Nyheter

Medlemsbladet nr. 3-2016

001 1Så er medlemsbladet nr. 3 for i år kommet ut. Omslaget prydes av et fint bilde av byens gamle fengsel, mens hovedartikkelen denne gangen er «Egil Rogstad – en eventyrer fra Kongsvinger» skrevet av Per-Øivind Skaphol. Her skildres et ganske eventyrlig liv, både i Antarktis og i Arktis og om arbeidet som flytelegrafist i Det Norske Luftfartsselskap.

Kjell Rymoen frisker opp våre minner om en rekke steder i byen og i den umiddelbare nærheten av bykjernen, og plasserer bygninger og begivenheter på et informativt kart på midtsidene.

John Fulland bidrar med en artikkel om Statens bilsakkyndige i Kongsvinger fra starten på 1950-tallwet til etableringen av den moderne stasjonen for Biltilsynet i Kongeveien i 1999.

Vi får videre vite litt om engelske våpen i bruk ved Lier i 1814. Disse var i bruk av de svenske troppene, og en god del geværer ble tatt fra svenskene i slaget ved Skotterud. Noe av dette er utstilt i museet på Kongsvinger festning.

Så inviterer historielaget arkeologisk interesserte mennesker til å delta i en gruppe som skal arbeide med å kartlegge kunnskap om førhistorisk tid i vårt distrikt. Siktemålet med dette er å skape en ressursbank som skal være tilgjengelig for offentligheten

Til salgs

Historielaget har flg. til salgs

001 2   Johan Seglsten: "Fremad til lys og liv" - skolehistorien for Kongsvinger,

                           Vinger og Brandval til 1964, 580s., rikt illustrert  Kr. 400.-

 

 001 4 Knut Ingar Hansen: "Kongsvingers historie" - Festningen og Leiren 1682-1720, 220s.,
                                 rikt illustrert, Kr. 250.
-
 
                              

 

Medlemsblader: 

 

  Enkelteksemplarer f.o.m. nr. 4 - 2014, Kr 25.- pr. stk.  

 Jubileumsmedalje:

IMG 2583

 

013

  "Kongsvinger Festning 300 år", (1982) m/etui: sølv Kr. 450.-, forgylt bronse: Kr. 125.-  

Eventuelle forsendelsesomkostninger kommer i tilllegg til de oppgitte prisene.

Bestilling: Bjørn Sandberg, tlf. 90216559; e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

  
                               

 
  

 

Vinger kirke, valgkirke for Konge og Fedreland

Valg 1905«Sverger I at hevde Norges Selvstændighet og vove Liv og Blod for det ælskede Fedreland»?
Sogneprest Sigward Irgens Rynning i Vinger kirke så ut over den fullsatte forsamlingen som i dypeste alvor hadde reist seg, og som med oppløftede fingre sverget eden:

”Det sverger vi så sant hjelpe oss Gud og hans hellige ord”.

Etter gudstjenesten og edsavleggelsen ble de stemmeberettigede mennene igjen i kirken for å velge de to valgmenn som skulle være med å velge de 112 som skulle møte i Riksforsamlingen på Eidsvoll.

Kun sju år etter at svenskene hadde angrepet Kongsvinger og stått med sine soldater helt fremme med Glomma, kjente mange i kirken en stigende uro for at det igjen kunne bli krig.

Året var 1814 og loddet var kastet. En revolusjon var startet. Denne førte til at Norge gjenoppstod som  selvstendig nasjon i en personalunion (*) med Sverige.

I forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014 ble begrepet Valgkirke brukt om de ca. 300 kirkene som ble benyttet som valglokale for Norges første nasjonale valg. Riksarkivet og Riksantikvaren markerte dette med å sette opp blå plaketter på de 190 gjenværende kirkene. Vinger kirke er den eneste bevarte valgkirken i Glåmdalsregionen. Legg derfor merke til det blå skiltet på høyre side av kirkedøren.

Les mer …

Drama i prestegården

 

Laura Devold ny KopiLitt bortgjemt under en lav busk nede til høyre for Vinger kirke finnes det en gravstein for Laura Helene Birkeland Devold, f. 11.12.1906 (i Steinkjer) og død 31.5.1928. Denne steinen er relativt ny, og erstatter en stein som er svært forseggjort og opprinnelig må være hugget av Ole Boger (bildet til høyre).LauraGravsten org Kopi Denne steinen sprakk ved en rydding på gravstedet, og familien til Laura ønsket å ta vare på gravstedet med en ny stein. Den opprinnelige steinen er svært liten og lett, bare et par kilo og ca. 30x25 centimeter. Den ble tatt inn hver vinter av en dame som passet på gravstedet, til rundt 2004. Og steinen hadde ikke tålt vintrene.

En dramatisk historie

Disse steinene skjuler en dramatisk historie. Laura var yngste datter av Harald Ophuus Devold (1836-1949) og fru Alida Elise Marie (f. Lampe 1867, d. 1940).  Devold kom til Kongsvinger som sokneprest i 1924 etter å ha vært prost i Tromsø fra 1919.  Paret hadde i alt fått fire døtre og fem sønner.

Det var en deilig vårdag sist i mai måned i 1928, og det var duket til stor fest i bestestuen i presteboligen (Rolighed). Familien og alle tjenestepikene hadde gjort sitt beste for at dagen skulle bli en minneverdig stund. Det var en begivenhetsrik dag for familien – å love bort en datter.

Les mer …

Ole Boger- bygdekunstneren

Ole Boger gravRundt 30 meter til høyre for inngangen til Vinger kirke står et lite gravminne i kanten av veien som går nedover kirkegården. Dette er gravminnet over Ole Boger, som også er laget av ham selv. Det er i marmor og rundt 70 cm. høyt. Det eneste som står helt nederst er: Ole Bogers familiegrav; ingen datoer eller annen informasjon. Og så kan en undre seg over motivet som er meislet inn. Personen er i en tenksom positur, i ferd med å stige over en terskel, kanskje døden?  Kanskje er det et bilde på Ole Boger selv, som var en unnselig og forsiktig person, men med et stort talent for å lage skulpturer i tre og stein.

Les mer …

Personer

Litt om mennesket Andreas Samuel Krebs

Oberstløytnant Andreas Samuel Krebs har et ettermæle som en av Norges beste offiserer under krigsårene 1807-14. I 1808 ble han belønnet med Dannebrogskorset, og i 1814 slo han svenskene ved Lier, Matrand og Skotterud i en ellers bedrøvelig norsk krigføring. Lite er imidlertid kjent om hans personlighet og familieliv.

Da Norske jegerkorps ble forlagt til Kongsvinger i 1801, kom også kaptein Andreas Samuel Krebs med sin familie. Han var da gift med kjøpmannsdatteren Else Gude fra Moss, og sammen hadde de døtrene Cathrine, født der 23. november 1798 og Christiane Sophie, født 2. juli 1800.

Les mer …

Hus og gårder

Gården Lier-Rasta

 I Vinger bygdebok bd. I står det at Rasta er et gammelnorsk ord for utmark (utrast=utmark). Plassen er gammel og nevnt  i 1753 i forbindelse med bortbygsling av plassen med påstående hus. I 1801 satt Ole Klemetsen Spetalen som husmann på Lierrasta, og hans etterkommere videre i ett hundre år. Plassen hadde i tellingen 1875: 1 ku, 1 kalv og 5 sauer. De sådde ¼ tønne bygg, ½ tønne blandkorn, 2 tønner havre og satte 2 tønner poteter.

Les mer …

Personer

Historien om Kongsvingers byggmester - Günther Schüssler

De færreste har hørt om byggmester Johan Heinrich Günther Schüssler, og enda færre vet noe om ham. Bak dette navnet skjuler det seg en ruvende skikkelse. Få, om noen, har satt så tydelig preg på Kongsvingers utseende som denne mannen. Han bygde det som var av prestisjebygg i byen, og brorparten står den dag i dag. Utenfor vårt distrikt var han mest kjent for sine kirker og jernbanebygg. Han var blant annet ansvarlig for stasjonene på ”Tertittbanen.”

Les mer …

Hus og gårder

Skihytta Tjernsli

Nordre Skogen - Øvre Tjernsli

Der Kongsvinger idrettslag har sin skihytte, kalles det nå for Tjernsli. Dette var opprinnelig en plass under Grønnerud østre. Plassen ble frikjøpt tidlig og i skjøtet av 23. april 1920, som ble tinglyst 4. mai 1920, står det ”I skylddelings-forretning av 15. juli 1919 har den solgte eiendom faat bruksnr. 4 og en skyld av 24 øre samt navnet Nordre Skogen, med hvilket den tidligere almindelig er blit kjent i bygden”. Nordre Skogen er et naturlig navn der den ligger lengst nord i skogen til Grønnerud, og den bratte lia i sørvest kalles Skogerberget. I følge Rolf Kjærnsli har hans familie alltid kalt eiendommen Skogen og nedre Tjernsli for ”der sø”. Men i folketellingen fra 1865 benevnes begge plassene Kjærnsli, og det navnet brukes også konsekvent i kirkebøkene fra de først nevnes i 1840.

Les mer …

Flere artikler …

  • 1
  • 2

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive