Juells gate

I tilknytning til artikkelen om Dr. Juells park under Biografier, tar vi inn flg. ytterligere opplysninger:

Denne lille stumpen av en gate har gitt navn til Dr. Juells park, byens nye boligkompleks som er reist seg lang strandpromenaden. Gatenavnet hedrer en av byens store menn, legen Hans Lemmich Juell. (Se ovennevnte artikkel)

Johan Seglsten har bidratt med interessante opplysninger om gata:
Det er neppe tvil om at det var doktor Juell som ble hedret med egen gate etter sin død i 1899 – selv om noen hevder noe annet.

Juells gate var planlagt som ett av fem gateløp mellom Glomma og Øvrebyen. Allerede ved bydannelsen 1855 var det laget reguleringskart for den nye byen sør for Torggata, med vinkelrette kvartaler og gater. 

Det var planer om fem gjennomgående gater nord-sør. Fram mot år 1900 hadde disse fått følgende navn selv om de bare delvis var realisert. Fra øst: Tordenskjolds gate, Langgata, Elvegata, Industrigata og Juells gate. Juells gate var planlagt helt opp til fengslet, men ble kun realisert nord til Parkvegen. 

Fengslet var da også første adresse i Juells gate – fra å ha «ligget ute i skogen». Fengslet var eneste adresse i Juells gate både ved tellingen i 1900 og i 1910. Først etter 1910 ble tomtene i Juells gate nede ved Glomma matrikulert, bl. a. den senere politistasjonen i 1912. Fengslet fikk senere (etter 1928) adresse Eiler Baanruds vei.

Per Tore Broen opplyser at det gikk en parallellgate til Juells gate som het Daniel Schiøtz gate. Dette var legen som Juell overtok praksisen til da Schiøtz dro til Danmark for å være frivillig i krigen mot prøysserne. Altså hedret byen begge sine leger med to parallelle gater. (Vi finner en lignende navngivning på stasjonssida, der det svensk-norske kongeparet vårt fikk  parallelle gater: Sofiesgate og Oscarsgate.)

Mulig forvirring

Men sannelig kunne det være duket for forvirring. For i Juells gate befant det seg etter sigende en annen Juell også. Terje Kristiansen har sett litt på den historien:

Proprietær Fredrik Christian Juell kjøpte nordre Sæter gård i Vinger i 1852. Han var født i Flatdal i Telemark i 1804. Etter å ha tatt en glimrende juridisk eksamen hadde han ulike stillinger i departementer og hos ulike kjente advokater i Christiania. Han kom etter hvert til distriktet og kjøpte Sæter gård, hvor det bl. a. ble drevet teglverk.

I 1865 gikk John Collett Bredesen på Odals Værk fallitt, og han dro med seg mange andre, sannsynligvis også proprietær Juell på Sæter. Eiendommene kom under auksjonshammeren, og Juell forsvinner fra distriktet.

Juell rakk likevel å engasjere seg i utviklingen av distriktet. I 1855 sto han sammen med flere som innbyder til et jernbanemøte i Kongsvinger, noe som førte til at arbeidet med Kongsvinger-banen ble satt i gang. I 1857 sto han som eneste forslagsstiller til at Vingersmarken skulle gjenopprettes, og det ble gjort på tross av store betenkeligheter i bystyret i den nye byen.

Og så til poenget: Proprietærens sønn het Hjalmar Juell, som skal ha vært den som etablerte og drev Kongsvingers første pottefabrikk nederst i Juells gate. Men det var nok en av livets tilfeldigheter.