Skole

Glimt fra skolekorpstiden

Det var i 1920 at Selskabet for Kongsvinger Bys Vel gjorde opptakten til å danne et guttemusikkorps i Kongsvinger. Byens ærverdige fedre, samlet i det like ærverdige Byens Vel, fant ut at det var en nasjonal skam og en fornedrelse for byen at man hver 17. mai måtte hente svenske janitsjarer fra Eda til opptogene gjennom byens gater. På den norskeste av alle dager måtte blåserne være norske, mente de gamle. ”En del horner blev indkjøpt” heter det i gamle annaler. Etter et mislykket forsøk på å rekruttere medlemmer fra folkeskolen, ble det tilfeldigvis Kongsvinger I. speidertropp som ble utstyrt med messinginstrumenter og dannet et guttemusikkorps. På et bilde fra 1923 kan en se speidertroppen med sine instrumenter.

Nye uniformerOrganist Adolf Gustavsen overtok som dirigent for korpset, men han kunne ikke påta seg å lære opp nye elever, og etter hvert som guttene vokste til, gikk korpset på 1930-tallet over til å bli et voksenkorps.

to skolemusikkorps

I 1948 foreslo Werner Svartberg gjennom et avisinnlegg i Glåmdalen at det burde bygges opp et guttemusikkorps i Kongsvinger. Han anga mange gode grunner for det, og fikk støtte fra andre som skrev i avisa om saken. Svartberg fikk gjennomslag for sitt forslag, og i 1949 ble Kongsvinger Skoles Guttemusikk stiftet. Bjarne Hanssen ble korpsets dirigent de første årene, men i 1959 overtok Martin Albertsen dirigentjobben. Korpset var i drift til 1965.

Men det skulle komme et skolekorps til. Foreldrelaget ved Vinger Sentralskole vedtok i 1958   å opprette et skolekorps for gutter og jenter. Dette korpset het Vinger Skolemusikkorps og hadde ved begynnelsen 35 musikanter. Den første opptreden hadde korpset i 1. mai-toget 1960. Dirigent var Gunnar Biller. Også dette korpset var i drift til 1965.

økende korpsinteresse

Etter kommunesammenslutningen i 1965 ble disse to korpsene slått sammen. Korpsinteressen var økende, for det var populært å spille i korps. Martin Albertsen fortsatte som dirigent, og han fortalte at korpset etter hvert talte 134 medlemmer med smått og stort og hadde både drillkorps og trommekorps. Albertsen sluttet som dirigent etter 20 år. Etter Albertsen overtok Øyvind Torgersen taktstokken og var dirigent i mange år.

Å spille i korps var mye mer enn å delta i 1.- og 17.mai-tog. Utenom ukentlig øvelser var det deltagelse i årlige musikkstevner i Glåmdal Musikkforbund, landsfestivaler, konkurranser, korte og lange turer i inn- og utland, deltagelse i konserter, spilling ved institusjoner og jubileer. En må huske på at det var en stor belastning for foreldrene, som alltid stilte opp og sørget for økonomien i korpset, en innsats det står respekt av.

Lydfil:
SKOLEMUSIKKEN - KRONPRINS OLAVS HONNØRMARSJ

stor musikkaktivitet i kongsvinger

Musikkinteressen i Kongsvinger sentrum var stor på 1960- og -70-tallet. Vi hadde Kongsvinger Bymusikk, Kongsvinger Skolemusikk, Ungdomskorps, Kongsvinger Orkesterforening, Kongsvinger Mannskor, Kongsvinger Damekor og Kongsvinger Blanda Kor. Foreningen Musikkens Venner skaffet også profesjonelle kunstnere til Kongsvinger. Kor og korps var i tillegg til konserter også arrangører av stevner og festivaler. I 1978 var Kongsvinger Skolemusikk teknisk arrangør av Norges Musikkorps Forbunds Jubileumsfestival som hadde et deltagerantall på 1800.

I 1984 var Skolemusikken arrangør av N.M.Fs Skolekorpsfestival i Kongsvinger kalt ”Glåmlåten -84”, med 35 deltagende korps. Dette var store og krevende arrangementer som man fikk rosende omtale for. Kongsvinger Skolemusikk var nok i 1984 på høyden musikalsk, da de fikk 1. ærespris ved den lokale Blås-84 konkurransen. Korpset besto av 115 medlemmer fordelt på seniorkorps, juniorkorps, drill og aspiranter. Korpset stilte også i nye, flotte uniformer til Skolekorpsfestivalen, ”Glåmlåten -84”. Skolekorpsinteressen var nok også på topp på denne tiden. Glåmdal Musikkforbund hadde 20 skolekorps som medlemmer i sitt distrikt. Det var også 7 amatørkorps, og samlet talte dette 1339 musikanter.
 
Kongsvinger Skolemusikk, stiftet 1965 har feiret seg selv gjennom tidene. Både 10-, 20- og 30- års jubileer er blitt behørig feiret med jubileumskonserter i  Rådhusteatret. Skolekorpset var nærmest ”fast inventar” i nærmere 50 år. Ingen 1.- eller 17. mai i Kongsvingers gater uten at korpset var på plass og spredte glede og satte farge på disse dagene!

andre fritidsaktiviteter ble konkurrenter

Imidlertid ble konkurransen fra andre fritidsaktiviteter for stor, og det ble vanskelig å rekruttere medlemmer til korpset. Det ble tungt å drive korps, ikke bare i Kongsvinger, men også i landet ellers. Skolemusikken måtte til slutt gi opp, og ble etter hvert borte. Men man må være takknemlig for alt det arbeid som er nedlagt i skolekorpsenes tjeneste. Det har vært til glede og gagn ikke bare for korpsmedlemmene selv, men også for det store publikum.

Så spørs det om ikke historien har gjentatt seg. Svenske korps finnes nå igjen i våre 17.-maitog, og det er ikke fritt for at den tanken som ”byens ærverdige fedre” hadde i 1920 også er aktuell i dag. At skolekorpstiden i Kongsvinger er slutt er bare trist. Jeg tror at alle som har spilt skolemusikken synes det samme.

 

 

 

 

 

UtskriftE-post

Kongsvinger-Vinger historielag
Aamodtgården



Utviklet i samarbeid med Inventive