To Rynning-brødre: landhandler og prest

Jan Byfuglien

SIGVARDT IRGENS RYNNING

Gravstedet til Sigvardt Irgens Rynning, f. 23. okt. 1809, død 26. sept. 1871, og kona Marthe Elisabeth, født Nordby 17. oktober 1807 og død 23. juli 1892, ligger nordvest for kirken inntil steingjerdet mot Vestre Solørvei.

Sigvardt Rynning var nummer åtte i rekken av ni barn som sokneprest i Vinger, Sigvardt Irgens Friis Rynning (1862-1832), fikk med kona Ursulla Maria Gaarder (1772-1811).  Sigvardt R. ble cand.jur. i 1837 og etablerte seg som trelasthandler og kjøpmann. Han giftet seg i 1844 med den rike enken etter Hans Andreas Hansen. Hun het Marthe Elisabeth og var født Nordby.  Sigvardt R. gikk ved ekteskapet inn i driften av handelshuset med base i det som nå er Odd Fellow-gården.  De fikk ett barn: Martha Elisabeth (1846-1914). Hun giftet seg med kateket i Vinger 1874-76 og senere sokneprest, Bernhard Wilhelm Krogh. De fikk ingen barn.

Sigvardt R. var byggherre for villaen Rolighed som ble bygget i 1857-59, ved arkitekt og byggmester Günther Schüssler. Rolighed huset en periode familien Juell (med den kjente Dagny Juell), før det ble prestegård fra 1913 til 1940. Rynning fungerte som ordfører i Vinger i tiden 1853-55, og kunne også blitt ordfører i det første bystyret i Kongsvinger i 1855, som ble holdt hjemme hos han, men fraba seg å bli valgt. Begrunnelsen var at han hadde vært ordfører. Han var med i den første direksjonen for Vinger sparebank.  På slutten av livet drev han kornhandel, og hadde et kornmagasin knyttet til Rolighed.  Enken forærte i 1884 Alfsplassen med påstående bygninger som gave til Kongsvinger kommune til sykehus.  Det ble brukt som epidemilasarett. Et nytt hus ble bygd i 1912 og ble etter hvert brukt til pleiehjem før det ble erstattet av nyere bygg andre steder. Huset ligger ved Øvre Langelandsveg/Rynningsgate.

OLE GAARDER RYNNING

På samme flate gravminne er plassert et mindre minne for Ole Gaarder Rynning, 3. juli 1800 – 25. oktober 1865, kona Dorothea Marie Petronelle Blix, 5. aug. 1806 – 26. des. 1842 og Hilde Fredrikke Blix 5. mars 1814, død 8. desember 1851. Nederst står: Velsignet være Eders Minde.

Ole Gaarder Rynning er bror til Sigvardt R. og etterfulgte sin far som sokneprest i 1833. Han var den siste av slekten Rynning som ble prest i Vinger. Da han døde hadde familien hatt soknepreststillingen i Vinger i 100 år. I 1841 ble han prost i Øvre Romerike, Solørs og Odals prosti. Før han ble sokneprest var han en periode personellkapellan hos sin far, og familien bodde da på Gjøsegården. Hans første kone var Dorothea Blix. De fikk i alt ti barn sammen.  Da hun døde bare 36 år gammel, giftet han seg med søsteren, Hilde Fredrikke. De fikk tre barn sammen før hun døde i 1851 – 37 år gammel.  Ved tellingen i 1865 etter at Ole var død, bodde fortsatt fem av barna i prestegården ved siden av husjomfru, fem tjenestepiker, fire tjenestegutter og den fungerende presten, Fredrik Carl Christian Foltmar, 31 år fra Hvaler (senere prest bl.a. i Nes Akershus og Berg i Østfold). Datteren, Stephanie Sofie, fungerte som bestyrerinne.  De syv barna som giftet seg og fikk barn, fikk i alt 31 barnebarn, så det er en stor etterslekt med navn som Rynning, Dahl, Bergh, Storm og Lange.

Den store familien bodde i prestegården på Hov som faren hadde fått reist (nå Hov bofellesskap).  Det fortelles i Vinger bygdebok at  da veien til Jaren omkring 1840 ble anlagt, kom det opp en del bein ved den gamle kirkegården på Hov. Ole G. fikk samlet alle beina og brent disse og strødd asken ut over kirkegårdsjordene. Så store kornavlinger som det ble det året på Hov, hadde ingen sett, ble det fortalt. Men rett etter at avlingen var i hus, slo lynet ned og tente varme på låven. Folk kom til for å slokke, men Ole G. ba dem la være. «La det brenne, der er så bestemt.» sa han. Han tenkte kanskje at det mange døde som tok hevn fordi deres jordiske levninger ikke lenger lå i vigslet jord.

Kilder:
Folketellinger, kirkebøker, Nils P. Vigeland: Kongsvinger 1854-1954, Fredrikke Waaler: Slekten Rynning og dens sidelinjer. Hamar 1918. E. Lillevold: Vinger bygdebok. 1972.