Norges første kvinnelige jurist var fra Kongsvinger

Maren Cathrine Dahl, født i Kongsvinger i 1855, var den første kvinnen som tok juridisk embetseksamen i Norge.

Foreldrene til Maren Cathrine var Jacob Nicolai Dahl og Fredrikke Blom. Moren var født i Mandal, og faren var fra Stormoen, sønn av sognepresten i Nord-Odal. Jacob Nicolai Dahl var jurist, og bodde i Kongsvinger fra 1851 til 1873. Den første tiden her var han fullmektig hos Michael Strøm Lie (far til Thomasine Lie).

I 1882 ble Universitetet i Kristiania åpnet for kvinner, og fra 1884 kunne kvinner ta embetseksamen. Maren Cathrine hadde glitrende evner og tok eksamen artium i 1885 med laud. Hun må ha hatt god støtte hjemme både for å gjøre dette og for å kunne studere videre og ta høyere utdanning senere. Men hun ble 30 år før hun fikk tatt sin eksamen.

Hun nøyde seg nemlig ikke med artium, men fortsatte med utdanning da Universitetet omsider ble åpnet for kvinner. Hun ble cand. philol. i 1886 med aller beste karakter og cand. jur i 1890 med laud.

I mellomtiden og under studietiden arbeidet hun som lærerinne ved folkeskolen i Kristiania.

Hva var det som fikk henne til å studere jus? Kanskje moren hennes hjalp henne å ta avgjørelsen? Hun kjente styrken hennes, og jus var et fag hun visste litt om. Men faren var død seks år før hun skulle begynne utdannelsen, og ingen av brødrene hadde fulgt faren og blitt jurister. Og dette med å få jobb var utrolig vanskelig, de som hadde stillinger å by på, ville absolutt ikke ha kvinner.

Da Stortinget debatterte saken om å gi kvinner stemmerett, uttalte lege og veterinær Ole Olsen Malm følgende: ”Det kreves – for deltagelse i det offentlige liv – så mye tidsbruk, så stor anstrengelse for å sette seg inn i spørsmålene og for å treffe sitt valg – så mye arbeid og så mye fysisk kraft – at ingen kvinne i lengden kan ivareta det arbeidet. Sterkt hjernearbeid forårsaker hos kvinnen ikke alene illebefinnende, men gjør henne direkte syk.” 

Så med slike holdninger var det ikke så lett å få seg en stilling.

Men retts- og samfunnsforhold var i ferd med å endre seg, sosiale omveltninger presset på. I regi av foreningen Skuld, stiftet 1885 av kvinnelige akademikere, var Maren Cathrine med på å introdusere “Fri Undervisning for Ubemidlede Kvinner”.

Francis Hagerup, også statsminister i to perioder, var en særdeles verdifull lærer for henne. I 1884 holdt han foredrag i Studentersamfundet “Om Kvindesagen”, og 1886 foredrog han Odelstingsmelding nr. 1 vedrørende adgang til å ansette kvinner i offentlige stillinger.

20. desember 1890 fikk Maren Cathrine Dahl vitnesbyrd om bestått eksamen. Året etter begynte hun å søke stillinger og skrev da i Nylænde Om kvindelige Juristers Stilling her i Landet, og om det å søke det ene sted etter det andre uten å møte annet enn avvisning. “Ja, damer i den slags stillinger – her kan De knapt gjøre Dem noget haab, men De får søge i de andre departementer.” – “Ja, – nu skal jo damer blive alt mulig, nu skal de blive embedsmænd også. Jeg finder imidlertid at det er en uting.” Søkte hun i all beskjedenhet kontorstilling på landet, fikk hun til svar av vedkommende embetsmann at “det ikke passer at have en dame på kontor på landet, da det undertiden kan blive nødvendigt at foretage reiser, hvortil de ikke anser damer skikkede”.

Så fikk hun brukt yrkesutdannelsen sin? Dessverre fikk hun ikke det. Til tross for store anstrengelser fikk hun aldri jobb som jurist, og forble folkeskolelærerinne hele sitt yrkesaktive liv. Elevene hennes var nok heldige som hadde en kunnskapsrik lærer, men hun skulle nok gjerne ha brukt sine kunnskaper på andre måter.

Noen av opplysningene er hentet fra Store norske leksikon.

UtskriftE-post

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive