Opprinnelig var eiendommen Vennersberg en del av gården Nor østre. Navnet Vennersberg er ganske nytt. Det opptrer ifølge Vinger bygdebok første gang i forbindelse med et skjønn regimentskvartermester Fredrik Nicolai Wilhelm Engelhart, som på det tidspunkt eide gården, fikk holdt der i 1790. Hvordan kom man på det navnet, hva betyr det? Vi vet ikke, men det er et pent navn.
På Vennersberg bor det nå rundt 4 600 mennesker, altså en stor andel av byens befolkning.
Befolkningseksplosjonen
I tiåret fra 1970 til 1980 flyttet fire tusen mennesker til Kongsvinger. Dette var resultatet av en dristig satsing fra byens myndigheter i samarbeid blant annet med boligbyggelaget KOBBL og DnC bank. Staten ønsket å bygge ut såkalte vekstsentre på 60-tallet, og Kongsvinger meldte seg på. Det ble en eventyrlig utbygging i årene som kom, med anleggene på SIVA, Statistisk Sentralbyrå og Kongsvinger sykehus, for å nevne noe. Kongsvinger gikk fra å være en kommune dominert av jordbruk og skogbruk til å bli en dynamisk industri- og kunnskapskommune, en voldsom omveltning, med byens ordfører Norvald Strand i spissen.
Tilstrømningen av arbeidstakere stilte krav til en rask utvikling av bysamfunnet vårt, med boliger, skoler, kommunikasjoner og kulturtilbud. Innbyggertallet vokste på få år fra 12 000 til mer enn 17 000. Det gamle bysenteret vokste fra 2000 innbyggere til mer enn 10 000. Her trengtes det framfor alt hus til alle dem som kom!
Utbyggingen
I 1972 melder Glåmdalen at Vennersbergområdet er en utfordring til nytenking. Det ble laget en utbyggingsplan med variert rekkehus- og blokkbebyggelse tenkt å romme 3 500 mennesker. Avisa skriver at man håper å oppnå et integrert og likeverdig miljø for alle uansett økonomisk og sosial status. Ferdig utbygde områder kommer nå på rekke og rad: Vennersberg I – III med blokker i 1974 – 77, Gråspurvvegen i 1975, Bokfinkvegen, Fuglevegen og Svalevegen i 1976, Løvsangervegen og Uglevegen i 1977, Amundheimet i 1978, Stærvegen terrasse i 1979 og Stærvegen i 1982.
På Langerudberget ble det lagt ut tomter til eneboliger, som ganske raskt ble solgt, og det kom opp en hel grend av hus her. Allerede i 1974 sto de første rekkehusene på Vennersberg klare. De hadde et innskudd på kr. 25 000 og en husleie på kr. 475 pr. måned, noe som var mulig å klare på en vanlig lønn. De som fikk tildelt bolig, var heldige: I 1977 sto det hele 750 på venteliste til leiligheter.
I 1983 bodde det like mange på Vennersberg som det tidligere bodde i Kongsvinger by før kommunesammenslåingen.
Skolen
Familiene som kom, var barnefamilier. Her måtte det til en skole. Vennersberg skole sto klar til skolestart høsten 1977 og ble straks fylt med seks klasser i de tre første skoletrinnene. Glåmdalen hadde et stort oppslag om at skolen offisielt ble åpnet den 19. oktober med flere taler, blant annet av nytilsatt rektor Erik Evang. Kongsvinger skolekorps spilte «Fagert er landet» – et flott innslag, ifølge avisa.
Skolen ble bygd ut videre i flere omganger, og fikk etter hvert også plass til trinnene til og med 6. klasse, i alt 18 klasser. Å starte en skole i et helt nytt boligområde som ikke hadde fått «satt seg» ennå, krevde en ekstraordinær innsats av skolen og lærerne, og de la seg i selen. Skolen ble en foregangsskole i pedagogisk nytenkning og utviklingsarbeid.
En lys og en mørk , to små jenter fra to land i samme klasse (Foto: Frede Eriksen)
I 1978 tok skolen imot den første familien med flerkulturell bakgrunn, fra Pakistan. I 1983 kom de første vietnameserne. Så kom iranske flyktninger fra krigen Iran – Irak litt senere på åttitallet. Høsten 1994 var det 68 innvandrerelever ved skolen, som snakket 13 ulike språk.
Barneklubber og barnehage
I 1978 står det i Glåmdalen at Vennersberg husmorlag setter i gang aktiviteter for barn: En 6-årsklubb for 18 barn pluss en barneklubb for 3 – 4-åringer og en for 4 – 5-åringer, til sammen 24 barn, og en arbeidsstue på ettermiddagstid for 30 – 40 barn. Skolens nærmiljørom ble brukt til formålet. Det forelå ferdige planer for et eget «parktantehus». Dette var brytningstider når det gjaldt førskolebarn, og det ble snart klart at utearbeidende mødre trengte noe mer enn barneparker. Det kom ganske snart en barnehage, for det viste seg at behovet for barnehageplass var enormt. I første omgang ble Vennersberg barnehage bygd i Moelven-seksjoner. Da barnehagen startet opp, søkte 100 barn om plass, mens det var plass til til sammen 48 barn.
Sosiale tiltak
I de første årene ble det en utfordring å skape et godt boligmiljø for både unge og eldre, Det forelå mange planer om sosiale tiltak i området. Allerede i 1977 ble det luftet planer om en svømmehall kombinert med tilfluktsrom. Dette ble det som vi vet, ikke noe av. Men butikk kom det raskt, Glåmdal samvirkelag opprettet en egen avdeling på Vennersberg allerede i 1975.
Det var ikke til å unngå at det var noen gnisninger før området fikk «satt seg». Dette gis tydelig til kjenne i diverse innlegg og artikler i Glåmdalen på 80-tallet. Det var mye ut- og innflytting i de første årene, før det nå er et rolig og svært etablert boområde.
Etter en tid med mangel på organiserte fritidstiltak, kom det tidlig på 1980-tallet et eget grendehus med tilbud til alle årsklasser, og dette er blitt flittig brukt opp gjennom årene av både barn, ungdom og voksne. I dag har Vennersberg en egen vel-forening, og det arbeides for å få en egen bydelspark.
En internasjonal bydel
Kongsvinger er blitt en by med stort mangfold av folk fra alle verdenshjørner. Ifølge Statistisk sentralbyrå har noe over 14 prosent av befolkningen i Kongsvinger innvandrerbakgrunn i første og annen generasjon. 34 prosent av kommunens innvandrere og deres barn bor på Vennersberg. Til sammenligning er 15 prosent av Marikollens og 14 prosent av Langelands befolkning enten innvandrere eller deres etterkommere.
Hele 70 forskjellige nasjonaliteter er representert på Vennersberg. Flest er det av irakere/kurdere, bosniere, eritreere, afghanere og syrere, pluss vietnamesere. Dette speiler hvor det har vært mest uro i verden de siste årene.
Dette betyr at Kongsvinger er en internasjonal by, og det betyr også at innvandrerne etter hvert er blitt og blir en viktig del av vår lokale historie. Når byens historie i det 21. århundre skal skrives, kan vi ikke komme utenom dette faktum. De er kommet til oss med verdifull kunnskap og livserfaring som vi drar nytte av på mange måter.
Kilder:
Per Erik Rastad: Engelhartene på Vennersberg og Lier. Kongsvinger historielags medlemsblad nr. 3 2021.
Lars Ovlien: Næringlivets aktører, og Boligbygging i hurtigtempo. Begge artiklene: Kongsvinger – byen og folket, 2004.
Vera Wold: Skolehverdag i by og bygd. Kongsvinger – byen og folket, 2004.
Artikler i Glåmdalen 1972 – 2000.
Minja Tea Dzamarija SSB: En internasjonal bydel. Utdrag av hefte utgitt av Vennersberg og Langerudberget vel.
