Åsne Stolpe
”Kongsvinger by har en beliggenhet saa vakker som meget faa byer i vort land. Fra Glommen nede i dalbunnen strækker den sig nordover, op under den gamle fæstnings ærverdige mure, der ligger som en krone over byen og danner en vidunderlig silhuet mot himmelen, enten du ser den fra syd eller øst, – vekslende og eiendommelig som en middelaldersk borg paa bergtoppen.”Dette skrev Karl Ertzeid i 1925 i innledningen til boka ”Norges næringsveier i tekst og billeder – Hedmark fylke.” Festningen troner fremdeles der, og skuer ut over et mye større næringslivsmangfold enn i 1925.
BERETNINGEN FRA 1925
Det kan være morsomt å kaste et blikk på innholdet i beretningen fra 1925:
Byen hadde en sparebank, nemlig Vingers sparebank, med en omsetning på 95 mill kr. Bankens direksjon bestod av trelasthandler Thv. Taugbøl, skolebestyrer M. Moe, overrettssakfører Axel Engebretsen, kommandersersjant A. Telle, fabrikkeier B.P.Hoel og banksjef Paul Nilssen. Blant bankens personale fantes det også noen kvinner, men de slapp nok ikke til i direksjonen.
Av byens bedrifter ellers i 1925 peker noen seg ut. F. Aug. Hess var bokhandel og trykkeri og holdt til i Øvrebyen, men hadde filial på stasjonssida i ett av de små grønne husene. (Jeg kan forresten huske at jeg som barn var med faren min her og kjøpte skrivebøker, og jeg la spesielt merke til golvet, som var ruglete og skakt å trå på. Et morsomt golv, syntes jeg.)
TRE AVISER
Kongsvinger Apotek holdt til i nabobygningen til Hess langs den daværende Torggaten, og bestyrer var J. Syse. Nede ved elva var Kongsvinger Høvleri- Ole R. Gjems & Co. Mølla ruvet i Glommas strie strøm og gav arbeid til mange. I byen fantes hele tre aviser: Glomdalens Arbeiderblad med Waldemar Carlsen som redaktør, Indlandsposten som også var trykkeri, og Hedemarkens Amtstidende. Den siste startet allerede i 1846 og da med bare 20 abonnenter, men gav ikke opp, og fikk etter hvert et solid kundegrunnlag.
Emma Johansen og Elisabeth Olsen drev hvert sitt hotell i byen, Victoria Hotell og E. Olsens hotell. Sistnevnte fikk også driften av den fasjonable jernbanerestauranten, der de reisende som en ekstra service kunne få kjøpt matkurver ved å bestille hos konduktøren på forhånd.
EN REKKE BRANSJER
O. Nylænder hadde glass-, stentøy- og kortevareforretning, hos Chr. Eng kunne man få bygningsartikler og isenkram, og Hilda Øverbyes etterfølger frk. Hansen hadde ”Mode- og Broderiforretning”. Menn som trengte noe nytt, kunne gå til O. H. Walby. Det fantes en egen strikkeforretning, drevet av K. Aug. Johnsrud, og en ”Modeforretning” drevet av Sigrid Moen. H. Nitteberg hadde elektrisk forretning, og hos sadelmaker O. Eklund kunne man få vanlig seletøy foruten ”originalekte svenskeseler med nysølvspenner og beslag”. Gullsmed Kristoffersen førte et velassortert lager av gull, sølv og plett. Hvis man trengte å handle matvarer, kunne man få bakervarer hos K. Sørensen, og kolonialvarer hos Trygve Fischer, Samvirkelaget, Harald Nøkleby eller Kongsvinger fiskeutsalg.
FABRIKKER
Det var flere fabrikker i byen: ”Kongsvinger Velocipedfabrik” var startet av O. Westby, som hadde reist til Tyskland for å utdanne seg i sykkelbransjen. Han handlet også med våpen. I begynnelsen ble folk litt skremt av disse sykkeldoningene, men så fort nytten av å komme seg fort fram. Syklene betydde en liten revolusjon på landsbygda, for nå åpnet det seg uante muligheter til å få sett noe annet enn grenda hjemme. Å spare penger til sykkel ble målet for ungdommen, og Westby solgte sykler i strie strømmer. Bedriften laget også sykler selv. ”Kongsvinger Lær- og skofabrik” omfattet også et garveri og ble startet av K.J. Haug. Holm & Iversen hadde snekkerfabrikk som blant annet spesialiserte seg på likkister.
O. A. Hexum drev gartneri, på denne tiden var det sønnen Reidar som hadde overtatt, han hadde vært i lengre tid i Amerika og lært faget. Olaf Sunde drev engrossalg for maler- og fargevarer der hvor det siden heter Sundehjørnet. Han drev også Sunde Motorkompani og var autorisert Ford-forhandler. Kongsvinger vognfabrikk laget kjøretøy og redskaper, og reparerte det som var gått i stykker.
Ellers betydde jorda og skogen mest for sysselsettingen. Noen av de store gården kunne også by på annen slags næring enn jordbruk: På Gjøsegården ble det bygd opp et landskjent kursted for ”brystsvake”, altså tuberkuløse, og på Skansgården ble det drevet landbruksskole og husmorskole.
TEKSTILBRANSJEN VAR SÆRLIG STERK
Det kan være på sin plass å fremheve en annen egenhet ved byens næringsliv: Kongsvinger har hatt en uvanlig sterk konsentrasjon av virksomhet innen tekstilbransjen. I 1925 drev ”Kongsvinger Uldspinderi & Væveri” med disponent Kr. Walby ganske stort i Brugata, og hadde eget kontor i Kristiania og fire reisende. I alt arbeidet 70 personer i bedriften. A. H. Hauge hadde på denne tiden flyttet fra Øvrebyen og ned i Brugata hvor han hadde både farveri, garnhandel og manufaktur. Hauge ”innehadde de fleste tillidshverv i byen” i tillegg, som det står i beretningen. Senere kom andre til: Dannevig & co forsynte hele distriktet med konfeksjon, før krigen mest dresser, etter krigen også dameklær, for eksempel siste mote i kåper.
HANSKER OG PELS
Tronsmo hanskefabrikk sydde foruten hansker også pelskåper. Bedriften Haco drev damekonfeksjon, og det fantes en fabrikk for skjorter i byen: Møllers skjortefabrikk. I mange år holdt Rosenvinge luefabrikk til i byen, og mange av byens kvinner har hatt arbeid med å sy hatter, barneluer og uniformsluer. Anylett laget dyner og puter. Livold konfeksjon har helt til det siste produsert arbeidstøy.
Det er kanskje en tilfeldighet at det har vært en så sterk konsentrasjon av tekstilfabrikker her. I alle fall har disse bedriftene betydd mye for sysselsettingen og satt mange spor etter seg.
