• Hjem
  • Skole
  • Litt om skoleutviklingen i Kongsvinger

Litt om skoleutviklingen i Kongsvinger

Under Daneveldet var det bare kirken som var interessert i å gi utdanning til folk flest. Ved lov av 1739 fikk vi” Forordning om skolerne på Landet i Norge”.  Kirken innså at kirkelyden trengte en skolering og at prestene og klokkerne ikke kunne klare å sette i verk ”Almueskoler” for alle, og vi fikk omgangskoler og noen faste skolesteder ved kirkestedene.

Etter 1814 og i union med Sverige ble det aktuelt for det nye ”lydriket” å markere seg i forhold til storebroren Sverige. Det norske stortinget utarbeidet Lov om almuevæsenet på Landet av 1860, og tillegg til denne i 1869 og 1873, lovene ble vedtatt av svenskekongene Carl og Oscar.

 

Mange små skoler, almueskoler, ble bygget i løpet av årene 1870 – 1900, og i tiden før faste skoler ble bygd, fikk barna undervisning i omgangsskoler. Det vil si at lærere underviste barna i private hjem noen uker etter en oppsatt plan for hvilke hjem eller gårder som skulle holde hus, losji og mat til læreren og elevene.


Skoleutbygging

Kongsvinger var en garnisonsby med mange militære, menige og offiserer. Fra 1803 fantes en privat skole, og det ble det bygget en skole øverst i Festningsgaten. Skolen ble snart for liten og det ble bygd ny folkeskole i Nygata der hvor Kongsvinger videregående  skole ligger i dag.  Den første skolen ble solgt til Vinger kommune og flyttet til Sæter i 1874. Kongsvinger fikk bystatus i 1854, og i 1862 kom det jernbane. Dette førte til befolkningsøkning både i byen og i omlandet i Vinger, som omfattet byen på alle sider. Byen var liten, og snart så man at det trengtes en ny og større skole. I 1925 ble den praktfulle ”Byskolen” bygget, og nå hadde Kongsvinger fått dekket sitt behov for skole.

 I Vinger derimot var de gamle skolene begynt å bli for små og uegnet til sitt formål. Øiset skole, Åsum skole, Digerud skole, Skinnarbøl skole, Lier skole, Rustad skole og Sæter skole lå som en ring rundt Kongsvinger, og Skolestyret i Vinger begynte å arbeide for å bygge en sentral skole hvor alle småskolene rundt Kongsvinger kunne samles. I 1937 ble det satt ned en komitè til å utrede  sammenslåing av kretsene Digerud, Sæter og Rustad og eventuelt bygge en ny skole. De andre kretsene ønsket også å bli omfattet av dette, og saken ble utsatt.

Året etter ble sammenslåing vedtatt, og en ny komitè av bestående av Trygve Stokke, Karl Sæter og Peter Rustad ble valgt til å utrede ny skole. Krigen kom, og saken ble ytterligere utsatt.

I 1941 ønsket man å kjøpe tomt til ny sentralskole og byggekomitè bestående av Olav Johnsbøen, Erik Rastad og ordfører Grasmo ble valgt. I 1943 er Vinger sentralskole en realitet, lærerpersonalet besto av Per Johme, Olav Auråker, Trygve Stokke, Audhild Klonteig og Gudrun Rønning. Disse lærerne fikk drive skole for elever fra  Digerud, Sæter og Rustad skoler. Derimot hadde ikke Vinger  Sentralskole noe skolebygg, og skolen måtte leie lokaler ved Kongsvinger Byskole.  Elever fra de andre skolene rundt byen måtte fortsatt få sin undervisning i de ”gamle” skolene.

I 1946 henstiller Vinger skolestyre til Vinger Formannskap  om å kjøpe skoletomt til Vinger Sentralskole, og året etter blir tomt ved Nor godkjent. Men fortsatt i 1949 er det ikke fattet vedtak om bygging og det haster: Kontrakten om leie i Kongsvinger utløp 1951.

Sentralskole planlegges på Nor

Først i 1951 søkte Vinger skolestyre om midler til bygging av sentralskole for kretsene omkring Kongsvinger. Planen var fortsatt å bygge sentralskole på Nor for kretsene Digerud, Rustad og Sæter, men da i fortsatt sameksistens med Kongsvinger for å spare klasser. Fredrik Winsnes hadde utarbeidet tegninger for sentralskole på Nor, og dette forslaget ble vedtatt!

Men – Skoledirektøren presset på for å få til et samarbeid med Kongsvinger, men Vinger skolestyre holdt på sitt – de ønsket å bygge på Nor. Vinger herredstyre vedtok også dette. Den framsynte læreren, Arne Buserud, forlangte protokolltilførsel: Vinger bør samarbeide med Kongsvinger for å få dekket behovet i sentralskolekretsen snarest! Felleseie for kommunene. Med begrunnelser, bl.a at skolekretsene i Vinger også kan få byskolestatus. Påpeker fordeler ved sammenholdt drift. Påpeker også kommuneinndelings komiteens revisjon av kommunegrenser.

Men - Hedmark Fylkesskolestyre sendte saken til KUD, som arrangerte møte mellom fylket, Vinger og Kongsvinger kommuner. I 1954 avslo Kommunaldepartementet byggeløyve for Vinger sentralskole! Formannen fikk fullmakt til å søke løsning i saken.

Sentralskolen havner i sentrum

 

Vinger skolestyre uttalte så: Da det ser ut til å være umulig å få bygge skole på Nor, finner tilsynsutvalget å anbefale skole øst for Kongsvinger Folkeskole. Så endelig - i 1955 la Byggekomiteen for Vinger sentralskole fram forslag om 8 klasserom, lærerrom, kontor og materialrom. To etasjer m sidekorridor + hus for praktiske undervisning. Forslaget ble vedtatt enstemmig.

Utbygg ved Nor var beregnet til 723 000 kr, bygging ved Kongsvinger folkeskole vil komme på 450 000 kr.  Det ble vedtatt å bygge etter arkitekt Strandens plan øst for Kongsvinger folkeskole. Endelig, etter 27 år med diskusjoner, vedtak og endringer kunne man holde innvielsesfest i Vinger sentralskole i oktober 1956!

Etterord

Etter at kommunene Brandval, Vinger og Kongsvinger ble slått sammen i 1964 har det blitt nødvendig med flere utbygginger. Vi har fått barneskoler på Vennersberg, Langeland og i Marikollen, ungdomsskoler på Tråstad, Holt, Roverud og Austmarka. Sentralskolen er lagt ned.

-          Vil utbygging av firefelts veg Kongsvinger-Oslo, utbedret jernbane med hyppige avganger føre til ytterligere press på skoleutbyggingen?

-          Vil vi trenge en eller to store ungdomsskoler i sentrum? 

-          Bør Roveruds og Austmarkas ungdomselever knyttes til sentrum?

 

UtskriftE-post

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive