Kongsvinger Rådhus 1929 (Mittet)

Kongsvinger ble utskilt som bykommune fra Vinger 1. januar 1855. I 1964 ble de to sammen med Brandval slått samme igjen til en kommune. I løpet av disse årene hadde Kongsvinger 20 ordførere. Av disse er fem hedret ved å gi navn til gater og veier i Kongsvinger: Sigvardt Rynning, A. K. Blix, Otto Aamodt, Kristian Walby og Eiler Baanrud.

Rynnings gate

Da det ikke er knyttet noe fornavn til dette gatenavnet, er det flere personer å velge mellom. Vi har Vinger-prestene Mentz (1721 – 1788), Sigvart Irgens (1762 – 1832) og Ole Gaarder (1800 – 1865). I tillegg er det mange i denne slekta som var viktige profiler i Kongsvingers historie.

En av dem var den yngre cand. jur. Sigvardt Irgens Rynning (1809 – 1871), som giftet seg til handelshuset knyttet til gården som i dag har adresse Festningsgata 1, også kalt Christiansen-gården. Han hadde flere eiendommer i dette området, og det er kanskje han som gata er oppkalt etter.

Sigvardt Rynning var ordfører i begge kommuner, først i Vinger kommune i årene 1853-54 og i Kongsvinger i 1859. Dette var samme året som ”Rolighed” ble bygget, og familien Rynning flyttet inn. Villaen lå i det som den gang var Vinger kommune, og det kan være grunnen til at Sigvardt Rynning måtte gå av som ordfører i Kongsvinger allerede etter dette ene året.

Rynnings gate strekker seg fra Øvre Langelandsveg og nesten helt fram til ”Rolighed”.

 Kilde: ”Kongsvinger by 1682-1854-1929”, Olaf Brynn (1929) / Jan Byfuglien / Maleri: F. Kraft (1954)
Les mer om Rynning på KVHs nettsider
Se Rynnings gate i Google Maps
Se gata i Street View

 K. Blix veg

Albert Knagenhjelm Blix (1835 – 1918)var født i Fredriksvern.

Fra 1867 var han sorenskriverfullmektig og sakfører i Kongsvinger. I perioden 1881-1884 var Blix ordfører i Kongsvinger. Senere ble han tilsatt som dommer i Kristiania byrett i 1884. Blix vendte tilbake til Kongsvinger som sorenskriver i Vinger og Odal i 1890 med kontor og bolig på gården Langeland Øvre. A. K. Blix gikk av som sorenskriver i 1917.

 Kilde: Norges Domstoler / Maleri: F. Kraft (1954)
Se  A. K. Blix veg i Google Maps
Se vegen i Street View

 Dr. Aamodts veg

Otto Nicolai August Aamodt (1840 – 1930) var født i Skien og var medisinsk kandidat i 1869. Han praktiserte som lege i Moss, Skudesneshavn, Mo i Rana og Haugesund før han kom til Kongsvinger i 1899 som distriktslege for Solør og Odal.

I 1905 ble han konstituert og i 1907 fast ansatt fylkeslege i Hedmark fram til 1916. Aamodt deltok aktivt i byens kommunale liv og var ordfører i perioden 1908 – 10. Otto Aamodt overtok Rynningsgården i Vollgata i 1901. Den kalles i våre dager for Aamodtgården.

Hans hustru, Marie, har gitt navn til en vei i Marikollen.

 Kilde: ”Kongsvinger by 1682-1854-1929”, Olaf Brynn (1929)
Se Dr. Aamodts veg i Google Maps
Se vegen i Street View

Kristian Walbys veg

 Kristian Walby (1855 – 1916) var født i Kristiania. Han var kjøpmann i manufaktur og disponent ved Kongsvinger Uldspinderi & Væveri fra 1904, eller bare Spinneriet som det ble kalt lokalt.

I 1910 var 40 funksjonærer og arbeidere beskjeftiget i fabrikken og utsalget. Fabrikken leverte vanlige ullfabrikata og mottok råmaterialer fra kommisjonærer fra distriktet. 27. oktober 1925 ble fabrikken ødelagt av brann. Den ble ikke bygd opp igjen, og 35 ansatte ble arbeidsledige. – Kristian Walby var ordfører i Kongsvinger i ett år – 1914.

Kilde: ”Kongsvinger by 1854 – 1954”, Nils P. Vigeland, (1954) / Maleri: F. Kraft (1954)
Les mer om K. Walby på KVHs nettsider
Se Kristian Walbys veg i Google Maps
Se vegen i Street View

 Eiler Baanruds veg

Tannlege Eiler Baanrud (1875 -1955) var født i Kongsvinger og etablerte praksis i byen i 1896. Eiler Baanrud var aktiv både som idrettmann, musiker og politiker. I årene 1921 – 1922, 1929 – 1931, 1935 – 40 var Baanrud byens ordfører.

I krigsårene fratrådte han sin stilling som ordfører, og den 14. august 1945 var igjen det gamle bystyret samlet til sitt første møte etter krigen under Eiler Baanruds ledelse.

Baanrud var med ”å ta de dristigste tak i byens utvikling”, og det er ikke minst takket være hans forsonende og vinnende vesen at motsetningene fra de vanskelige krigsårene forsvant så fort.

Han bodde sjøl i veien som etter hvert fikk hans navn. Villaen ble også brukt som byens representasjonsbolig i mange år, der ekteparet Mona og Eiler Baanrud tok imot både Kongen og Kronprinsen, foruten alle de andre ”som det falt i ordførerens lodd å invitere”.

Kilder: ”Kongsvinger by 1854 – 1954”, Nils P. Vigeland, (1954) / Maleri: F. Kraft (1954)
Se Eiler Baanruds veg i Google Maps
Se vegen Street View