På høyre side av vegen nesten nede til servicebygget ligger en stor flat sten med påskriften:

Til kjær erindring om Hans Eilert Hagerup f. 4. Dec. 1812 d. 30. Oct 1890 og Hustru Oline Hagerup født Møystad, født 28. Juli 1823 d. 9. Mai 1895, til like med børnene Per, Hilda, Emma og Eilert.  På tvers av steinen står: Ragna Hagerup  23. Nov. 1863 d. 19. Nov. 1949.

Hans Eilert Hagerup var født på Vestre Os i Sør Odal. Foreldrene var Hans Hendrich Hagerup (1774 – 1812),  som drev gjestgiveri, og Ellen Andrea Hagerup (født Berg) (1774 – 1854).  Hun var datter på Vestre Os. Også denne Hagerup-grenen stammer fra presten Hagerup som kom til Romsdal, fra Danmark. De fleste av denne slekten i Norge stammer fra han.

Hans Hagerup giftet seg i 1844 med Oline (1823 – 1895), datter av den velstående Per Imerslund på Møystad i Elverum. De fikk i hvert fall følgende barn:

Johanna Eleonore Andrea født 1845 i Vinger. Hun ble gift i 1873 i Brandval med Peter Henrik Haagensen, født i Moss. De flyttet til England og fikk fire barn. Hun døde i England i 1897.  Peder født 1846 i Vinger, død 1848 (kalt Per?), Hans Jørgen Hagerup født 1847 og død før 1865. Frederik Emil Hagerup født 1850 i Vinger og gift i 1886 i Great Grimsby, England, med Henriette Kate Newby. Han døde i England i 1915. Eilert Hansen født 1852 i Hof. Trolig død mellom 1865 og 1875. Hugo Hagbart Hagerup født 1855 i Vinger. Gift med Johanna Stefensdatter fra Brandval. Emigrerte til USA i 1882 og døde i 1936 i Minnesota De etterlot seg flere barn. Hugo hadde også datteren Pauline med Berta Elisabeth Høgberget, som senere ble gift Skotterud. Emma Pauline Hansdatter født 1857 i Vinger og trolig død før 1865. Ragna Perna født 1863 i Vinger. I 1910 finnes hun igjen som innehaver av privat hotell i Tordenskjoldsgate 1 i Kristiania (Oslo).  Hun døde i 1949 og ble begravet i familiegravstedet i Kongsvinger.

På gravstedet er det også nevnt en datter med navn Hilda, som ikke er funnet igjen i kirkebøkene eller andre kilder.

Hans Hagerup kjøpte Nordre Sætre i Hof i 1838, og familien bodde i perioder der. Så kjøpte han Skansgården av enkefru Ursula Nielsen (datter av sokneprest Sigward Irgens Friis Rynning i 1844 for 16 200 spd. Moren til Hans Hagerup var ellers søster til kona til den kjente Jacob Nielsen som hadde hatt gården tidligere. Det er fortalt at mor til kona Oline Møystad syntes det så så dårlig ut med matstellet på garden etter at de hadde flyttet dit, at hun sendte sju vognlass for å fylle opp stabburet.

Hagerup kjøpte en branntomt der Øvrebyen videregående nå ligger, rundt 1857, og bygde byens største og flotteste bygning på den tiden, med fire butikker i 1. etasje, en flott festsal og selskapslokaler i 2. etasje og familieleiligheter. Det var kongefrokost her ved jernbaneåpningen i 1862. Den verdensberømte Ole Bull holdt også konsert i salen, som var sagt  å være en av de fineste utenom hovedstaden. Huset brant i 1865. Hagerup var samtidig gått  konkurs i dragsuget av John Collett Bredesens fallitt i 1865 (Odals værk). Den største kreditoren, grosserer N. O. Young, Oslo, søkte om å slippe å bygge opp igjen huset mot at kommunen overtok tomta gratis. Et flertall syntes ikke det var behov for å få reist noe stort nytt bygg på tomta, og dermed fikk kommunen tomt til det som senere ble skole.

Skansgården ble solgt på auksjon for 23 000 spd til Søren S. Fjeld i Nord-Odal, og familien Hagerup flyttet til Tronbøl i Brandval som bror til kona hadde kjøpt til søstera – trolig som hjelp i en krisetid. I 1875 var de registrert bosatt på  Tronbøl nordre, med barna Hugo, Fredrik (skipper) og Ragna. Hans Hagerup døde på Tronbøl og 1890 og kona døde i fem år senere. Det ser ut til at de fleste barna da hadde forsvunnet fra distriktet, Hugo til USA, Fredrik til England og Ragna til Oslo.  Dermed ser det ut til at det som er igjen i Kongsvinger, er denne gravsteinen etter det som må ha vært en vanskelig og omskiftelig tilværelse for familien.

 

Kilder: Olaf Brynn: Kongsvinger by 1682-1854-1929.  Eyvind Lillevold: Vinger bygdebok, bind 1. 1972.  Hans Marius Trøseid: Hof bygdebok bind 3. Gunnar Mandt: Brandval-boka bind 2. Kirkeby: Sør Odal bygdebok, folketellinger, kirkebøker og genealogiske kilder.