Krusifikset i Vinger kirke


Krusifikset på alteret i Vinger kirke kom på plass til første søndag i advent 2016, etter en omfattende restaurering. Det følgende er en omtale som ble laget i den forbindelse:

Krusifikset som henger i Vinger kirke er kirkens og kanskje hele distriktets mest verdifulle klenodium. Det viser seg nå at det er laget rundt 1280, som er tidligere enn før antatt. Det hører til en serie av lignende krusifikser fra den tiden, som betegnes Balkegruppen, fordi de er i samme stil og trolig skåret av samme mester eller av elever. Det er nå igjen rundt 20 slike krusifikser i Norge. Tidligere trodde en at de var laget av utenlandske mestere på grunn av den høye kvaliteten på arbeidet. En har nå kommet fram til at det var norske håndverkere. Det fantes trolig verksteder på de litt større stedene som Oslo eller Hamar, der også dette krusifikset ble laget. Selve krusifikset er skåret i to deler i eik; kroppen er en del og armene en del.

Laget til kirka på Hov

Det var laget til kirka på Hov, som trolig var bygd rundt år 1100. Der hang det mest sannsynlig over åpningen til koret, som var en vanlig plassering, i hvert fall fram til reformasjonen i 1536,  og kanskje fram til den nye kirken i Vinger sto ferdig i 1699. Det som finnes av informasjon tyder på at krusifikset da havnet på loftet i den nye kirken, ettersom alt som stammet fra katolsk tid av utsmykninger ikke var særlig verdsatt. Krusifikset lå der til sokneprest Harald Devold fikk det på plass på alteret i 1924-25. Det erstattet da altertavlen som var anskaffet i 1859 og som nå har kommet tilbake til sideskipet. (Malt av Christian Brun. Devold kalte maleriet "noe Düsseldorfsk smøreri").

Les mer …

Nyheter

Nytt medlemsblad, nr. 1-2017

 

Så er vi i gang igjen.

2017-årgangen av medlemsbladet, den tredje hele årgangen av medlemsbladet i sin nåværende utgave, er nå distribuert til medlemmene. Dette og tidligere nr. kan kjøpes i løssalg ved henvendelse til foreningens kasserer, se melding lenger ned på forsiden av nettstedet.

Bladet innledes med en historisk oversikt over Tråstad ungdomsskole, forfattet av Per Tore Broen, som hadde sin arbeidsplass der i nærmere 40 år. Skolen åpnet for de første 7.-klasseelevene i august 1968. Elevene kom fra Kongsvinger sentralskole, Roverud og Brandval. I tillegg ble fem klasser fra kommunens framhaldskole lokalisert inn der.

Som de fleste vil vite, er dette bygget nå bokstavelig lagt i grus, og skal gi plass for en ny, sentral ungdomsskole.

Fra Carl XVs besøk i Kongsvinger i 1859 har Per Erik Rastad gjort avskrift av Axel Hess’ erindringer fra 1913.

«Kapteinsgården» har vel kanskje de færreste av Kongsvingers nåværende beboere hørt om. Bjørn Sandberg gjennomgår den nokså mangslungne historien til den store trebygningen som lå ut mot Glommengata, der hvor Coop Mega nå ligger. I samme forbindelse får vi også noen opplysninger om Lomsnesgården, som lå der Mega har sin parkeringsplass.

Redaksjonen gir et lite innblikk i bakgrunn for navnet Tommelstadgata.

En artig historie knytter seg til en medisinboks fra det gamle Kongsvinger Apothek. Det dreier seg om hvordan apotekene laget medisinene selv, etter oppskrifter fra de ulike legene. Særlig morsom er Finn Solliens bidrag om produksjon av medisiner. Sollien var jo, som mange vil vite, ansatt i apoteket en årrekke.

En artikkel om historien til Rv.2-strkningen fra Kongsvinger til Lier, forfattet av Jon Fulland, avslutter dette nummeret.

Til salgs

Historielaget har flg. til salgs

001 2   Johan Seglsten: "Fremad til lys og liv" - skolehistorien for Kongsvinger,

                           Vinger og Brandval til 1964, 580s., rikt illustrert  Kr. 400.-

 

 001 4 Knut Ingar Hansen: "Kongsvingers historie" - Festningen og Leiren 1682-1720, 220s.,
                                 rikt illustrert, Kr. 250.
-
 
                              

 

Medlemsblader: 

 

  Enkelteksemplarer f.o.m. nr. 4 - 2014, Kr 25.- pr. stk.  

 Jubileumsmedalje:

IMG 2583

 

013

  "Kongsvinger Festning 300 år", (1982) m/etui: sølv Kr. 450.-, forgylt bronse: Kr. 125.-  

Eventuelle forsendelsesomkostninger kommer i tilllegg til de oppgitte prisene.

Bestilling: Bjørn Sandberg, tlf. 90216559; e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

  
                               

 
  

 

Vinger kirke, valgkirke for Konge og Fedreland

Valg 1905«Sverger I at hevde Norges Selvstændighet og vove Liv og Blod for det ælskede Fedreland»?
Sogneprest Sigward Irgens Rynning i Vinger kirke så ut over den fullsatte forsamlingen som i dypeste alvor hadde reist seg, og som med oppløftede fingre sverget eden:

”Det sverger vi så sant hjelpe oss Gud og hans hellige ord”.

Etter gudstjenesten og edsavleggelsen ble de stemmeberettigede mennene igjen i kirken for å velge de to valgmenn som skulle være med å velge de 112 som skulle møte i Riksforsamlingen på Eidsvoll.

Kun sju år etter at svenskene hadde angrepet Kongsvinger og stått med sine soldater helt fremme med Glomma, kjente mange i kirken en stigende uro for at det igjen kunne bli krig.

Året var 1814 og loddet var kastet. En revolusjon var startet. Denne førte til at Norge gjenoppstod som  selvstendig nasjon i en personalunion (*) med Sverige.

I forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014 ble begrepet Valgkirke brukt om de ca. 300 kirkene som ble benyttet som valglokale for Norges første nasjonale valg. Riksarkivet og Riksantikvaren markerte dette med å sette opp blå plaketter på de 190 gjenværende kirkene. Vinger kirke er den eneste bevarte valgkirken i Glåmdalsregionen. Legg derfor merke til det blå skiltet på høyre side av kirkedøren.

Les mer …

Drama i prestegården

 

Laura Devold ny KopiLitt bortgjemt under en lav busk nede til høyre for Vinger kirke finnes det en gravstein for Laura Helene Birkeland Devold, f. 11.12.1906 (i Steinkjer) og død 31.5.1928. Denne steinen er relativt ny, og erstatter en stein som er svært forseggjort og opprinnelig må være hugget av Ole Boger (bildet til høyre).LauraGravsten org Kopi Denne steinen sprakk ved en rydding på gravstedet, og familien til Laura ønsket å ta vare på gravstedet med en ny stein. Den opprinnelige steinen er svært liten og lett, bare et par kilo og ca. 30x25 centimeter. Den ble tatt inn hver vinter av en dame som passet på gravstedet, til rundt 2004. Og steinen hadde ikke tålt vintrene.

En dramatisk historie

Disse steinene skjuler en dramatisk historie. Laura var yngste datter av Harald Ophuus Devold (1836-1949) og fru Alida Elise Marie (f. Lampe 1867, d. 1940).  Devold kom til Kongsvinger som sokneprest i 1924 etter å ha vært prost i Tromsø fra 1919.  Paret hadde i alt fått fire døtre og fem sønner.

Det var en deilig vårdag sist i mai måned i 1928, og det var duket til stor fest i bestestuen i presteboligen (Rolighed). Familien og alle tjenestepikene hadde gjort sitt beste for at dagen skulle bli en minneverdig stund. Det var en begivenhetsrik dag for familien – å love bort en datter.

Les mer …

Ole Boger- bygdekunstneren

Ole Boger gravRundt 30 meter til høyre for inngangen til Vinger kirke står et lite gravminne i kanten av veien som går nedover kirkegården. Dette er gravminnet over Ole Boger, som også er laget av ham selv. Det er i marmor og rundt 70 cm. høyt. Det eneste som står helt nederst er: Ole Bogers familiegrav; ingen datoer eller annen informasjon. Og så kan en undre seg over motivet som er meislet inn. Personen er i en tenksom positur, i ferd med å stige over en terskel, kanskje døden?  Kanskje er det et bilde på Ole Boger selv, som var en unnselig og forsiktig person, men med et stort talent for å lage skulpturer i tre og stein.

Les mer …

Personer

Litt om mennesket Andreas Samuel Krebs

Oberstløytnant Andreas Samuel Krebs har et ettermæle som en av Norges beste offiserer under krigsårene 1807-14. I 1808 ble han belønnet med Dannebrogskorset, og i 1814 slo han svenskene ved Lier, Matrand og Skotterud i en ellers bedrøvelig norsk krigføring. Lite er imidlertid kjent om hans personlighet og familieliv.

Da Norske jegerkorps ble forlagt til Kongsvinger i 1801, kom også kaptein Andreas Samuel Krebs med sin familie. Han var da gift med kjøpmannsdatteren Else Gude fra Moss, og sammen hadde de døtrene Cathrine, født der 23. november 1798 og Christiane Sophie, født 2. juli 1800.

Les mer …

Flere artikler …

  • 1
  • 2

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive