Stedsnavninnsamling rundt Holt-gårdene i Kongsvinger

 

Navnenes kulturhistoriske betydning

Navn på steder og plasser er noe vi bruker hver dag, dette for å vite eller fortelle hvor vi skal geografisk. Men noe mange ikke er klar over, er at alle disse navnene har en opprinnelse og dertil en betydning i forhold til plasseringen av navnene.

I navn som Norge, Hedmark og Kongsvinger har de fleste noen form for assosiasjoner om hvor på kartet disse stedene er. F.eks. Kongsvinger er jo der hvor Glåma svinger. Ingen er vel i tvil om at dette er et stedsnavn. Men de fleste stedsnavn er av lokal karakter og blir brukt innenfor en liten omkrets av en bydel eller del av ei bygd. F.eks. teignavn blir som regel bare brukt av folk på gården.  " Mine " stedsnavn er innenfor Holts gårdsgrenser, hvor vi har gårdsnavn, naturnavn, teignavn og noen veinavn.  Disse navnene er av muntlig tradisjon og ble/blir brukt for å få fortalt hvor folk bodde, arbeidet, hvor dyra var o.s.v.

Holt  har vært som en helt vanlig gård og utviklet seg som andre gårder på Østlandet. Uheldigvis har Holt  grenset til en ekspanderende bykjerne og all innmark er nå bolig- og industriområder.

Jeg valgte Holt fordi jeg har mine røtter her og er lokalhistorisk interessert. Jeg gikk ut og intervjuet eldre folk i nærmiljøet fordi jeg forsto at navnene ville dø ut med dem. Mine antakelser var riktige, og jeg sitter igjen med en del navn som kanskje  bare er jeg har kjennskap til.

For å finne ut av navnenes kulturhistoriske betydning har jeg lest bygdebøker og stedsnavn-bøker.

Med navnenes kulturhistorie mener jeg  hvordan navnenes betydning kan fortelle oss gårdens utvikling opp gjennom årene. Jeg skal her forklare gårdens kulturhistoriske utvikling fra begynnelsen og opp til i dag ved hjelp av disse navnene.

Usammensatt naturnavn i ubestemt form er noen av de eldste gårdsnavn vi har. Disse gårdene kom i begynnelsen av jernalderen  ca.  400-300 år før vår tidsregning. Dette var pga. forverring av klimaet og at menneskene begynte å bygge seg hus. Om alle slike  gårder er så gamle, kan man ikke være sikker på, men i folkevandringstiden ca. 400-600 etter vår tidsregning forandret gårdsnavnene  på nyrydningene seg.

Holt er et slikt usammensatt naturnavn i ubestemt form entall. Navnet er et gammelnorsk ord som betyr liten skog og kan sammenliknes med det tyske Holz. Her i småskogen ryddet gårdens første mennesker seg en plass før folkevandringstida (ca. 400 –600 e.v.t) Av andre gammelnorske ord, som har tilknytning til den eldste delen av gården er Teigr, som har utviklet seg til Taiga og til i dag Taje. Taje betyr engstrimmel/slåtteng. Så har vi Rasta som kommer av g.no. Rost som betyr beitemark. I  nærområdet ved Holt har vi Nor's rasta, Lier rasta og rasta under Holt. Dette kan tyde på at  disse gårdene Nor, Lier og Holt hadde felles beitemark for dyrene sine. Navnene Taje og Rasta er trolig eldre enn 1350, fordi Holt ble liggende øde etter svartedøden og ble ikke tatt opp igjen før slutten av 1570-tallet. Da var det gammelnorske språket for det meste borte og det danske skriftspråket tok over mye av talemålet.

I de neste 150 år utvidet gården seg i takt med familieutvidelsen. Alle levde i et fellestun-/klyngetun,  fordelt på tre gårder, og nydyrking måtte til. Måten man da ryddet på var svibruk. Man hogg ned de trær som  kunne brukes og brente opp resten innenfor det området som skulle dyrkes. I asken ble det dyrket korn som f.eks. rug.  Dette ble gjort fram til omkring 1726 da svibruk ble forbudt. Stedsnavn etter svibruk finner vi igjen i navn som Brennajordet, Holtbrenna, Nordre bråtan, Søndre bråtan, Engebråten og Holtbråten. Ordet bråtebrenning bruker vi også i dag.

På midten av 1800-tallet sank kornprisene, og korndyrkinga avtok. Flera av disse plassene ble da bebygd av husmenn, mens andre gikk tilbake til skogteiger igjen. Nå ble også andre normer for styresett innført på gården som andre gårder rundt i landet. Det ble slutt på det som kalles paternalismen. Pater betyr far, så det var han som var familieoverhodet og den styrende på gården. Som følge av dette  oppløste klyngetunet seg, og husene ble flyttet fra hverandre. Nye gårdstun ble opprettet. For å skille Holtgårdene fra hverandre kom navn som Oppistuen, Veststuen/Nordstuen og Søstuen/Ærsjstuen. Den opprinnelige gården ble fortsatt hetende Holt. Ærsjstuen kommer av navnet Are stuen, som betyr den andre stua.

Pga. lave kornpriser legges gårdsdrifta om til fedrift. Rundt århundreskiftet kommer navnene på grassletter og andre slåtteplasser som Rå jordet, Snørrola tæppa, Oliviatæppa, Fjøsjordet, Nerjordet og Låvejordet. Tæppa er små grassletter, noen med navn etter eier. Innhegninger har vi i navn som Tajehavna og haget. Vi har også terrengnavn på utslåtter som rundputten, puttara og langrompa. Rundputten er en rund forhøyning. Puttara kan da kanskje være Putter/forhøyninger og daler. Hvileplass for slåttekarer er i navnet villvannhaugen som betyr hvilevang haugen. Det var  ikke bestandig nok med gras/høy til vinterfor, så man måtte benytte løv til dette. Løsletta er et sånt sted man lauvet, hentet løv.

Det har gått en gammel vei over Holt. Den ble kalt grubevægen. I bygdeboka står det at det gikk ei ferdselsåre opp Digerudlia, om Målet og til Spetalen, som i eldre tid tilhørte Sør-Odal.

Grubevægen finner man biter av i Digerudlia, Kurudlia, over Stømnerhøyden om Spetalen gruver og ned til Spetalen. Dette kan være samme veien som i ettertid har fått navnet grube-vægen fordi den gikk om gruvene. Disse gruvene var i bruk fra 1730-åra til 1877. Ellers har vi gutuer som gutua og Harrygutua. Veier i skogen har vi sæterbakkavægen og breiteigvægen.

Skogsteiger har også få forskjellige navn. Navn etter størrelse som Brei- eller smalteigen. Navn etter eiere som Julie- eller Pauliteigen. Navn etter beliggenhet som vest- eller heim-teigen som betyr teigen som ligger nærmest heimplassen. I dette tilfelle er heimplassen Oppistuen Holt

Av naturnavn er de fleste i Høltbærje. Her har vi Rognfloet, Høltmyra, Høltmyrhærsjen, som er en del av Høltmyra, og den evige sne for å nevne noen. Den evige sne er i et dalsøkk, som ligger i skyggesiden bak ei bratt bergside.

I de først 30 år av vårt århundre var de fleste husmannsplassene kjøpt opp og blitt til småbruk. Det skjedde også noen forandringer i muntlig navnebruk når det gjaldt gårdsnavn. Veststuen/Nordstuen fikk nå navnet Qvam pga. nye eiere. Dette gjaldt også for den gamle Holt gård, som nå på folkemunne ble kalt Klonteig.  

I de senere årene har nye navn kommet til. Qvamgården er blitt borte til fordel for Holt alders- og sykehjem/Bofellesskap. Oliviatæppa og Langrompa er blitt til Holtjordet og Harrygutua er en del av Tajevegen.

Som vi forstår hang navngivning nøye sammen med utnytting av terrenget og hvem som var eier av det.

I dag har det skjedd endringer i bruksmåten av Holt gårdene og navnene er på vei til å forsvinner helt eller delvis. 

  

Gårdsnavn og navn på småbruk/husmannsplasser

 K.nr.   br.nr.  Navn                          Navnforklaring

 

1          1          Holt                            g.no. Holt som betyr liten skog

                        Klonteig                     Etter Nils Klonteig eier fra 1903

2          11        Veststuen

                        Nordstuen

                        Qvam                          Etter Anna Olivia Holt g. Qvam f. 1873

3          5/10     Oppistuen

4          7          Søstuen

                        Ærsjstuen                    Ærsj=are=andre.

5          14(4)   Holt søndre                Fra Oppistuen ca. 1860         

6          2          Holtbrenna                 Brenna = svibruk

7          3          Rasta (Mellem)           g.no. Rost = beitemark

8          8          Rå                               Ro- bortrgjemt krok  

                        Elna Rå                       Etter Elna Eriksen eier av Rå fra 1922

                        Æli Rå                        Etter Eli Torsdatter f. 1763 d.1865

9          30        Nylenda Søndre         Nytt land...potetland? Fra Veststuen ca 1910

10        19        Nylenda Nordre         Fra Klonteig ca 1906

11        16        Holtbråten                  Fra Søstuen ca 1906

12                    Holtbråten                  Husm.pl. under Holt fra ca 1860

12                    Heimet                                   Kommer av smedheimet?

13        17        Engebråten                 Fra Klonteig ca. 1920

14                    Torsrudfeltet              Etter plassen Torsrud under Holt. Ryddet av Tor Nilsen                                                    ca. i 1720-åra

15                    Skomakerstua             Etter Torinius skomaker (I bygdeboka er plassen kalt                                                         Taje)

?                      Åsmoen                      (Nylenda S?)

?                      Taje                             Husm.pl. under Oppistuen ca. 1890

 

 

 Teignavn

 

K.nr.   B.nr.   Navn                          Navnforklaring

20                    Taje                             G.no. Teigr som er blitt til Taiga og idag Taje som betyr                                                     engstrimmel/slåtteeng

21                    Smalteigen

22                    Breiteigen

                        Framteigen                 Den fremste teigen

                        Heimteigen                 Teigen nærmest heime, her Oppistuen Holt

23                    Julieteigen                  Etter Julie Karoline Isaksdatter f. 1892 Oppistuen.

24                    Pauliteigen                  Etter Pauli Pettersen f. 1892 eier av Søstuen Holt

25                    O:B: Nilsenteigen       Etter Ole Nilsen eier av Holtbrenna fra 1921

26                    Kommuneteigen

27                    Vestteigen

28                    Jørgenteigen

 

 

 Jorder, grassletter, bråter, innhegninger/beiteplasser

 

K.nr.   Br.nr. Navn                                      Navnforklaring

30        5          Fjøsjordet                               Jordet bak fjøset Oppistuen

31        5          Rugjordet                               Ved Oppistuen

32        5          Låvejordet

33                    Nerjordet                                Oppistuen?

33        11        Oliviatæppa                            Etter Anna Olivia Pedersdatter Holt f. 1873 g.m.                                                              Aug. Qvam

34        8          Elnajordet                              Etter Elna Eriksen eier av Rå fra 1922

35                    Rå jordet                                Rå betyr ei ro-bortgjemt krok                                   

36                    Brennajordet                          Av svibruk

36                    Lorentzo brenna                     Etter Lorentzo Rynning eier av Holt ca. 1870

37                    Hansevælven                          Kantslått fra Klonteig til Oppistuen navn etter                                                                   Hans Haagensen Holt ? (1766-1851)

37                    Vælven                                   Ei helling ned fra Holt jordene  mot                                                                                    Holtbekken

38        11        Rundputten                            Rund forhøyning brukt som slåtteng

39        11        Langrompa                             Slåtteng

40                    Villvannshaugen                    Hvilevangshaugen-hvileplass for slåttefolk

41        5          Tæppa                                    Grasslette

42        7          Tæppa

43                    SnørrOlatæppa

44        7          Haget                                     Inngjerdet beiteplass

45                    Tajehavna

46                    Tajesletta

47        16        Haget

48                    Bråtenhavna                           ca.1920

49                    Juliebråtan                              Svibruk navn etter Julie Karoline Isaksdatter f.                                                                  1875

50                    Søndre bråtan

51                    Nordre bråtan

                        Rasta                                      G.no. rost betyr beitemark

52                    Løsletta                                  Plass hvor mann høstet løv som fòrtilskudd

 

 

Veier og stier

K.nr.   Br.nr.             Navn                          Navnforklaring

60        5                      Grubevægen               Veien om grubene, her Spetalen gruber

61                               Råvægen                    Veien til Rå

62        7                      Harrygutua

63        11                    Gutua

64        16                    Toravægen                  Alfhild Teodora Arnesen f. 1900

64        16                    Hansvægen                 Hans Arnesen f. 1874 far til Alfhild

65                               Sæterbakkavægen

 

Bygg og anlegg

 

K.nr.   Br.nr.             Navn                          Navnforklaring

70                               Kjona                          Her har det stått ei kjone-korntørke

71        5                     Naftafjøset                 Her har det stått et fjøs. Til oppbevaring av  nafta?

72        5                      Sauefjøset                   Sommerfjøs

73        5                      Kufjøset                     Sommerfjøs

74        5                      Potetkjeller'n

75        11                    Steinkjeller'n

76        1                      Klonteigdammen        Oppdemmet vann i Holtbekken som en del av et                                                               hageanlegget til Klonteig

77                               Bru                             Bru over Holtbekken

78        5                      Saga                            Sag i Holtbekken

79                               Bru                             Bru over Holtbekken

80        16                    Minda stua                 Etter Minda Mikaelsen

80        16                    Mikaelsen stua                                     ....

         

 

Naturnavn

 K.nr.   Br.nr.             Navn                          Navneforklaring

100      5                      Lund                           Liten skog av g.no Lundr (kan også være en                                                                                              hellig lund?)

101                             Høltbækken

102                             Puttara                        Av Putter(kuler) og daler?

103                             Dødsbakken               Skiutforbakke i puttara

104                             Den evige sne             Av sein snøsmelting?

105                             Høltmyrhærsjen          Del av Holtmyra

106                             Høltnabben                           

 

 

Intervjuobjekter:

 

 

Isak Holth                              Oppistuen Holt

Anne Holt                              Søstuen/Ærsjstuen Holt

Mikael Kristiansen                 Holtbråten

Sverre Sigernes                      Qvam/Nordstuen/Veststuen Holt

Antall stedsnavn.......88 stk.

Litteratur

Botolv Helleland                    Innsamling av stadnamn

Inge Særheim                         Navn som fortel om oss

Inge Særheim                         Stadnamn fortel historie (1985)

Samlagets                               Norsk stadnamnleksikon (1990)

Ola Stemshaug                       Namn i Noreg (1976)

Grøndahl                                Norske stedsnavn/stadnamn (1975)

Eyvind Lillevold                    Vinger og Eidskog bygdebok (1965)

Eyvind Lillevold                    Vinger bygdebok (1975)

 

 

 

 

Kartreferanser

Plassering av kartreferansene kan fåes ved henvendelse til Kongsvinger\Vinger historielag

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stedsnavninnsamling rundt Holtgårdene i Kongsvinger

&

Navnenes kulturhistoriske betydning

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bjørn Holtbråten  1996

Stedsnavninnsamling rundt Holtgårdene i Kongsvinger

Navnenes kulturhistoriske betydning

Navn på steder og plasser er noe vi bruker hver dag. Dette for å vite eller fortelle hvor vi skal geografisk. Men noe mange ikke er klar over er at alle disse navnene har en opprinnelse og dertil en betydning i forhold til plasseringen av navnene.

I navn som Norge, Hedmark og Kongsvinger har de fleste noen form for assosiasjoner hvor på kartet disse stedene er. F.eks. Kongsvinger er jo der hvor Glåma svinger. Ingen er vel i tvil om at dette er et stedsnavn. Men de fleste stedsnavn er av lokal karakter og blir brukt innenfor en liten omkrets av en bydel eller del av ei bygd. F.eks. teignavn blir som regel bare brukt av folk på gården.  " Mine " stedsnavn er innenfor Holts gårdsgrenser, hvor vi har gårdsnavn, naturnavn, teignavn og noen veinavn.  Disse navnene er av muntlig tradisjon og ble/blir brukt for å få fortalt hvor folk bodde, arbeidet, hvor dyra var o.s.v.

Holt  har vært som en helt vanlig gård og utviklet seg som andre gårder på østlandet. Uheldigvis har Holt  grenset til en ekspanderende bykjerne og all innmark er nå bolig og industriområder.

Jeg valgte Holt fordi jeg har mine røtter her og er lokalhistorisk interessert. Jeg gikk ut og intervjuet eldre folk i nærmiljøet fordi jeg forsto at navnene ville dø ut med dem. Mine antakelser var riktige og jeg sitter igjen med en del navn som kanskje  bare er jeg har kjennskap til.

For å finne ut av navnenes kulturhistoriske betydning har jeg lest bygdebøker og stedsnavn-bøker.

Med navnenes kulturhistorie mener jeg  hvordan navnenes betydning kan fortelle oss gårdens utvikling opp gjennom årene. Jeg skal her forklare gårdens kulturhistoriske utvikling fra begynnelsen og opp til i dag ved hjelp av disse navnene.

Usammensatt naturnavn i ubestemt form er noen av de eldste gårdsnavn vi har. Disse gårdene kom i begynnelsen av jernalderen  ca.  4-300 år før vår tidsregning. Dette var p.g.a. forverring av klimaet og menneskene begynte å bygge seg hus. Om alle slike  gårder er så gamle kan man ikke være sikker på, men i folkevandringstiden ca. 400-600 etter vår tidsregning forandret gårdsnavnene  på nyrydningene seg.

Holt er et slikt usammensatt naturnavn i ubestemt form entall. Navnet er et gammelnorsk ord som betyr liten skog og kan sammenliknes med det tyske holz. Her i småskogen ryddet gårdens første mennesker seg en plass før folkevandringstida (ca. 4 –600 e.v.t) Av andre gammelnorske ord, som har tilknytning til den eldste delen av gården er Teigr som har utviklet seg til Taiga og til i dag Taje. Taje betyr engstrimmel/slåtteng. Så har vi Rasta som kommer av g.no. Rost som betyr beitemark. I  nærområdet ved Holt har vi Nor's rasta, Lier rasta og rasta under Holt. Dette kan tyde på at  disse gårdene Nor, Lier og Holt hadde felles beitemark for dyrene sine. Navnene Taje og Rasta er trolig eldre enn 1350 fordi Holt ble liggende øde etter svartedøden og ble ikke tatt opp igjen før slutten av 1570-tallet. Da var det gammelnorske språket for det meste borte og det danske skriftspråket tok over mye av talemålet.

I de neste 150 år utvidet gården seg i takt med familieutvidelsen. Alle levde i et fellestun-/klyngetun,  fordelt på 3 gårder og nydyrking måtte til. Måten man da ryddet på var svibruk. Man hogg ned de trær som  kunne brukes og brente opp resten innenfor det området som skulle dyrkes. I asken ble det dyrket korn som f.eks. rug.  Dette ble gjort fram til omkring 1726 da svibruk ble forbudt. Stedsnavn etter svibruk  finner vi igjen i navn som Brennajordet, Holtbrenna, Nordre bråtan,Søndre bråtan, Engebråten og Holtbråten. Ordet bråtebrenning bruker vi også i dag.

På midten av 1800-tallet sank kornprisene og korndyrkinga avtok. Flera av disse plassene ble da bebygd av husmenn mens andre gikk tilbake til skogteiger igjen. Nå ble også andre normer for styresett innført på gården som andre gårder rundt i landet. Det ble slutt på det som kalles paternalismen. Pater betyr far, så det var han som var familie-overhodet og den styrende på gården. Som følge av dette  oppløste klyngetunet seg og husene ble flyttet fra hverandre. Nye gårdstun ble opprettet. For å skille Holtgårdene fra hverandre kom  navn  som Oppistuen, Veststuen/Nordstuen og Søstuen/Ærsjstuen. Den opprinnelige gården ble fortsatt hetende Holt. Ærsjstuen kommer av navnet Are stuen som betyr den andre stua.

P.g.a. lave kornpriser legges gårdsdrifta om til fedrift. Rundt århundreskiftet kommer navnene på grassletter og andre slåtteplasser som Rå jordet, Snørrola tæppa, Oliviatæppa, fjøsjordet, nerjordet og låvejordet. Tæppa er små grassletter, noen med navn etter eier. Innhegninger har vi i navn som Tajehavna og haget. Vi har også terrengnavn på utslåtter som rundputten, puttara og langrompa. Rundputten er en rund forhøyning. Puttara kan da kanskje være Putter/forhøyninger og daler. Hvileplass for slåttekarer er i navnet villvannhaugen som betyr hvilevang haugen. Det var  ikke bestandig nok med gras/høy til vinterfor, så man måtte benytte løv til dette. Løsletta er et sånt sted man lauve, hentet løv.

Det har gått en gammel vei over Holt. Den ble kalt grubevægen. I bygdeboka står det at det gikk ei ferdselsåre opp Digerudlia, om Målet og til Spetalen som i eldre tid tilhørte Sør-Odal.

Grubevægen finner man biter av i Digerudlia, Kurudlia, over Stømnerhøyden om Spetalen gruver og ned til Spetalen. Dette kan være samme veien som i ettertid har fått navnet grube-vægen fordi den gikk om gruvene. Disse gruvene var i bruk fra 1730-åra til 1877. Ellers har vi gutuer som gutua og Harrygutua. Veier i skogen har vi sæterbakkavægen og breiteigvægen.

Skogsteiger har også få forskjellige navn. Navn etter størrelse som Brei- eller smalteigen. Navn etter eiere som Julie- eller Pauliteigen. Navn etter beliggenhet som vest- eller heim-teigen som betyr teigen som ligger nærmest heimplassen. I dette tilfelle er heimplassen Oppistuen Holt

Av naturnavn er de fleste i Høltbærje. Her har vi Rognfloet, Høltmyra, Høltmyrhærsjen som er en del av Høltmyra og den evige sne for å nevne noen. Den evige sne er i et dalsøkk, som ligger i skyggesiden  bak ei bratt bergside.

I de først 30 år av vårt århundre var de fleste husmannsplassene kjøpt opp og blitt til småbruk.

Det skjedde også noen forandringer i muntlig navnbruk når det gjaldt gårdsnavn. Veststuen/

Nordstuen fikk nå navnet Qvam p.g.a. nye eiere. Dette gjaldt også for den gamle Holt gård, som nå på folkemunne ble kalt Klonteig.  

I de senere årene har nye navn kommet til. Qvamgården er blitt borte til fordel for Holt alders og sykehjem. Oliviatæppa og Langrompa er blitt til Holtjordet og Harrygutua er en del av Tajevegen.

Som vi forstår hang navngivning nøye sammen med utnytting av terrenget og hvem som var eier av det.

I dag har det skjedd endringer i bruksmåten av Holt gårdene og navnene er på vei til å forsvinner helt eller delvis.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gårdsnavn og navn på småbruk/husmannsplasser

 

K.nr.   br.nr.  Navn                          Navnforklaring

 

1          1          Holt                            g.no. Holt som betyr liten skog

                        Klonteig                     Etter Nils Klonteig eier fra 1903

2          11        Veststuen

                        Nordstuen

                        Qvam                          Etter Anna Olivia Holt g. Qvam f. 1873

3          5/10     Oppistuen

4          7          Søstuen

                        Ærsjstuen                    Ærsj=are=andre.

5          14(4)   Holt søndre                Fra Oppistuen ca. 1860         

6          2          Holtbrenna                 Brenna = svibruk

7          3          Rasta (Mellem)           g.no. Rost = beitemark

8          8          Rå                               Ro- bortrgjemt krok  

                        Elna Rå                       Etter Elna Eriksen eier av Rå fra 1922

                        Æli Rå                        Etter Eli Torsdatter f. 1763 d.1865

9          30        Nylenda Søndre         Nytt land...potetland? Fra Veststuen ca 1910

10        19        Nylenda Nordre         Fra Klonteig ca 1906

11        16        Holtbråten                  Fra Søstuen ca 1906

12                    Holtbråten                  Husm.pl. under Holt fra ca 1860

12                    Heimet                                   Kommer av smedheimet?

13        17        Engebråten                 Fra Klonteig ca. 1920

14                    Torsrudfeltet              Etter plassen Torsrud under Holt. Ryddet av Tor Nilsen                                                    ca. i 1720-åra

15                    Skomakerstua             Etter Torinius skomaker (I bygdeboka er plassen kalt                                                         Taje)

?                      Åsmoen                      (Nylenda S?)

?                      Taje                             Husm.pl. under Oppistuen ca. 1890

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Teignavn

 

K.nr.   B.nr.   Navn                          Navnforklaring

20                    Taje                             G.no. Teigr som er blitt til Taiga og idag Taje som betyr                                                     engstrimmel/slåtteeng

21                    Smalteigen

22                    Breiteigen

                        Framteigen                 Den fremste teigen

                        Heimteigen                 Teigen nærmest heime, her Oppistuen Holt

23                    Julieteigen                  Etter Julie Karoline Isaksdatter f. 1892 Oppistuen.

24                    Pauliteigen                  Etter Pauli Pettersen f. 1892 eier av Søstuen Holt

25                    O:B: Nilsenteigen       Etter Ole Nilsen eier av Holtbrenna fra 1921

26                    Kommuneteigen

27                    Vestteigen

28                    Jørgenteigen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jorder, grassletter, bråter, innhegninger/beiteplasser

 

K.nr.   Br.nr. Navn                                      Navnforklaring

30        5          Fjøsjordet                               Jordet bak fjøset Oppistuen

31        5          Rugjordet                               Ved Oppistuen

32        5          Låvejordet

33                    Nerjordet                                Oppistuen?

33        11        Oliviatæppa                            Etter Anna Olivia Pedersdatter Holt f. 1873 g.m.                                                              Aug. Qvam

34        8          Elnajordet                              Etter Elna Eriksen eier av Rå fra 1922

35                    Rå jordet                                Rå betyr ei ro-bortgjemt krok                                   

36                    Brennajordet                          Av svibruk

36                    Lorentzo brenna                     Etter Lorentzo Rynning eier av Holt ca. 1870

37                    Hansevælven                          Kantslått fra Klonteig til Oppistuen navn etter                                                                   Hans Haagensen Holt ? (1766-1851)

37                    Vælven                                   Ei helling ned fra Holt jordene  mot                                                                                    Holtbekken

38        11        Rundputten                            Rund forhøyning brukt som slåtteng

39        11        Langrompa                             Slåtteng

40                    Villvannshaugen                    Hvilevangshaugen-hvileplass for slåttefolk

41        5          Tæppa                                    Grasslette

42        7          Tæppa

43                    SnørrOlatæppa

44        7          Haget                                     Inngjerdet beiteplass

45                    Tajehavna

46                    Tajesletta

47        16        Haget

48                    Bråtenhavna                           ca.1920

49                    Juliebråtan                              Svibruk navn etter Julie Karoline Isaksdatter f.                                                                  1875

50                    Søndre bråtan

51                    Nordre bråtan

                        Rasta                                      G.no. rost betyr beitemark

52                    Løsletta                                  Plass hvor mann høstet løv som fòrtilskudd

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Veier og stier

K.nr.   Br.nr.             Navn                          Navnforklaring

60        5                      Grubevægen               Veien om grubene, her Spetalen gruber

61                               Råvægen                    Veien til Rå

62        7                      Harrygutua

63        11                    Gutua

64        16                    Toravægen                  Alfhild Teodora Arnesen f. 1900

64        16                    Hansvægen                 Hans Arnesen f. 1874 far til Alfhild

65                               Sæterbakkavægen

 

 

 

 

 

 

 

Bygg og anlegg

 

K.nr.   Br.nr.             Navn                          Navnforklaring

70                               Kjona                          Her har det stått ei kjone-korntørke

71        5                     Naftafjøset                 Her har det stått et fjøs. Til oppbevaring av                                                            nafta?

72        5                      Sauefjøset                   Sommerfjøs

73        5                      Kufjøset                     Sommerfjøs

74        5                      Potetkjeller'n

75        11                    Steinkjeller'n

76        1                      Klonteigdammen        Oppdemmet vann i Holtbekken som en del av et                                                               hageanlegget til Klonteig

77                               Bru                             Bru over Holtbekken

78        5                      Saga                            Sag i Holtbekken

79                               Bru                             Bru over Holtbekken

80        16                    Minda stua                 Etter Minda Mikaelsen

80        16                    Mikaelsen stua                                     ....

               

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Naturnavn

 

K.nr.   Br.nr.             Navn                          Navneforklaring

100      5                      Lund                           Liten skog av g.no Lundr (kan også være en                                                                                              hellig lund?)

101                             Høltbækken

102                             Puttara                        Av Putter(kuler) og daler?

103                             Dødsbakken               Skiutforbakke i puttara

104                             Den evige sne             Av sein snøsmelting?

105                             Høltmyrhærsjen          Del av Holtmyra

106                             Høltnabben                           

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Intervjuobjekter

 

 

Isak Holth                              Oppistuen Holt

Anne Holt                              Søstuen/Ærsjstuen Holt

Mikael Kristiansen                 Holtbråten

Sverre Sigernes                      Qvam/Nordstuen/Veststuen Holt

Antall stedsnavn.......88 stk.

Litteratur

Botolv Helleland                    Innsamling av stadnamn

Inge Særheim                         Navn som fortel om oss

Inge Særheim                         Stadnamn fortel historie (1985)

Samlagets                               Norsk stadnamnleksikon (1990)

Ola Stemshaug                       Namn i Noreg (1976)

Grøndahl                                Norske stedsnavn/stadnamn (1975)

Eyvind Lillevold                    Vinger og Eidskog bygdebok (1965)

Eyvind Lillevold                    Vinger bygdebok (1975)

 

 

 

 

Kartreferanser

Plassering av kartreferansene kan fåes ved henvendelse til Kongsvinger\Vinger historielag

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stedsnavninnsamling rundt Holtgårdene i Kongsvinger

&

Navnenes kulturhistoriske betydning

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bjørn Holtbråten  1996

UtskriftE-post

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive