Sorgens og Nødens Timer.
Juell var også bedriftslege, blant annet ved jernbanen. Han hadde påtatt seg å være bedriftslege også ved Eda Glasbruk, altså på andre siden av grensen. Dette sier kanskje noe om at han måtte påta seg mest mulig for å skaffe de nødvendige inntekter. Da distriktslegeembetet for Solør og Odalen ble ledig, søkte han dette. Utnevnelsen til slike stillinger skjedde i statsråd, og Juells kandidatur ble støttet i avisen Glomdalen og gjengitt i Morgenbladet. Det sto blant annet dette: ”Der er i denne Egn efter vor Erfaring kun en Mening om Hr Dr Juell som Menneske og hans Virksomhed som Læge”. Avisa fortsetter med å rose hans vinnende opptreden, hans hjertevarme og selvoppofrende hjelpsomhet. ”I temmelig vid Omkreds findes en Mængde uformuende og fattige, der for menneskjærlig Behandling af ham ham vil staa i Takknemmelighedsgjæld til ham for stedse. Men saa har også hans Hjertelag gjort, at medens han gjennemgaaende maaske har arbeidet over Kræftene, har hans store Praxis i de 25 Aar ikke kunne skaffe ham nogen Formue”.
Utnevnelsen til distriktslege
Det tok lang tid før utnevnelsen kom, og ventetiden ble sikkert lang. Men to uker etter den storslagne jubileumsfesten på Rolighed kom utnevnelsen som distriktslege. Han hadde allerede vært konstituert i denne stillingen et par ganger, så han visste hva han gikk til. Området han skulle dekke som distriktslege, var intet mindre enn enormt: Sør-Odal, Nord-Odal, Vinger, Eidskog, Kongsvinger, Grue med Brandval og Hof. Foruten å behandle vanlig sykdom skulle distriktslegen også føre tilsyn med dem som på den tiden ble kalt sinnsyke og var satt bort til privat forpleining på bygdene.
Turene rundt i distriktet gikk med hesteskyss om sommeren og med slede om vinteren, og hvordan han tok seg fram i overgangene om våren og høsten på dårlige kjerreveier, vites ikke. Men det måtte ha blitt mange timer humpende og skumpende og frysende for å ta seg fram. I Hedemarkens Amtstidendes minneord over dr Juell sies det:
”Der haver været sagt, at Doktor Juell i sin Tid levede Døgnets fleste Timer i Karjolen eller i Slæden langs vore Landeveie.”
Vi vet fra andre distriktslegers nedtegnelser at de brukte både bena og gikk på ski for å ta seg fram til fjerntliggende steder.
Juell hadde stillingen som distriktslege i ti år. På forsommeren i 1898 ble han syk, og det som man trodde var en tett tårekanal, viste seg å være kreft. Han døde i januar 1899, 59 år gammel.
En av hans døtre var Dagny. Hun dro ut og ble en del av bohem-miljøet i de store byene i Europa, som blant andre Edvard Munch, Nils Collett Vogt, Vilhelm Krag, Hjalmar Christensen, August Strindberg og andre var en del av. Hun hadde, som vi vet, giftet seg med den polske forfatteren Stanislaw Przybyszewski og bodde i Krakow da faren døde. Han slapp å oppleve at Dagny ble skutt og drept i Tbilisi i 1901, noe som rystet familien, og især Dagnys mor, sterkt.
Ordfører og ridder
Det er nesten utrolig at Juell rakk mer enn legegjerningen, men han var også med i byens styre og stell. I åtte år var han ordfører i byen og var avholdt også som dette. I tillegg hadde han andre politiske verv, og var også aktiv for å skaffe byen et sykehus. Det første sykehuset kom på Alfsplassen i Øvrebyen, et hus som nå er revet. Han ble slått til ridder av St. Olavsorden i 1895 for sitt store samfunnsengasjement.
Idretten
Daniel Schiøtz hadde vært en drivende kraft i byens skytterlag, som ble stiftet i 1861. Denne interessen ble overtatt av Juell, som ble formann i laget i 1883, og som også i en periode stilte grunn til rådighet på sin eiendom Rolighed for skytterlaget. Han fikk reist skytterhus og skaffet skiver til skytingen.
Skytterlaget fikk i stand skirenn i byen, og foregangsmannen var Juell. I 1891 ble det holdt ”skihopprenn” fra Skansen og nedover mot Rolighed, og i bakken ble det holdt premieutdeling like etter rennet. Kongsvinger og Omegn Skiløberforening ble så stiftet i 1892, og samme år ble det første ordentlige hopprennet holdt. Det lengste hoppet hadde Eiler Baanrud på 14.5 meter.
Foreningens skihytte på Trættbråten ble innviet den 22. januar 1899 med mange mennesker. Hjemturen gikk som fakkeltog om Sæter tilbake til byen. Men denne begivenheten fikk Juell ikke vært med på. Han lå syk og døde den 27. januar. En sann menneskevenn var dermed borte.
Nærmere om Juells gate, følg link
Kilder:
Thor Martinsen: ”Menneskevennen, den Kiærlighedens Mand Distriktslæge Hans Lemmich Juell”, artikkel i Solør-Odal nr. 4 2005
Torkel Bache: Helse og folk gjennom århundrer
Olaf Brynns bybok 1929
Nils P. Vigelands bybok 1954
Alle bildene: Kongsvinger Museum
